Bli med oss på en høytflyvende dag med Fortis i Grenchen.
– Vi har en eske her et sted, full av klokker som har alle tenkelige og utenkelige design. Masse rare greier som Fortis har designet opp gjennom tidene, forklarer Jupp Philipp, mens han svirrer rundt og leter.
Tanken om et entusiastisk barn i en godtebutikk slår meg et lite øyeblikk. Vi befinner oss på loftet i Fortis’ ærverdige hovedbygning, hvor kombinasjonen av skråtak, et salig rot og dårlig belysning påvirker mulighetene for å gjøre enkle funn. Jupp viser seg imidlertid å ha et visst system i rotet, for snart kommer han trekkende med en eske full av rariteter fra selskapets lange og tidvis brokete historie.
Faktisk fungerer hele loftet som en liten tidsmaskin, med rariteter stablet litt hulter til bulter. En kosmonaut-brukt hanske her, en eske tallskiver der og noen gamle trykktestere inntil en vegg.
Tidssonen har tatt turen til Grenchen og den strålende blide – og forfriskende uformelle – sjefen for Fortis har satt av generøst med tid for å vise oss rundt. Her er det lite som holdes bak lukkede dører, og turen starter bokstavelig talt på toppen – som forklarer hvorfor vi befinner oss i loftsetasjen.
ANNONSE
Sightseeing på loftet gjør det er åpenbart fra første stund at Jupp ikke forsøker å skape et romantisert bilde av klokkemerket han nå eier. Dette er først og fremst et lager – hvor ingen i dagens selskap har skaffet seg hundre prosent oversikt enda.
Eierskapet til Philipp er nemlig av relativt ny dato. I 2018 overtok den mangeårige Fortis-tilhengeren et merke med delvis brukket rygg, som bar preg av at ingen virkelig hadde forvaltet det over 100 år gamle merket på måten det fortjente.
Hør mer om oppkjøpet: Sexbutikk, bowlinghall eller klokkefabrikk – hva ville du kjøpt? Med Jupp Philipp, CEO i Fortis
#WeNeedMoreSpace
– Her er museet, sier Jupp lattermildt.
Vi har beveget oss på andre siden av trappeoppgangen, til et nyoppusset lokale på vel 100 kvadratmeter, fullstendig ribbet for noe som helst som hinter om et museum. Et konferansebord, seks stoler og en TV utgjør den totale inventarlisten.
– Vi er ikke helt i mål enda, som dere kanskje ser. Vi har brukt lang tid på å pusse opp stort sett alt innvendig i bygningen siden jeg overtok. Å kjøpe bygget var egentlig ikke så kostbart, men å sette det i god stand tror jeg har kostet mer enn det ville kostet å bygge det på nytt, humrer Jupp.
Med lite og ingenting å se i museet, beveger vi oss nedover i etasjene, gjennom en trappeoppgang som nærmest er tapetsert med bilderammer. Gamle reklamer, bilder og utklipp, viser et selskap som sitter på en svært innholdsrik historie.
Kjente fjes som Rolling Stones, Jackie Chan og Whitney Houston er blant de mange som er avbildet med en Fortis på armen. Historier Jupp innrømmer at selskapet aldri har vært flink nok til å formidle, i skarp kontrast med en bransje hvor det er helt normalt å koke suppe på selv den minste spiker.
En etasje ned finner vi to separate kontorlandskap, hvor det ene er nyoppusset og kan skilte med både et knippe ansatte, en fancy kaffemaskin og julekaker bakt av Jupps kone, mens det andre ikke virker å være i daglig bruk. Det betyr imidlertid ikke at fløyen er uten interessant innhold.
I et av de ubrukte avlukkene finner vi nemlig ytterligere stabler med bilderammer, og Jupp holder opp det smått ikoniske bildet av selskapets Official Cosmonauts Chronograph som flyter i verdensrommet.
