Mulig den labre interessen er fordi Festina er den offisielle klokkesponsoren til Touren?
Det flommer jo ikke akkurat over av Festinaklokker her inne.
Leste nettopp at vi i år kan følge rytterne enda tettere. De har plassert sensorer på syklene som sender live telemetri-data på f.eks. individuell fart, nøyaktig plassering i feltet, puls osv... Håper den offisielle franske tv-kringkasteren velger å få opp disse dataene ofte.
Mer om dette kan leses her:
http://www.procycling.no/na-kan-du-folge-kristoff-pa-naert-hold/
Noen av dere som har noen gode Tour-historier å dele?
Jeg kan fortelle en episode jeg og en kompis hadde i 2008:
Vi bråbestemte oss å ta fly til Nice, ordne leiebil for å følge touren i 3 dager. Vi tok med oss telt, soveposer, primus og flagg. Vi skulle først følge etappe 16. Cuneo (ITA) til Jausiers (FRA). Fant ut at Col de La Bonnette (2802 moh) var et fint sted.
Kjørte seint på kvelden før etappen skulle gå opp mot Bonnette. Der ble fjellet stengt langt nede av lokalt politi og vi måtte overnatte i veikanten. Det gikk fint det, men uten liggeunderlag er asfalt ganske hardt å sove på selv med sovepose.
Kl 06 neste morgen åpnet fjellet, og vi kunne begynne klatringen med bil. Vi var ikke alene akkurat, og brukte ca. 4 timer opp til dit vi skulle (ca. 10 km).
Jada, så stod vi der oppe da. Nydelig vær, varmt og uten solfaktor. Timene gikk...
Vi hadde med oss sykler, så vi kunne se oss rundt på fjellet mens vi ventet. Det var beregnet at det var ca. 150.000 mennesker på dette fjellet denne dagen, så stemningen var på topp!
Ca. kl 13.30 kom caravanen (ca. 150 morsomt dekorerte bilen som deler ut reklameartikler). Problemet var bare at Col de La Bonnette er nasjonalpark, og det var forbudt å kaste ut reklamerartikler. Bummer...
Vi begynte på dette tidspunktet å bli ganske solbrente og sultne. Vi spiste godt, men igjen så fikk vi et problem... Det finnes ikke en busk på denne høyden vi var på, og med 150.000 tilskuere er det ikke bare å brette ned buksa og gjøre sitt fornødne. Det var bare å klemme igjen bakluka.
Nå var vi solbrente og hadde toalettkrise. Dobbel-bummer...
Etter en stund kom Dag Otto Lauritzen forbi og slo av en prat. Hyggelig herremann som alltid er superengasjert.
Så ca. kl. 15.30 hørte vi helikoptrene komme og enda flere biler og motorsykler. Vi ble fortalt at det til enhver tid er 1500 biler/motorsykler i løypa.
Joda, så kom rytterne. Noen i brudd, de bak tok det rolig. Du verden for en fart de gutta hadde i ca. 8% stigning. Maskiner!
Det tok ca. 20 min før alle rytterne var forbi.
Så var det bare å kaste seg i bilen og sette nesa videre mot neste etappe. Vi var ikke alene om dette, og fant ut etter stillestående kø på 2802 moh at vi trengte do, after-sun og en seng!
Vi ga blanke i neste etappe, og ringte febrilsk etter hotellrom i Nice/Monaco. Joda, vi fikk tilslag på et rom i Nice. Vi snudde nesa i motgående trafikk og kjørte ned mot Nice igjen. Enda mer dritatrengt og enda mer solbrent. Ikke hadde vi mat igjen heller.
Kl. 22.30 var vi på hotellrommet. Du verden, jeg har aldri satt så stor pris på et toalettbesøk og after-sun som den gangen!
Historien endte med at vi ble i Nice/Monaco og så på fine biler og båter til vi reiste hjem 2 dager senere. Tour de France fikk vi med oss på tv allikevel.
Vi lærte at skal man besøke Touren, så bør man planlegge litt mer. Lei helst en bobil...
