Bare ved å kikke på spesifikasjonene til Neo 1Z (veilledende pris kr. 6990,-), får man inntrykk av at denne modellen er noe utenom det vanlige. Allerede ved første øyekast blir mistanken bekreftet: Med sin slanke helpolerte stålkasse, buede plexiglass og 36 mm diameter, minner uret mer om en overlevende fra 50-årene snarere enn en klokkemodell som ble unnfanget på denne siden av tusenårsskiftet. Man skal være forsiktig med å trekke forhastede slutninger, men dette er trolig oppskriften på en «entusiastklokke» snarere enn noe som appellerer til den alminnelige mannen i gaten.
Vintage med en moderne tvist
Heller ikke for Neo 1Z mangler det på valgmuligheter, og modellen kan leveres med sølv- , elfenbenshvit-, antrasittgrå- eller blå sunburst urskive. Sistnevnte overrasket positivt med sitt originale ytre, og det røde datovinduet plassert kl. 6 tilfører klokken det lille ekstra.
Den todelte kassen sender tankene nok en gang tilbake til 50-tallet, og uten et tradisjonelt bezel er rammen rundt den buede plexikrystallen svært smal. I kombinasjon med korte og smale horn, medfører dette at fronten domineres av buet krystall og skive – veldig tøft!
ANNONSE
Tidsvisningen er så og si identisk med Pangaea 1Z og Perigraph. Igjen – det krever litt tilvenning, men er langt i fra noen umulig oppgave. Den karakteristiske hvite viseren og de matchende hvite tallene og tidsmarkørene kan imidlertid sies å gi en noe bedre lesbarhet mot den mørkeblå urskiven.
Undertegnede fryktet at klokken skulle føles noe liten på hånden – en frykt som raskt ble omgjort til mild ambivalens. Faktum er at klokken har (relativt til sine målte 36 mm) en god tilstedeværelse på håndleddet, samt at den i dag beskjedne størrelsen er et hyggelig nikk til en tid hvor klokker bare var klokker – ikke accessories for påfugler og show-offs. På den andre siden ville neppe 2-3 mm forringet denne vintagefølelsen, og trolig ville det også gjort klokken aktuell for et noe bredere publikum.
Arbeidshest
I motsetning til sine storebrødre har har Neo 1Z et ordinært baklokk uten innfelt glass. Inspirasjonen tatt i betraktning er dette meget tidsriktig, og manglende innsyn på klokkens ETA 2824-2 eller Sellita SW 200-1 føles ikke som noe stort tap.
Som nevnt tidligere er dette velprøvde arbeidshester det står stor respekt av – men de er ikke vinnerne av noen skjønnhetskonkurranse. At disse velkjente urverkene har en gangreserve på omkring 38 timer og en balanse som oscillerer med 28.800 BPH, bør heller ikke komme som noen overraskelse.
En gledelig overraskelse
Hva som derimot overrasker, er at den påmonterte klokkeremmen. Den oppvakte leser har trolig registrert anmelders misnøye med de medfølgende remmene til Perigraph og Pangaea, og det er derfor hyggelig at den blå skinnremmen på Neo 1Z oppleves som adskillig mykere og langt mindre billig.
Spennen har det samme designet (dog noe nedskalert) som de andre testede MeisterSinger-modellene, men for den vintageinspirerte Neo 1Z er ikke en foldespenne noe savn.
Vintagealibi
Tre modeller senere har MeisterSinger vist stor bredde, til tross for én – bokstavelig talt –
fellesnevner. Neo 1Z er produsentens vintagealibi, og gjør det på en riktig så god måte. Det overrasker ikke om modellen har en noe polariserende virkning – enten forstår man den, eller så liker man den ikke.
Nok en gang er det vanskelig å peke på noen direkte konkurrenter, men de mest nærliggende alternativene i denne prisklassen er kanskje å gå autentisk vintage. Går man for sistnevnte går man imidlertid glipp av det unike én-viser-designet og potensiel en god dose sjarm.
Takk til MeisterSingers norske distributør, Ryantech AS, for utlån av ur.
ANNONSE