– Dette skal selvsagt opp på veggen i trappeoppgangen, sammen med mye av det andre som står her. Vi er bare ikke kommet helt i mål etter den store oppussingen, forklarer Jupp.
Plakaten bak, med påskriften «We are not in Basel – #WeNeedMoreSpace» understreker hvilket fokus det Grenchen-baserte selskapet har hatt på ulike prosjekter innen romfart og utforsking av verdensrommet, gjennom mange tiår. Herunder har det tidligere partnerskapet med Roskosmos i over 25 år vært med å bringe klokkene deres til romstasjonen MIR, hvor de har bevist sin robusthet til det fulle.
Videre innover i kontorlandskapet finner Jupp frem til et skap med et titalls esker. Merkelappene avslører at innholdet også her er en liten reise tilbake i tid, med både Art Editions, Rolf Sachs-samarbeidsprosjekter og øvrige spesialutgaver.
Romsterende i eskene finner vi en rekke morsomme og spesielle lanseringer, hvor spesielt Fortis 2Pi var et kjært gjensyn for redaktør Haraldsen, som i 2015 trakk den frem som en av sine favoritter fra Baselworld samme år. Uvanlig, eksentrisk og lekent på en måte som skiller seg ut i mengden er det definitivt.
Det samme kan også sies om den oppsiktsvekkende Fortis x Volkswagen Design, som kunne friste med åpenbare utfordringer om du ønsket å bytte den helintegrerte remmen.
«Space tested»
– Om du ønsker å kjøpe dressklokke, får du kjøpe den fra et annet firma, sier Jupp uten å nøle.
Selv om kun 3 av de totalt 5 produktfamiliene som skal utgjøre kolleksjonen fremover har blitt lansert eller oppdatert, har sjefen ingen planer om å la klokker for pyntede anledninger være en del av veien fremover.
Stratoliner, Marinemaster, Flieger – her er det verktøyklokker som får det fulle fokuset, og det er åpenbart at Jupp ikke tar noen snarveier når det gjelder å levere klokker som tåler mengder med juling. «Tool Watch – Redefined», som selskapet selv sier.
For å sette handling bak ord har Fortis også hatt tett kontakt med Esrange Space Center og Swedish Space Corporation (SSC) utenfor Kiruna de siste par årene.
Ved hjelp av samarbeidspartnerne har de gjennomført spesifikk testing av kronografurverket «Werk 17», som er spesiallaget av La Joux-Perret for Fortis. Dette ble gjort ved å feste et knippe eksemplarer på en spesiallaget gondol som hang under en heliumballong, som deretter tok turen opp i stratosfæren.
Her ble urverkene utsatt for ekstreme temperaturforskjeller, mikrogravitasjon og vinder på 250 km/t, før de returnerte til jorden. Ved kontrollen etterpå tikket de alle fortsatt innenfor COSC.
Nylig tok Jupp på nytt turen til Kiruna med 13 – av totalt 15 produserte – spesialutgaver av Fortis Stratoliner, puttet de ombord i en av SSCs forskningsraketter som «payload» og så de rase avgårde mot verdensrommet. Med 12 G, kombinert med konstant høy rotasjon og risting, ville kreftene vært ulevelige for oss mennesker, men Jupp hadde ståltro på kvaliteten til egne produkter.
Etter en tur godt utenfor vår egen atmosfære, returnerte raketten til jorden, hvor den under landingen boret seg godt ned i jordskorpa. Etter litt demontering ble 13 velfungerende klokker hentet ut.
– Det var en særdeles kostbar test, men nå kan vi si at klokkene virkelig er «Space tested» og ikke bare i en simulert omgivelse, smiler Jupp fornøyd.
De 13 klokkene som har vært en tur i verdensrommet skal etter hvert selges. Hvordan og hvor har ikke man ikke helt bestemt seg for enda, men de spesielle Stratoliner-klokkene med gulldetaljer blir trolig lagt ut på markedet ila. neste år. De to resterende blir å finne hos henholdsvis Jupp selv, samt i museumssamlingen til Fortis.
