For første gang blir et auksjonshus representert på Baselworld, men er gladnyheten egentlig et sykdomstegn?
Interessen for vintage har de seneste årene vært stigende både hjemme og internasjonalt. Sammen med et voksende annenhåndsmarked har både profesjonelle aktører, bruktbutikker og auksjonshus forsøkt å sikre seg sin del av den voksende kaken. La oss heller ikke glemme klokkemerkene og selskapene selv, som Richemonts oppkjøp av Watchfinder og Audemars Piguets «pre-owned»-program. Fra å være en litt sær nisje for spesielt interesserte, har annenhåndsmarkedet vokst seg til å bli en mer tilgjengelig arena med høy økonomisk verdi.
Selv om auksjonshusene har solgt sjeldne klokker i mange tiår, fikk nok mange for alvor øynene opp for fenomenet da Paul Newmans egen Rolex «Paul Newman» Daytona gikk under hammeren i oktober 2017 – til en pris som gjorde den til verdens dyreste armbåndsur. En begivenhet som i amerikansk tabloidpresse gjerne omtales som «the sale that sparked the vintage boom».
I en pressemelding sendt ut tirsdag 11. februar annonseres det at Phillips in Association with Bacs & Russo vil innta messegulvet på årets Baselworld. Det er samme selskap som organiserte nettopp salget av nevnte Daytona med den velkjente Aurel Bacs som auksjonarius. For første gang slipper den tradisjonsrike messen til en aktør som fokuserer fullt og helt på brukte klokker. Til Baselworld vil Phillips ta med seg både klokker fra vårens auksjoner, men også spesielt utlånte armbåndsur fra noen av verdens største samlere.
Et sykdomstegn?
Et auksjonshus på en klokkemesse kan bli et interessant tilskudd som vil vekke interesse og nysgjerrighet hos mange besøkende – undertegnede inkludert. Det jeg likevel ikke kan unngå å legge merke til, er at nykommeren får plass i selve hovedhallen (Hall 1.0), og dermed er plassert i messegulvets indrefilet. Forøvrig debuterer også Dolce & Gabbana i den storslagne Hall 1.0 i år, til mildt sagt blandet entusiasme fra klokkeverdenen. Dette vitner om at den tidligere fullpakkede grunnetasjen nå har masse tilgjengelig plass. Plass som mange selskaper har traktet etter og ment seg fortjent til, herunder virkelig seriøse aktører som Seiko og Grand Seiko. Plass de ikke ble tilbudt i fjor da Swatch Group trakk seg ut – begrunnelser gode eller ei.
ANNONSE
Med Swatch Group og Breitling ute har det utvilsomt åpnet seg muligheter i hovedhallen, og når man nå samme dag får vite at Bulgari trekker seg fra årets show, er det ikke rart at man begynner å få mer plass. Det er imidlertid ingen gladnyhet for Baselworld, men heller et virkelig sykdomstegn. Et sykdomstegn i ordets rette forstand ettersom corona-viruset er oppgitt som en noenlunde offisiell årsak for avgjørelsen fra Bulgari selv. Forøvrig har både Swatch Group og Seiko / Grand Seiko kansellert sine begivenheter med epidemien som oppgitt årsak. Viruset virker derfor å henge som en skygge med hittil litt usikre konsekvenser over arrangementet – som om det ikke sliter nok i motbakke allerede.
Bulgari har ikke et enormt fotfeste i norske klokkekretser, men har imponert med sin haute horlogerie de senere årene. Glem imidlertid ikke at de også er en svært viktig aktør på smykke- og juvelér-siden. Og selv om vi klokkenerder egentlig ikke bryr oss en døyt om etasjene med juveler og edelstener, kan jeg love deg at arrangementskomiteen gjør det. For Bulgari er blant de virkelig store – såvidt meg bekjent det største selskapet i omsetning av alle LVMH-merkene på Baselworld. Det gjør tapet av Bulgari ekstra merkbart, for Baselworld har fridd voldsomt også til smykkeindustrien for å finne grunnlag for overlevelse.
Heldigvis har resterende merker i LVMH (Zenith, TAG Heuer og Hublot) valgt å møte opp. Bulgari på sin side åpner opp for deltakelse fra og med neste år igjen, men det er enda litt i det blå og vil nok avhenge litt av erfaringer de gjør seg med egne «road shows» i år.
Veien videre
Rolex (inkludert Tudor) og Patek Philippe har stått tilsynelatende svært stødige i sin støtte til Baselworld og messens lovnad om store moderniseringer for 2020 og årene videre. Så lenge støtten fortsetter, er det nok «liv laga» for å arrangere klokkemesse – i en eller annen form. Tiden da alle messehallene var fylte til randen virker imidlertid å være forbi.
Til tross for massive forfall gleder jeg meg til årets arrangement, som enda byr på masse klokkesnacks fra masse flotte produsenter – og nå altså også et auksjonshus. Likevel kan jeg ikke unngå å tolke nesten alle forsøk på gladnyheter og positive pressemeldinger som desperate forsøk på å berge et synkende skip.
Mer på de offisielle nettsidene til Baselworld.
ANNONSE
