Jeg synes personlig det er merkelig å beskue en urmakerbransje (ikke CFB alene) som skryter uhemmet over sine produkter,uten å si noe særlig om hvorfor det er bra. Enda mer merkeliger det at veldig få av mottagerne av disse budskapene vet noe særlig om ur, ei heller virker så interesserte i å lese seg opp?
Jeg synes det er litt rart at du som eier av tidssonen, med stadig mer fokus på journalistikk går ut å formidler klokker du selv uttaler å ikke være en fan av til et morgen-program på tv der man kan anta at de færreste vet noe særlig om dagens mekaniske klokker.
Det får meg til å tvile på om andre artikler som feks produktomtaler/tester har oppriktige argumenter.
Det blir stadig enklere å manipulere kjøpegrupper gjennom smart markedsføring, og skillet mellom betalt og fortjent omtale blir stadig vanskeligere å identifisere.
Jeg syns kritikken din faller på egen urimelighet.
1. Selvsagt skal en forhandler få lov til å skryte av produktet sitt (hvem andre skal ellers gjøre det?) – men løgn er selvsagt ikke akseptabelt. Løgn har jeg heller ikke inntrykk av at er særlig utbredt i urmakerbransjen, og blir kjapt gjennomskuet.
En stor del av klokker handler om følelser, oppfattelse av estetikk, og det immaterielle. Her finnes det strengt tatt ingen fasit, og det er ikke for mye og for langt å forvente at potensielle kunder må kunne samle inn nok datagrunnlag (fra mer enn ett merke/én forhandler) på egenhånd, til å kunne vurdere om man har lyst på noe eller ikke lyst på noe (og faktisk svi av de 25.000 kronene på en klokke). Og vil man ikke det, så vil man jo ikke. Noe ansvar må individet ha for eget liv.
Hvor mange kjøper Rolex, i troen av at det er verdens mest eksklusive og mest forseggjorte håndbygde klokke? Men da er det kanskje greit? Det du påpeker er mine øyne et ikke-problem, og langt i fra "merkelig".
2. Les igjen. Jeg sier at jeg ikke er storfan av merket generelt, men de har selvsagt klokker jeg syns er kule eller interessante. Klokkeverdenen er veldig sjelden svart/hvitt. Jeg liker El Primero 36.000, men HATER El Primero Rolling Stones. Klokkeverdenen er nyansert.
Men hva jeg har av personlig smak, er til dels helt uvesentlig. Tidssonen handler ikke om å skrive om bare ting jeg personlig syns er dritkult (selv om det jo også er et innslag av dette). Selv om jeg ikke personlig har lyst til å kjøpe en Panerai 312, klarer jeg godt å se gode argumenter for nøyaktig hvorfor andre kan ha lyst på en. Og skillet mellom "jeg syns / jeg har lyst på", og "jeg vil tro at enkelte vil synes at / mange tiltrekkes nok av" fremkommer jo i klartekst.
Generelt skriver jeg om ting som:
- Jeg syns er personlig interessant.
- Jeg tror leserne vil finne interessant.
- Noe nytt og spennende.
- Noe hvor leseren lærer noe.
- Noe som er spektakulært dårlig/negativt.
Felles for alle mine aktiviteter er at jeg alltid skriver ting jeg står inne for. Det er helt fullstendig uavhengig av om noe er skrevet på personlig initiativ – eller en sjelden gang sponset og merket. Løgn og manipulasjon er ikke et game jeg er interessert i å delta i.
På den ene siden etterlyser du min oppriktige vurdering (noe jeg alltid leverer).
På den andre siden sier du indirekte at det eksisterer en slags "fasit" på nøyaktig hva min oppriktige vurdering er – hva som er fortjent eller ufortjent omtale.
Jeg syns innlegget ditt både er skivebom og langt på vei spekulativt.
Det triste er imidlertid at de fleste kritikerne av CFB trolig aldri har tatt på en med egne hender. Aldri lest seg opp på historien bak merket. Aldri har lest seg opp på produksjonen og manufakturet. Aldri sjekket kvaliteten, eller målt denne opp mot ur i samme prisklasse.
Ei heller aldri har studert eller rettet et kritisk og undersøkende blikk mot mer mainstream merker, som i motsetning til CFB har blitt automatisk "whitelistet"...
kanskje lettest å få best mulig informasjon derifra?
