Klokken på display er en Omega Seamaster Professional «PloProf» 1200m. Vi kommer tilbake til den, men først må forgjengeren få rampelyset:
Omega Seamaster Professional 600m
Vi går tilbake til 60-tallet hvor oljeindustrien virkelig fikk en boom, spesielt offshore drilling. I lille Norge var det en del leteboring på 60-tallet, og vi fant som kjent olje på Ekofisk i 1969. Oljeindustrien trengte yrkesdykkere, og COMEX var en av de store operatørene innen yrkesdykking.
På midten av 60-tallet inngikk Omega et samarbeid med COMEX og Jacques Cousteau om å lage en dykkerklokke som var beregnet for professjonelle dykkere. Cousteau hadde allerede bred erfaring med dykking, og anses som en innovatør både innen dykkeutstyr og undervanns forskning.
Klokka gjennomgikk fire år med intensiv testing. Blant annet så ble den senket ned til 1000m utenfor kysten av Marseille, Frankrike. Jacques Cousteau brukte klokka under en ekspedisjon ned til 500m i undervanns fartøy, og COMEX anvendte klokka under ‘Operation Janus’ i 1970 hvor tre dykkere var nede på 250m, 4 timer om dagen i 8 dager i strekk utenfor kysten av Ajaccio, Frankrike. Omega lanserte klokken i 1970 som Omega Seamaster Professional 600m.
ANNONSE
Den fikk klengenavnet «PloProf» av de fransk-språklige som var med å utvikle klokken. PloProf er en forkortelse for Plongeur Professionnel som er fransk for profesjonell dykker. Klengenavnet har fulgt klokken siden, og ble senere adoptert av Omega
Klokka ble mottatt med blandede følelser. Av sportsdykkere ble den en blockbuster, men for den vanlige mannen i gata var den lite attraktiv. Den var veldig dyr (nesten det dobbelte av en Rolex Submariner), og var i øvre sjiktet til Omega. Utsendemessig var den… Vel, litt spesiell. Unormalt store crown guards, firkantet bulky kasse og en merkelig utstikker på høyresiden med en rød plastikknapp på toppen som alle lurer på hva er til. Svær tung stålklump i en tid hvor normen var 34mm klokker. Omega gjorde et stort nummer av den høye vanntettheten og den intensive testinga:
Klokken gikk ut av produksjon i 1979.
Omega Seamaster Professional ‘PloProf’ 1200m
Så til klokken denne anmeldelsen handler om. Det skulle ta 30 år før PloProf’en skulle tilbake i produksjon. Omega lanserte remaken i Basel i 2009. Det var en PloProf som hadde fått en betydelig facelift. Nytt urverk, safirbezel og heliumsventil er noen av oppgraderingene, men med DNA’et fra forgjengeren.
Glemmer aldri mitt første møte med denne særdeles distinkte klokken. Det var i slutten av 2009 hos min lokale urmaker. Jeg var ca 3 mnd inn i sykdommen, og var hekta på Speedmaster og Planet Ocean. Jeg og broderen skulle inn å prøve Omega for første gang. I butikkvinduet så jeg en klokke som var latterlig stygg, og med en kriminell prislapp. Husker vi lo og sa noe som «må være tullinger de som bruker penger på en så stygg klokke»
Urkassen og bezel
Den måler 55m x 48mm x 17.5mm (24mmx22mm på lenke/rem). Det høres jo ut som en vekkerklokke. Heldigvis så oppleves den behagelig på håndleddet. Den har innvendige lugs som gjør at den ikke tar så stor plass. En 41mm SMP er faktisk større lugs-to-lugs. PloProfen bygger ut på sidene, og i høyden. Funker dårlig til dressen med andre ord.
Kronen er innebygd, og skrus ut sammen med crown guards. Litt annerledes design her altså kontra forgjengeren. Den røde plastikknappen er erstattet med en nydelig push button i polert stål med en børstet orange aluminiums sylinder. Det er denne du må holde nede for å kunne vri bezelen. Det kan være en utfordring å gjøre dette i begynnelsen, men når du har teknikken inne så er det veldig lett (ja, det er faktisk en innøvd teknikk).
PloProfen tror jeg er eneste klokke fra Omega som er utstyrt med automatisk heliums-ventil. Synes Omega godt kunne spart seg for HE-ventiler på dykkerklokkene sine. Det er vel kun en håndfull Omega-eiere som har bruk for den. Det er en gimmick. Om ikke annet, så er den fin å beskue
Finishen på kassen er vanvittig bra. Omega gjør en veldig god jobb på urkassene sine. Både Speedmaster, Planet Ocean og SMP-modellene har veldig flott finish på kassen med en blaning av børstet og polert. PloProfen har høypolerte kanter, og resten er børstet i ulike mønstre. På sidene er det vertikalt mønster, og på fremsiden og baksiden er det sirkelformet. Flott for oss detaljenerder.
Bezelen har to viktige features jeg savner på de fleste dykkerklokkene, og er en god grunn til at jeg anser PloProfen som den beste dykkerklokka. For det første er bezelen låst, for det andre har den lumed 60 single minutters anvisning. Skal ikke gå inn på dykketeori, men jeg bruker klokka som back-up timer, og er den eneste jeg kan bruke og stole 100% på.
Ellers har bezelen 60 clicks ratcheting, og er bi-directional. Absolutt null slark, og står perfekt overens med urskiven. På yttersiden har den store utforminger som skal gi bedre grip. Her er det også en fin blanding av børstet og polert finish. Ripefritt safirglass beskytter inlay og gjengir en herlig fargetoning i dagslys.
