Omega De Ville Trésor

En moderne tolkning av det ultraklassiske armbåndsuret.

De Ville og Trésor høster kanskje ikke samme status i Omega-kolleksjonen som de mer kjente familiene, men Trésor har vært med i katalogene til Omega helt siden 1949. I fjor vår ble de hittil nyeste varianter av De Ville Trésor 40 mm presentert, først som en utgave i begrenset antall for å feire 125-årsjubileet til Omega og senere som normale hyllevarianter. Nyhetene druknet nok litt i mengden, blant annet på grunn av det store fokuset på Apollo 11 og relanseringen av caliber 321, samtidig som modellserien heller ikke normalt er den som høster mest oppmerksomhet.

En annen årsak til at disse ikke har vekket stor oppmerksomhet er nok fordi de visuelt kun er en forsiktig evolusjon fra tidligere modeller. Den største endringen har skjedd på innsiden og modellene kommer nå med et enda mer kapabelt urverk enn før.

Kolleksjonen spenner over seks ulike varianter i skrivende stund. Dette inkluderer totalt fire varianter i rustfritt stål, som kommer med hvit eller rutet blå skive, og med bezelring med eller uten diamanter. Ytterligere to varianter er tilgjengelig i edelt metall, da i roségull med grå emaljeskive og i gult gull med hvit emaljeskive. For denne omtalen var det stålvarianten med hvit skive som var gjort tilgjengelig.

Klassiske detaljer

De Ville Trésor 40 mm er på mange måter den ultraklassiske «tre-hånderen» med datovisning. Ved første øyekast er det ytre enkelt og minimalistisk, men den lett konkave skiven og safirglasset er med å gi en ekstra dimensjon som lett faller bort på bilder. Det samme gjelder de polerte timemarkørene som også gir mye lysspill og en relativt god lesbarhet også i svakt lys. Dette er detaljer som tydeliggjør litt av kvalitetsforskjellen om man sammenligner med billigere alternativer på markedet.

ANNONSE

Linjene på urkassen føles helt riktige. Det samme gjelder bærekomforten som oppleves upåklagelig med lav vekt og en lavtbyggende klokke som sklir under skjortemansjetten uten problemer. En enkel spenne sikrer den sorte lærremmen rundt håndleddet. Omega har valgt å polere hele kassen, og også dette føles korrekt og elegant.

Det er innsiden som teller?

Urverket er Omegas eget kaliber 8910 som er et «Co-Axial»-verk med Master Chronometer-sertifisering fra METAS. Som sine nære slektninger er det helt i toppklasse hva angår serieproduserte verk. Finisjering er godt utført (og erketypisk Omega), men alt i alt litt industriell. Siden urverket ikke har rotor åpnes det opp for litt mer innsyn. Dermed er resultatet estetisk vakrere enn på de automatiske variantene.

Omega har valgt sorte skruer som matcher det sorte balansehjulet, hvor en balansefjær i silisium er med å sikre de svært gode antimagnetiske egenskapene. Erfaringsmessig vet vi også at Omegas moderne urverk har solide egenskaper mot det meste av andre ytre påvirkninger. Urverket som sitter i gullvariantene er teknisk identisk, men har fått en balansebro i det edle metallet og derfor også et eget navn – kaliber 8929.

Over perioden jeg hadde denne klokken var da også nøyaktigheten ganske upåklagelig og opptrekket føles jevnt og fint, med ganske godt grep på kronen.

Avsluttende tanker

Omega gjør voldsomt mye riktig med denne lanseringen – i det minste i denne kategorien av armbåndsur. Jeg har vanskelig for å sette fingeren på noe som burde vært gjort annerledes, men finner meg selv i å lure litt på hvordan klokken vil tas i mot i dagens marked og hvor den skal finne sine kunder.

Å plassere denne i en bastant bås er egentlig litt vanskelig. Det minimalistiske designet på både kasse og skive trekker dette mot en klokke for de penere anledninger. Det samme gjør egentlig urverket som må trekkes manuelt. En dressklokke i sin reneste form er dette imidlertid ikke, i det minste om vi skal være helt puristiske (og litt vanskelige). Dette «ødelegges» av datovinduet og trekker klokken nærmere en hverdagsklokke enn noe som bare skal ha en misjon i høytidelig sammenheng. Nå er det jo selvsagt mange som bruker dress som arbeidsantrekk til hverdags, og det er kanskje her klokken må finne sin nisje? Det andre alternativet jeg ser for meg er godt voksne menn som liker det enkle vintage-designet, men ønsker en teknisk moderne klokke som tåler hverdagslige utfordringer.

For de fleste andre tror jeg imidlertid at konkurrenter, både fra egen kolleksjon og fra andre merker, vil gjøre at denne vil få det vanskelig med å nå helt opp. Til det mangler den litt for mye x-faktor, og med det jeg opplever som en relativt høy utsalgspris begynner man å måtte sparke ball med noen seriøse utfordrere. Her tror jeg det er produsenter som ikke leverer like solide egenskaper på papiret, men som likevel oppleves mer spennende horologisk som vil bli sterke utfordrere. Jeg tror Omega vil oppleve at både etablerte sveitsere, som Jaeger-LeCoultre, og utfordrere som Grand Seiko kommer til å konkurrere om kunder i samme segment.

Dersom designet taler til deg får du imidlertid en kvalitetsmessig svært solid og kompetent klokke i disse nyeste utgavene av De Ville Trésor. Og blir den hvite skiven kjedelig kan kanskje de andre skivevarianter i familien være gode alternativer?

Fakta og pris

Modell: Omega De Ville Trésor Co-Axial Master Chronometer
Modellnummer: 435.13.40.21.02.001
Dimensjoner: 40 x 10,1 millimeter
Materiale: Rustfritt stål
Vannresistens: 3 bar (30 m)

Urverk: Omega 8910
Type: Mekanisk, manuelt opptrekkbart
Funksjoner: Timer, minutter, sekunder; dato
Frekvens: 25.200 vph
Gangreserve: 72 timer

Rem: Sort lærrem

Veiledende pris: 63.000 norske kroner / 146.000 norske kroner (roségull)

Mer informasjon er tilgjengelig på omegawatches.com.

ANNONSE