Et kronometer som skal ha tilhørt den norske polfareren går under hammeren.
Auksjonshuset Blomqvist har nylig publisert sin andre klokkeauksjon for året, hvor 41 klokker av høyst ulik karakter er klare for å gå under den digitale hammeren om godt og vel en uke.
Blant de mange kandidatene som tilbys for salg er det imidlertid ett lommeur (med objektnummer 151849-1) som stikker seg ut som det mest spesielle. Ikke bare er det et gammelt og vakkert ur produsert av anerkjente Patek Philippe, men det skal i tillegg ha tilhørt den norske eventyreren og polfareren Roald Amundsen.
Antarktis og arktis
Slår man opp polfarere i et leksikon, er det stor fare for at Roald Amundsens navn står skrevet med gullskrift. Den norske oppdagelsesreiseren var blant de virkelig store pionérene innen utforskning av verdens mest ugjestmilde steder – og hvor hans ferd og plantingen av det norske flagget på Sydpolen i 1911 står igjen som den definitivt mest kjente bragden.
For Amundsen selv skal det likevel ha vært utforskingen av de ukjente delene av Arktis som lå hans hjerte nærmest. Berømmelsen fra kappløpet til Sydpolen ga han imidlertid muligheten for å hente støtte til videre ekspedisjoner, som i perioden 1918 – 1925 foregikk i flere etapper og primært ved bruk av skipet «Maud». Strabasiøse vintre, med skipet frøset fast i isen er bare noen av ingrediensene i historien, som anbefales for historieinteresserte.
ANNONSE
Resultatet av forskningen som ble gjort ga uansett Maud-ekspedisjonen et rykte som en av de viktigste forskningsferder i Arktis gjennom alle tider, og befestet Amundsens navn, om mulig, enda sterkere i både nasjonale og internasjonale kretser.
«Kronometer – Roald Amundsen»
Lommeuret som nå auksjoneres av Blomqvist er av det virkelig vakre slaget. Laget i det (for Patek Philippe) uvanlige materialet sølv (.900), finner man flott dekorert urverk med svanehalsregulering, Côtes de Genève på broen og forgylt tekst.
Urverket skal i følge inskripsjoner i lokket, også ha stukket av med tredjeplass i «Geneva Astronomical Observatory Timing Contest 1919-1920». Her fungerer også merkingen «EXTRA» som et vitne på at urverket er spesielt nøye justert, for å sikre en høyest mulig nøyaktighet.
Den forsølvede tallskiven har et klassisk og tilsvarende vakkert utseende som urverket, med romertall for timene, gangreservevisning i overkant av senter og små sekunder på nede del av skiven. Også de blånerte viserne er tydelige tegn på hvilken kvalitet som er lagt i produksjonen på det vel 100 år gamle uret.
Som en kuriositet finner man et malt «5»-tall på glasset. Dette kan være deltakernummeret i Geneva Astronomical Observatory Timing Contest, som av ukjent grunn ikke har blitt fjernet før klokken har blitt solgt.
Proveniens og uklarheter
Objekter som skal ha tilhørt kjente personligheter er helt avhengig av en solid proveniens for å understøtte den historiske bakgrunnen. I den aktuelle auksjonen er proveniensen først og fremst opplyst å komme fra Amundsens familie – og listes opp med følgende eierrekke:
Roald Amundsen (1872-1928)
Gustav S. Amundsen sr.
Gustav S. Amundsen jr.
Anne Chr. Amundsen Jacobsen
Urmaker Per Lie
Privat eie
Proveniensen underbygges blant annet med to brev, underskrevet av Anne Chr. Amundsen Jacobsen, som også opplyser at lommeuret skal ha blitt benyttet av Roald Amundsen «som sledekronometer på Maud-ekspedisjonen 1918-1923». Videre opplyser Blomqvist selv at «Uret har mest trolig blitt levert til Amundsen under Mauds opphold i Seattle 1921, etter at kronometertestene i Genève var ferdige i 1920. Uret fikk utstedt kronometersertifikat fra observatoriet 14. januar 1920».
Medfølgende auksjonen er også en utskrift fra Patek Philippes eget arkiv – Extract from the Archives – datert januar 2004. Her fremkommer imidlertid en registrert dato for salg 25. november 1924 – altså etter at Maud-ekspedisjonen var ferdig.
På vår henvendelse forklarer seniorekspert Trond L. Schøning ved Blomqvist at de også er oppmerksomme på datoen som står i dokumentet fra Patek Philippe, men at de opplever den konkrete historien fra familien som såpass pålitelig, at de velger å feste lit til den.
I følge ham har familien ellers hatt meget god oversikt over sine ulike klenodier fra Roald Amundsen og polferdene, og at datoene som kommer fra Patek Philippe uansett noe merkelige. Urverket oppgis å være produsert i 1913, og ferdigstilt i 1921. I mellomtiden skal urverket ha fått tredjeplass i kronometerkonkurransene i Genève i 1919, og fått kronometersertifikat fra observatoriet 14. januar 1920. I følge Schøning stemmer den oppgitte salgsdatoen, 25. november 1924, uansett dårlig overens med de foregående årstallene.
Schøning peker på at det er en dårlig bevart hemmelighet at Amundsen hadde store økonomiske problemer i denne perioden, det heter seg også at de to kronometerne fra Julius Assmann som var med til Sydpolen aldri ble betalt. Mot slutten av Maud-ekspedisjonene ble Amundsen slått konkurs, med det resultatet at skipet Maud ble inndratt til fordel for kreditorene.
Schøning forklarer at den kanskje sterkeste teorien kanskje er at Amundsen har fått klokken i da Maud ble reparert og nyutrustet i Seattle i 1921, men at den ikke har blitt betalt. Schøning sier datoen fra Patek Philippe derfor kan ha blitt satt til 1924 fordi de da til slutt avskrev klokken som en ren utgift i regnskapene.
En annen teori er at Roald Amundsen eller hans bror, som lenge styrte økonomien før det utviklet seg et uvennskap mellom dem, faktisk betalte for klokken i 1924. Schøning peker på at det nesten ville vært mer unaturlig, gitt Amundsens store økonomiske problemer. Amundsen var også særdeles god til å få donert eller lånt utstyr til sine ekspedisjoner. At Patek Philippe på den aktuelle klokken har brukt en kasse av sølv kan kanskje også forklares med at man ønsket å holde prisen nede. Urkasser i sølv er for så vidt typisk for et kronometer av «deck watch»-typen, men mindre typisk for produsenten Patek Philippe.
Schøning understreker likevel at man ikke vet noe av dette med sikkerhet, og at Blomqvist derfor ønsker full åpenhet rundt dokumentasjonen som medfølger.
En spennende lot
Forklaringene til Blomqvist kan virke plausible, men er samtidig ikke helt fri for usikkerhet rundt hvorvidt klokken faktisk ble benyttet under Maud-ekspedisjonen eller ei. Her bør potensielle kjøpere gjøre sin egen due diligence for å se om dokumentasjonen og historien tilfredsstiller egne krav.
Hvordan potensielle kjøpere og markedet vil vurdere objektet gjenstår å se. Uansett er objektet et meget interessant skue i det norske auksjonsmarkedet, som ellers har vært preget av langt mer ordinære klokker.
Mer informasjon og fler bilder av objektet er tilgjengelig hos Blomqvist, og auksjonen avsluttes 30. november.
ANNONSE
