Min lille «samling i en samling» – og en utfordring til deg som leser.
Hvordan ser din perfekte samling av fem klokker ut – valgt fra de klokkene du allerede har?
Under emneknaggen #fivewatchcollection på Instagram har mange entusiaster allerede avgitt sitt svar på spørsmålet. Trenden oppstod etter en post fra Morgan Saignes (@morgansaignes), som er fotograf for klokkenettstedet Fratello (hvor ideen har blitt en egen artikkelserie, og som jeg skamløst har hentet inspirasjon fra).
Blandet drops
Konseptet er altså lånt fra mine nederlandske kolleger, men minisamlingen som jeg nå skal presentere er unik. Samtidig rykker jeg ut med en oppfordring om at du som leser skal dele din egen «femklokke-samling» i Tidssonens forum her.
Å lage en slik samling er nemlig ikke like enkelt som man kanskje skulle tro. Det holder simpelthen ikke å velge fem favoritter (som for så vidt kan være vanskelig nok i seg selv), men om å tenke helhet. Ikke nødvendigvis en innenfor det typiske «dressklokke – påfuglklokke – kronograf – beater – kvarts», men en helhet som funker for deg (og kanskje bare deg).
ANNONSE
Min utvalgte samling er først og fremst gyldig i øyeblikket, og vil kanskje se annerledes ut til sommeren eller jul. Personlige favoritter som Tuna og Speake-Marin kom ikke med i denne runden – ei heller dykkeren jeg sitter med på armen eller klokken jeg bar da vesla ble født.
Gérald Genta Retro Sport
Hoppende timer, retrograd minuttvisning og en herlig kombinasjon av gummi og diamanter. Tross merkenavnet er Gérald Genta Retro Sport langt unna Royal Oak, men fanger lekenheten og estetikken som blomstret rundt tusenårsskiftet (du vet, den perioden jeg virkelig digger, og har skrevet bok om).
Selv om den er påfallende ulik det meste som finnes av klokker, og selv om den er mer komplisert enn en typisk klokke med tidsvisning og dato, opplever jeg den som svært allsidig. Den er en separat greie fri fra de typiske kategoriene, og er ikke bundet til de uskrevne reglene man ofte tilpasser seg.
Når det er sagt ser klokken aller lekrest ut til kortermet og solbrune håndledd.
Jaeger-LeCoultre Duomètre Quantième Lunaire
Om jeg bare kunne valgt én er denne en god kandidat – men forklaringen sparer jeg til en annen gang. I kontekst av minisamlingen er Duomètre et innslag av farget gull, som i mine øyne ikke bare egner seg til fest.
Faktisk anser jeg Duomètre som en heidundrende hverdagsklokke, som spriter opp selv den gråeste mandag. Tross en nokså ordinær størrelse på 40,5 millimeter, har den en tilstedeværelse på håndleddet få klokker kan matche.
Urverket er et godt nivå over «vanlig» Jaeger både hva angår design og finish, og er et skue jeg aldri blir lei av. For ikke å snakke om foudroyante-mekanismen, og de to gangserve-indikatorene som smyger seg sakte oppover når kronen trekkes henholdsvis med og mot klokken.
Omega Speedmaster ’57
Ved noen anledninger har jeg kalt Speedmaster Moonwatch for «verdens kjedeligste klokke»*. Det er en påstand jeg fortsatt står inne for, selv med et nært familiemedlem på denne listen.
Min Speedmaster ’57 (ref. 331.12.42.51.01.002, for å være eksakt) tilhører generasjonen som kom i 2015, og er på papiret den mest håpløse versjonen. Diameteren er 41,5 mm, og med Omegas korpulente kaliber 9300 er den nesten like tykk. Indeksene og viserne har beige «fauxtina», som passer ypperlig til ferdigslitte olabukser.
I mine øyne er Speedmaster ’57 en slags karikatur av den opprinnelige CK2915 – og jeg elsker det. De overdrevne trekkene gjør den til en klokke som føles som en begivenhet på håndleddet, og som i min subjektive opplevelse er i samme territorium som Ploprof.
* La meg utdype litt (men bare litt) om hva jeg mener med «kjedelig»: Entrecôte med fløtegratinerte poteter er kjedelig. Dørgende kjedelig – men samtidig noe av det mest velsmakende man kan stappe i kjeften. Direkte spennende og inspirerende er det likevel ikke.
A. Lange & Söhne Zeitwerk
Hva skal jeg si – dette er klokken jeg i mange år drømte om, og som fortsatt får hjertet til å banke litt hardere når den hentes frem.
Jeg er grunnleggende mot konseptet «safe queen» (altså klokker som bare lever inni en safe), men mener samtidig at noen klokker med fordel kan brukes mer sparsomt enn andre. Ikke fordi jeg er redd for riper, men fordi jeg ønsker å maksimere nytelsen klokken har potensiale til å gi.
Min Zeitwerk tilhører første generasjon, som gikk ut av produksjon i 2022. Å stille tiden kan være en omfattende prosedyre, og gangreserven er på knappe 36 timer. Direkte praktisk er den med andre ord ikke, men det er heller ikke så viktig for et rent nytelsesmiddel.
Hermès H08
Mitt første møte med H08 var som prototype sendt fra Sveits for fotografering. Kjærlighet ved første blikk er kanskje en overdrivelse, men det var noe tiltrekkende ved det gjennomførte designet og den solide kvalitetsfølelsen. Jeg sluttet aldri helt å tenke på den, og da en strøken H08 dukket opp her hjemme klarte jeg ikke å la være.
Av alle de fem klokkene er H08 utvilsomt den mest sporty. Det er også slik den passer inn, som samlingens dedikerte sportsklokke. Hermès har ikke akkurat laget en Submariner, men kombinasjonen av skrukrone, 100 meters vannresistens, titan og gummirem, er alt som trengs for mine (begrensede) fysisk aktiviteter.
I likhet med alle de andre klokkene føles den også som en begivenhet på håndleddet.
Nå har du sett min #fivewatchcollection – din kan du dele her!
ANNONSE