– Jeg vet ennå ikke helt hvordan vi skal selge de eller den nøyaktige prosessen rundt. Men jeg ønsker at klokkene skal gå til noen som kommer til å bruke de – ikke at de havner i noens safe, sier Jupp bestemt.
«Space flown»
– Som dere ser er også denne bygningen uvanlig slank i konstruksjonen. Det henger sammen med at man ønsket dagslys inn på arbeidsbenkene for urmakerne, og vår bygning har vært hjemmet til Fortis gjennom hundre år, forklarer Jupp.
Vi har kommet ned i hovedetasjen, hvor tre urmakere har sin arbeidsplass denne dagen. Arbeidsbenkene er flyttet inn mot senter av rommet, hvor moderne belysning har erstattet mye av behovet som tidligere ble dekket av dagslyset utenfor. En rød og hvit «Tintin»-rakett fungerer som passende dekor, selv med sin uoffisielle knytning til en modell fra et annet klokkemerke.
Fremst i lokalet står også flere utstillingsmonter hvor Fortis’ nåværende kolleksjon, samt enkelte utvalgte spesialmodeller, kan beskues for gjester og besøkende.
– Vi ser på muligheten for å sette opp en glassvegg, slik at vi får riktig ventilasjon og et mest mulig støvfritt miljø for arbeidsbenkene, samtidig som vi kan fortsette å ta inn besøkende her, forklarer Jupp.
I et hjørne står et eget glassmonter med en gammel Harwood-klokke. Den symboliserer et annet viktig kapittel i selskapets historie, nemlig verdens første selvtrekkende armbåndsur. Det var engelske John Harwood som hadde ideen og sammen med grunnleggeren av Fortis, Walter Vogt, tok de patenten fra skisse til faktisk produksjon.
– Lanseringen av Harwood Automatic i 1926 er selvsagt en milepæl i selskapets historie, men jeg føler likevel vi har så mye annet å vise frem, som er vel så spennende, sier Jupp.
Nesten samtidig dumper det ned to grønne oppbevaringsbokser på bordet foran oss. Salgsdirektør Dario Bühler har vært i safen og hentet frem et klokker som har vært benyttet av ekte romfarere, i hovedsak ombord på MIR og ISS.
– Da jeg kjøpte selskapet var jeg ikke klar over at disse lå i safen her. Så det var en spesiell og hyggelig overraskelse, som betyr mye for oss å kunne vise frem, forklarer Jupp entusiastisk.
Klokkene spenner over en rekke ulike modeller og flere bærer tydelige tegn på bruk. Det er med en viss grad av ærefrykt vi fikler med de ulike, tar noen bilder og prøver de på hånden. Noen med lenke, andre med tøyremmer – og de fleste uten rem i det hele tatt. Romfartshistorie på boks om du vil.
Veien videre
På en av benkene langs vinduet ligger de 4-5 mest brukte urverkene til display. Det inkluderer velkjente arbeidshester fra Sellita, men også to urverk fra Kenissi og kronografurverket fra La Joux-Perret som ble testet i stratosfæren.
– Ja og ja. Helt suverent og sikkert fire ganger prisen på et vanlig trehåndsverk, men så har vi heller ikke hatt en eneste reklamasjon så vidt jeg vet, sier Jupp og ser bort på Dario, som bekrefter.
Jeg har nettopp spurt om de opplever at Kenissi, som primært eies av velkjente Tudor, leverer god kvalitet på urverkene – og om prisen er vesentlig høyere enn verk fra ETA/Sellita. Jupp er tydelig fornøyd med kvaliteten, som han beskriver som enestående og blant de beste i bransjen. Det samme gjelder kronografverket, som i tillegg byr på litt visuelt godteri i form av et godt synlig kolonnehjul på Stratoliner-modellen.
