Tidssonen har tidligere skrevet litt om det sveitsiske klokkemerket Aerowatch, som for kort tid tilbake ble reintrodusert på det norske markedet.
Aerowatch presenterte sin første kolleksjon med armbåndsur i 2005, men har i mange år produsert lommeur og har historiske røtter som strekker seg tilbake til 1910.
Prismessig ligger Aerowatch sine mekaniske armbåndsur typisk i prisklassen 8.000-25.000 – en prisklasse med stort utvalg og mange om beinet. Det er også god grunn til å tro at forbrukerne i dette segmentet langt i fra er noen homogen gruppe, og mulige kjøpere er ikke nødvendigvis bare klokkeinteresserte og entusiaster.
Har så Aerowatch det som skal til for å lykkes?
ANNONSE
Aerowatch 1942 Moon Phase
Modellen vi har hatt på håndleddet i nesten én uke, er en Aerowatch 1942 Moon Phase. Denne er en del av Aerowatch sin 1942-kolleksjon, som består av merkets mest klassisk-inspirerte urmodeller.
Fellesnevneren for disse urene er deres lommeur-inspirerte urkasser med spesielle horn som raskt sender tenkene i retning Panerai og deres Radiomir-modeller. Horn-designet er basert på såkalte «wire lugs», men har blitt modernisert for bedre brukervennlighet.
Vår lånte Aerowatch 1942 Moon Phase er én av totalt 13 modeller i 1942-kolleksjonen som byr på månefase, og er i likhet med disse basert på en Dubois-Dépraz-modul i kombinasjon med et baseurverk fra ETA eller Sellita.
Prismessig plasserer 1942 Moon Phase seg blant de litt dyrere modellene, men bør med sin listepris som i skrivende stund er 16.900 kroner, fortsatt kunne anses å være nokså tilgjengelig i ursammenheng.
Utsiden
I det man tar Aerowatch 1942 Moon Phase i nærmere betraktning, legger man straks merke til at uret har en helt egen karakter som tydelig skiller seg fra de fleste av modellene i samme prisklasse. Selvsagt benyttes flere elementer vi har sett tidligere, men her har Aerowatch gått lengre enn de fleste i å skape et eget uttrykk.
Den 42 mm store urkassen i polert stål preges av svært myke linjer som videreføres i de avrundede hornene som nærmest flyter i ett med kassen. Hadde det ikke vært for urkassens diameter (40+ mm må vel fortsatt kunne anses å være på den større siden for denne typen ur) og den dominerende klassiske løkkronen, kunne man kanskje dristet seg til å si at designeren har flørtet med det feminine.
1942 Moon Phase er tilgjengelig i flere varianter med ulik urskive og visere. Eksemplaret Tidssonen har lånt, er imidlertid utstyrt med en dyp blå urskive med enkle rhodinerte indekser og visere. Blåfargen er notorisk vanskelig å fange på bilder, men urskiven høstet flere lovord fra de som så den med egne øyne under testperioden. Fargen har en tendens til å skifte avhengig av lysforhold, og varierer fra nesten svart til ulike toner av blått.
Fraværet av minuttskala på urskiven svekker helt klart lesbarheten, men valget å unnlate dette vil trolig forsvares av enkelte som et effektivt grep for at urskiven skal fremstå som mindre rotete og mer elegant. Denne beslutningen er Aerowatch heller ikke alene om, og flere merker (inkludert tidligere nevnte Panerai) har gjort det samme. Hvorvidt dette er ideelt trekk er åpent for diskusjon, men undertegnede stiller seg selv noe skeptisk.
Renheten i urskivens design vil imidlertid de færreste finne en grunn til å kritisere, og detaljer som den teksturerte datotavlen med innslag av rødt på viseren, og den subtile månefaseindikatoren mellom kl. 10 og kl. 11, underbygger denne elegansen.
