Der gårsdagens pressedag var en rolig affære, har dag 2 gått i ett. Og med hallene åpnet for både forhandlere og skuelystne, var atmosfæren mildt sagt en annen. Min danske «kollega» og Basel-veteran Kristian Haagen, mente det var spesielt høyt trykk i år, og jeg kan langt på vei si meg enig. Det er lite som hinter om stagnasjon og nedgang i urindustrien, men samtidig er det verdt å understreke at dagen min utelukkende ble tilbragt i hall 1.0 – hallen der alle de veletablerte tungvekterne holder hus. Mon tro om det ikke er roligere i de andre hallene.
Første møte var med Tissot, hvor det spesielt var én nyhet jeg hadde sett frem til å håndtere med egne hender. Jeg har tidligere skrevet litt om den nye Ballade her, som på papiret leverer svært solide spesifikasjoner til en konkurransedyktig pris. Vi snakker balansefjær i silisium, ryddig design, og krans med guilloché. Modellen skuffet ikke i virkeligheten heller, selv om jeg kanskje skulle ønske Tissot hadde gjort den en smule mer kompakt.
ANNONSE
En annen gledelig overraskelse var Heritage 1948, som er retroinspirert kronograf på 39,5 mm, med en startpris på 12.995. Her snakker vi masse vintageflair for pengene, og et nesten overraskende raffinert design.
Søsterselskapet Certina hadde også flere godsaker på lager, både innenfor quartz og mekanisk. Min personlige favoritt er ikke noen revolusjon, men snarere en oppdatering av deres Podium Action Diver. Klokken har nå fått en ansiktsløftning, og blitt utstyrt med Certina sitt Powermatic 80-urverk.
For under syv tusen kroner får man et ekte ISO-sertifisert dykkerur vannresistent til 300 meter, selvtrekkende mekanisk urverk med 80 timers gangreserve, en tvers igjennom solid konstruksjon, og et tøft og forholdsvis tidløst design.
Franske Bell & Ross spiller på mange strenger i sin kolleksjon. I noens øyne kanskje litt forvirrende, men samtidig er det vanskelig å ikke finne noe man kan like. Deres F1-inspirerte BR RS17 modeller er veldig lekne og fargerike, og BR-X2 Tourbillon Micro-Rotor har en skikkelig wow-faktor.
Allikevel var det nok deres nye BR 03-92 diver, som tiltalte meg mest. Endelig har deres karakterstiske firkantede design kommet i en dykkerutgave, vannresistent til 300 meter. Stor, tøff og veldig original.
Det er alltid en fryd å besøke Longines, for merket har en herlig tendens til å slippe minst én eller to klokker som virkelig treffer riktig. Deres mer moderne klokker har jeg ikke noe spesielt forhold til, men det er når de lar seg inspirere av historiske modeller, at ting virkelig blir interessant. Blant lanseringene finner vi Heritage 1945, som er omtrent er en reproduksjon av en bestemt vintage Longines. Hvilken? Etter sigende en av Benjamin Clymer (Hodinkee) sine personlige ur.
Vinneren for meg var allikevel Avigation BigEye, som også henter inspirasjon fra merkets fortid. En klassisk og deilig pilotklokke på 41 mm, med skyhøy kvalitetsfølelse, 41 mm diameter, fravær av datovindu, og en skikkelig buet krystall. For ikke å snakke om det lett asymmetriske designet, med stor underskive kl. 3 (derav «bigeye»).
Om jeg husker rett, drives den av Longines sitt kolonnehjuls-baserte kronograf-urverk, som lages eksklusivt for Longines av søsterselskapet ETA. Når modellen dukker opp i butikkene, er det ikke usannsynlig at jeg brått blir rundt 22.000 kroner fattigere.
Jeg blir ikke helt klok på hverken TAG Heuer eller de andre LVMH-merkene om dagen. I mine øyne begynner stilretningene mellom merkene å overlappe i en urovekkende høy grad, selv om det selvsagt er mulig dette er et smart trekk fra et finansielt ståsted. Det er imidlertid viktig å fremheve at TAG fortsatt leverer en god opplevd kvalitet på klokkene, selv om jeg ikke personlig forstår alle modellen helt.
Heuer Autavia er på sin side en sånn klokke som gjør at man kan tilgi mye. Klokken, som også var et hett tema i fjor, er nå endelig klar for levering. Nye Autavia er ingen direkte reproduksjon, men føyer seg heller inn i rekken av moderniserte vintageinspirerte design. Vi snakker 42 mm diameter (inspirasjonskilden, ref. 2446, var «kun» 39 mm), datovisning, samt et kaliber Heuer 02 på innsiden. Den veiledende prisen er satt til 4.600 euro. Klokken kommer også i en spesiell Jack Heuer-utgave, med sølvfarget urskive og sorte underskiver.
Raymond Weil er nok ikke blant de mest populære merkene blant norske klokkeinteresserte. Merket satser videre på sin profil som et musikksinspirert-urmerke, og har i år lansert spesialutgaver med både Beatles, David Bowie, og gitarmerket Gibson. Egentlig ganske artig og kult, men ikke akkurat noe jeg ville dratt kortet på selv.
Freelancer Diver var en gledelig overraskelse under fjorårets messe (se mitt møte med den her), og Raymond Weil utvider nå med flere varianter. Spesielt den blå utgaven er slettes ikke verst, og med en veiledende pris på rundt 19.500 kroner, er den eller ikke galt priset. Et spennende alternativ, men det er mange om benet i dette segmentet.
Dersom man lurer på hvordan Omega har klart å bli så gode på keramiske klokker, bør man nok ta en kikk til søsterselskapet Rado. Mens Omega lager keramiske klokker, er Rado keramiske klokker, og har vært det i mange mange år.
Den særegne keramiske Ceramica-modellen, som ble fornyet i fjor (les mer om lanseringen her), kommer nå endelig i en mekanisk utgave. Det gjør klokken naturlig nok noe tykkere, men den fremstår fortsatt som temmelig minimalistisk og elegant.
Det er allikevel den nye Captain Cook som gjorde størst inntrykk på meg. Klokken er så godt som en reproduksjon av merkets historisk modell, inkludert diameteren på 37 mm. Ja, du leste riktig – «kun» 37 mm for å være mest mulig tro mot originalen. Et svært dristig trekk, som de færreste andre urmerker nok ville turt å gjøre.
ANNONSE