Kritikere vil kanskje peke på at Fortis først og fremst er et klokkemerke, og ingen klokkeprodusent. Dette gjelder dog brorparten av klokkemerker, men i motsetning til mange andre forsøker ikke Fortis å skjule eller sløre til.
For dagens selskap er helt åpne på at de er avhengig av gode samarbeidspartnere i både utviklingsarbeidet og produksjonen av klokkene. Kravene som stilles til underleverandørene er svært strenge og montering og kvalitetskontroll gjøres under eget tak. Resultatet er en kvalitet det ikke er noen grunn til å skamme seg over.
– Jupp er ekstremt bestemt, med til dels svært sterke meninger om veien videre. Men han er samtidig inkluderende og lyttende, flirer Dario.
På et brett foran oss ligger neste års lanseringer. Jupp rister lett på hodet når Dario viser frem den ene – i en fargekombinasjon sjefen selv ikke kan fordra, men som resten av teamet har banket igjennom.
– Det er viktig for oss å etablere ikonene på en god måte nå. Klokkene som virkelig definerer Fortis, hvem vi er og hvor vi skal, med Stratoliner som et godt eksempel. Så får resterende klokker, våre «bread and butter»-klokker, komme litt senere, sier Jupp.
Besøket går mot slutten, og etter en dag på innsiden sitter man med følelsen av et nytt og revitalisert Fortis. En uvanlig åpen og ærlig CEO, som først og fremst gir inntrykk av å være brennende opptatt av produktet – på en nærmest barnslig entusiastisk måte.
Generelt har også atmosfæren under besøket vært preget av et befriende fravær av politisk korrekthet og innøvde fraser, for både Jupp og Dario virker å snakke rett fra levra – i en industri hvor vi har lært oss å forvente romantisert historiefortelling og dårlig skjult fokus på økte marginer.
En idealistisk tilnærming, sammen med et ønske om å skille seg ut i mengden, er ingredienser klokkeinteresserte kan sette pris på. Det samme gjelder det nesten unødvendige høye fokuset på kvalitet og testing av enkelte modeller.
Det man heier på som entusiast, kan imidlertid skape potensielle fallgruver rent kommersielt. For til syvende og sist handler det om å skille seg ut på riktig måte, og skape produkter, samt fortelle en historie som er bærekraftig over tid. Jupp på sin side har ståltro på at de vil lykkes, bare de er tro mot sine verdier og aldri lemper på egne krav.
Lytt også til: Turist i Sveits – hva lærte Jon Henrik hos Luminox, Montblanc og Fortis?
Opp gjennom skyene
– La oss ta en matbit på restauranten nede ved flyplassen. Etter vi har spist har jeg fått tak i en adrenalingærning jeg kjenner. Han vil ta dere med på litt sightseeing, smiler Jupp.
Som en del av selskapets fokus på luft- og romfart, har Fortis alliert seg med den lokale piloten Marc Rollier og hans Turbine Legend. Et småfly på steroider, med en tilsvarende uredd pilot, som brukes aktivt av merket. Det hele er også en del av deres knytning til utøvende lokale ambassadører, fremfor kjendiser og superstjerner.
– Nei nei, er du gæern. Jeg har aldri vært med. Jeg er redd for å fly, smiler Jupp, når jeg spør om han har tatt samme turen selv.
Minutter senere sitter jeg opp-ned i en tønnerull over alpene, og er usikker på om hensikten med flyturen var å skremme en stakkars norsk klokkeskribent til å skrive positivt om besøket i Grenchen.
Tanken slår jeg imidlertid raskt fra meg, for dette er virkelig en fantastisk måte å oppleve Sveits på – og Fortis som merke har vist seg å ha noen virkelige godbiter i katalogen, som jeg tror mange entusiaster vil vie økt oppmerksomhet i årene som kommer.
ANNONSE