Innsiden
Indikatoren for månefase og datotavlen muliggjøres ved en modul levert av den velrenommerte sveitsiske urverksprodusenten Dubois Dépraz. Denne drives igjen av et selvtrekkende mekanisk Sellita SW200, som er en sveitisk klone av det velkjente ETA 2824. Denne kombinasjonen harmonerer greit med prisen, og kunne sannsynligvis også funnet veien til vesentlig dyrere modeller.
Urets indre kan beskues gjennom krystallen i baklokket, og finishnivået er grovt men samtidig helt som forventet i denne prisklassen. Aerowatch bør allikevel få skryt for å ikke velge et tett baklokk og videre utstyre urverket med en gravert rotor. Riktignok er det litt begrenset hvor interessant et 2824/SW200 kan bli, men mange vil nok allikevel verdsette muligheten til å kunne ta en kikk på mekanikken.
På håndleddet
Visuelt fremstår Aerowatch 1942 Moon Phase som litt mindre enn det de 42 mm på papiret skulle tilsi, sannsynligvis grunnet den nokså brede kanten som omringen safirkrystallen i front. Hvorvidt dette er positivt eller negativt er det nok mange meninger om, men konsensus for denne typen ur er nok at mindre og diskré er å foretrekke fremfor stort og brautende.
Komfortmessig bærer uret godt, og remmen i skinn (sannsynligvis kalveskinn) er slik den bør være i denne prisklassen – langt i fra den verste, men naturligvis ikke på nivå med de man ofte finner på ur med dobbelt så stor prislapp og høyere. Videre har Aerowatch kostet på seg en dobbel foldespenne med gravert logo, noe som undertegnede gir et stort pluss i margen.
Enkelte vil kanskje være skeptiske til den overdimensjonerte løkkronen, men ettersom uret har en formidabel tykkelse vil kronen neppe gå på bekostning av komforten for de aller fleste.
Avsluttende tanker
Både blått og månefaseindikator er av mange ansett som en av de store klokketrendene for øyeblikket, og Aerowatch 1942 Moon Phase bør være en god kandidat for kjøpere på utkikk etter et blått innslag i samlingen. Jeg sier «samlingen», for 1942 Moon Phase er med sine spesielle detaljer og iøynefallende blåfarge trolig mest aktuell for de som allerede har både 1 og 2 eller flere ur fra før, fremfor førstegangskjøperen.
Prisen på 16.900 kroner gjør uret tilgjengelig, men som nevnt innledningsvis befinner Aerowatch 1942 Moon Phase seg i en prisklasse hvor det finnes mange potensielle konkurrenter. I Norge er trolig sveitsiske Raymond Weil den mest nærliggende konkurrenten, og deres Maestro Moon Phase byr både på de samme funksjonene og et liknende (om enn ikke like spesielt) design – dog til en noe høyere pris.
Nå skal det riktignok sies at Raymond Weil både har en lengre stamtavle innen armbåndsur og er betydelig mer innarbeidet i det norske markedet, men tar man urene for det de er, er det ingen selvfølgelighet at dette bør påvirke beslutningsprosessen rundt et kjøp. Er du nysgjerrig på noe blått med særegent design som skiller seg ut fra massene, er Aerowatch 1942 Moon Phase absolutt verdt å ta en nærmere kikk på.
Aerowatch viser dessuten at de er i stand til å levere god verdi for pengene, og grunnlaget for å kunnelykkes i et vanskelig segment er tilsynelatende tilstede.
Noen spesifikasjoner
- Modell: Aerowatch 1942 Moon Phase
- Utsiden: Rustfritt stål, 42 mm diameter, safirkrystall i front og baklokk, vannresistant 50 meter, skinnrem med dobbel foldespenne.
- Innsiden: Selvtrekkende mekanisk Sellita SW200 med Dubois Dépraz 9231 modul for månefase og datotavle.
- Funksjoner: Timer/minutter/sekunder, datotavle, indikator for månefase.
Gå til Aerowatch sin hjemmeside, www.aerowatch.com, for mer informasjon, eller ta kontakt med merkets norske distributør Swiss Premium, www.swisspremium.no.
ANNONSE
