Seiko reintroduserer 6105-8110 fra 70-tallet – men hvor nøyaktig er den egentlig?
I 1969 kom Seikos tredje skikkelige dykkerklokke: 6105-8110/9. Den hadde en en flunkende ny assymentrisk kasse – en slags refleksjon av tiden den var skapt i. Blant samlere har den fått tilnavnet «Captain Willard», fra den fiksjonelle amerikanske soldaten i Vietnam-krigsfilmen «Apocalypse Now» (1979). Undertegnedes elskovsbrev til 6105 kan du for øvrig lese her.
På årets Basel-messe ble denne modellen reintrodusert, nå under Prospex-serien ved navnet SLA033J1 (sjarmerende – som alltid fra Seiko). Det er imidlertid ikke Martin Sheens karakter «Willard» som hylles med denne nyheten – hvilket kanskje er like greit. I stedet har de bygget salgshistorien rundt den japanske eventyreren Naomi Uemura og hans strabasiøse 18 måneder lange soloreise over Arktis, hvor han naturligvis hadde utstyrt håndleddet med en 6105.
På håndleddet har de to ett nokså likt uttrykk – naturlig nok. Kassen på 44 mm bærer mindre enn den skulle tilsi, men vil nok muligens oppfattes som noe stor for de med mindre håndledd. Dog hjelper det at hornene er integrert i den romslige kassen. Attpåtil er SLAen – ifølge Seiko selv – pittelitt større enn utgaven fra 70-tallet. Personlig hadde jeg vanskeligheter med å virkelig se dette. Nyheten har også samme polering som originalen, med sirkulær finisj på topp og helpolerte sider.
Silikonremmen SLA033J1 leveres på er en tolkning av én av de tre forskjellige remmene originalen kom med. Den moderne utgaven med vaffelmønster er myk, men har en tendens til å samle en del støv i likhet med andre remmer i Prospex-serien (spesielt SRP-referansene). Urskiven opprettholder estetikken, med sort matt bakgrunn og selvlysende indekser innrammet i polert stål. Om vi går litt mer i dybden (noe vi liker) oppdages derimot noen subtile forskjeller. Seiko-logoen er nå trykt med hvit skrift i stedet for den gamle påførte polerte logoen i stål. «Automatic»-stemplet opprettholdes under logoen, men det står nå «Diver’s 200 m» ovenfor kl. 6, da i stedet for «Water 150 m Resist» (på de tidligste utgavene av 6105 er det «proof»). 50 meter ekstra nedover i havdypet takker vi jo ikke nei til. Videre er det luminiserende materialet noe grønnere i normalt lys på nyheten.
ANNONSE
Viserne fremstår identiske til 6105 og har fortsatt den karakteristiske røde prikken på sekundviseren (noter at orignalen på bildene har mistet denne). Bezel er også utformet på en måte som er tro mot inspirasjonen, dog muligens hakket høyere. Insert virker også å være noe mer glansfull. Noter dog at vi nå sammenligner den med et nesten 50 år gammelt ur.
Relanseringen bygger noe mer i høyden en originalen. Ved nærmere øyesyn kan en også notere seg at den høyre og venstre delen av kronebeskytteren er noe tykkere på SLA033J1 versus originalen. Bakgrunnen for dette er uviss, men muligens gjort for å kunne opprettholde integriteten til de ytterste delen av kassen med tanke på de drillede hornene.
Ovennevnte bringer oss inn på en interessant modifikasjon gjort av Seiko: Drillede horn. Dette hadde ikke originalen. Dog er dette karakteristisk for Prospex-serien slik den står i dag, som sikkert er derfor japanerne har valgt å gjøre det slik. Det er praktisk, men kun noe Seiko finner på å gjøre. De fleste andre merker ville nok gjort det omvendte på en relansering.
Naturlig nok har SLA033J1 ett nytt selvopptrekkende urverk: 8L35 med 50 timers gangreserve. Dette er samme kaliberet som finnes i SLA017J1 (62MAS re-edition) og Marinemaster 300. 8L35 er en solid Seiko-skapning og er det samme du finner som baseverk i flere Grand Seiko-modeller. Forøvrig er SLA033J1 også produset ved samme fabrikk som sistnevnte: Shizukuishi Watch Studio i Morioka.
Et annet komponent som gjorde at 6105-8110 skilte seg ut i sin tid var kronen, som kunne låses med å trykke inn og skru den «fremover» til ett hakk, hvis funksjon var å holde den på plass. Denne løsningen ble ikke beholdt i fremtidige modeller, og er heller ikke tilbake i moderne form i relanseringen. SLAen har den sedvanlige skrukronen. Den lasergraverte pilen på kronen peker derfor i motsatt retning for låsing («LOCK») enn på originalen.
Summa summarum kan vi si at Seiko har gjort en solid jobb på denne relanseringen – noe vi egentlig forventet med tanke på hvilken slager nye 62MAS endte opp som. SLA033J1 er utvilsomt en solid klokke, med en minst like solid bakgrunnshistorie, toppet av et «smashing» utseende. Likevel må det nevnes at nyheten fremstår som hakket mer forseggjort enn originalen. Det eneste aberet ved «Willard Jr.» er prisen, som vil ligge på rundt 40.000 kroner (originalen kostet i sin tid 95 USD). Ei heller trenger dette uret å være i et begrenset opplag – spør du meg.
Spør du undertegnede – igjen – tenker jeg at den beste hyllesten til en legendarisk modell er å holde den i kontinuerlig produksjon, nettopp med den oprinnelige grunnleggende bruks- og designfilosofien som ledestjerne (slik som Rolex har gjort med Submariner). Det er herlig å avslutte en artikkel om Seiko med Rolex. Eller ikke… La oss fikse det: Om du er lysten på å lese mer om Seiko SLA033J1, sjekk ut Seikos egen modellside her.
Seiko Prospex SLA033J1 forventes å bli tilgjengelig fra juli 2019, og etter sigende skal 30 eksemplarer ha blitt tildelt Norge/Sverige. Dette blir nok en sjelden fugl.
- Modell: Seiko Prospex The 1970 Diver’s Re-creation Limited Edition ref. SLA033J1.
- Det ytre: Kasse i stål – 44 mm i diameter – safirglass foran – sort tallskive med selvlysende markører – vannresistent til 200 meter – sort silikonrem.
- Det indre: Seiko kaliber 8L35, egenprodusert – selvopptrekkende – 50 timers gangreserve – 28.800 vph – timer, minutter, sekunder og dato.
- Pris: Rundt 40.000 kroner. Begrenset opplag på 2.500 eksemplarer.
ANNONSE