Baklokket er et kunstverk. Den har en indre disc hvor sjøhesten og logoen er. Går man inn med lupe så ser man et nydelig mønster i midten. Discen har også de kjente PloProf stripene på yttersiden. Kan bare spekulere, men regner med det er for å forhindre travel på håndleddet. Selve baklokket har seks hexacon hull for monteringsverktøy (screw in caseback), og diverse data om klokken, sertifiseringen og urverket. Baklokket er perfekt sentrert og er plombert av ved kl. 6.
Urverket, urskiven og glasset
Hjertet som banker er kaliber 8500. Dette urverket ble skreddersydd til co-axial escapementet, og er laget in-house. Det har to barrels som gir en gangreserve på 60 timer. Jeg sjekker alltid to ting når jeg får en ny klokke: Nøyaktigheten og gangreserven. Dette gir meg en indikasjon på at alt er på stell. Gangreserven her var 63 timer, og nøyaktigheten er imponerende +2 sek i uka (på handa, og med urskiva opp i klokkeboksen om natta).
Det er to ting som gjør at dette urverket er litt spesielt. For det første så klarer du ikke å få sekundviseren til å gå dersom du winder urverket fra tomgang. Den trenger litt starthjelp. En liten omdreining på kassen er nok. Har ikke opplevd det med andre urverk. Leste litt om dette fenomenet, og det viser seg at det har noe med de to barrelsene å gjøre. Det er med andre ord helt normalt. Når du winder, merker du heller ingenting friksjon, og man kan winde urverket ved å vri kronen begge veier.
Det andre som er litt spesielt er at du kan skifte dato begge veier. Så om du har latt klokken ligge, og må justere dato, så trenger du ikke å skru deg ihjel. Når man drar ut kronen til første hakk for å skifte dato, så hacker ikke urverket. Man stiller da timeviseren begge veier. Så her kan man stille både dato og tidssone uten å måtte synkronisere klokken etterpå.
Urskiven er helt nydelig. Tydelig laget med lesbarhet i tankene. Store gode applied markører på en ellers anonym, sort og glossy urskive. Logoen og «OMEGA» er også applied. Leste en plass at dette er vanlig polert stål, og ikke hvitt gull som Rolex og Breitling bruker. Datoanvisningen er plassert kl. 4, og datoskiven er sort med hvite tall. Den er med andre ord litt sånn «unnskyld at jeg eksisterer». Det liker jeg veldig godt. Det er en dykkerklokke. Eneste formålet med klokken er å fortelle meg hvor mye jeg har igjen av bunntiden. Men som dagligklokke så kan det være veldig praktisk med datoanvisning. Den er anonym, men hvis du vil vite datoen, så er den fortsatt lett leselig.
Viserne er identiske med forgjengeren. TUSEN TAKK OMEGA!! Jeg elsker disse viserne. Minuttviseren er den eneste man trenger å bry seg om under dykking, og denne er stor. Viseren når helt ut til kanten av urskiven og er lett leselig med den orange fargen. De to andre er mer anonyme, men alle tre viserne har et design som er vinnende. For et harmoni!
En annen liten detalj jeg liker veldig godt er den orange Seamaster skriften. Denne har nå blitt standard på alle dykkerurene til Omega. Ellers har du den vanlige avhandlingen med max dybde, urverk sertifisering og at klokken har det nye escapementet. Vel, jeg skulle ønske det stod minst mulig. Max dybde holder, men WIS’en i meg kunne overlevd med «Chronometer» også.
Lumen er veldig god. Den har den blå typen av Superluminova. Skal ikke dypere enn 20m før det blir relativt mørkt, og du er glad du har med lykt. Da er det en stor fordel med lume på bezelen.
Glasset… Hva er det å si om det? Ikke så mye egentlig. Det ligger flush i kant med bezelen, og er selvsagt ripefritt safirglass med anti-reflektiv film. Hehe, morsom historie. Jeg gjorde litt research for denne anmeldelsen, og bruker forskjellige kilder, blant annet Omegawatches.com. Der fant jeg ut at PloProfen har AR-film på begge sider. Jeg som var så skråsikker på at det kun var på undersiden. Jaja… Vi får se hvor lang tid det tar før jeg får hakk i filmen da
Nok syting over filmen. Jeg vet faktisk ikke tykkelsen på glasset, men om jeg knipser på det så kjenner jeg at det må være tykt. Skal jeg tippe, så sier jeg 4mm, men det er bare noe jeg antar. Burde egentlig ikke uttalt om det. Overse det de som vil.
EDIT: I Watchtime Magazine’s siste utgave så stod det at glasset er 4,9mm tykt
Lenke og spenne
Klokka kommer på enten mesh lenke, sort gummi eller orange gummi. Eh… Kom på en ting. Det finnes jo en hvit modell med hvit gummi:
Fellesnevneren er at alle kombinasjoner bruker samme spenne. Og for en spenne. Står i stil med kassen. Børstet stål med høypolerte kanter. Sjøhesten er ikke vanskelig å by, den er tilstede her også. Claspen åpnes ved to fjærbelastede knapper og først når denne er åpen at man ser den tekniske biten. Glidelock funksjon med påfallende diver extension.
Tilbake til mesh lenka. Mytene vil ha det til at denne tåler et haibitt. Nuvel, har ingen planer om å teste dette i praksis, men den er tykk. Må nesten være det for å komplimentere resten. Børstet overflate på utsiden, men polert innvendig og på sidene. Ledd fjernes ved å gå til urmaker
Har ikke den sorte gummien, men har planer om å kjøpe den. Til gjengjeld har jeg den orange. Funker veldig bra til klokken på sommeren. Mandig tykkelse, flott mønster og ruglete på innsiden. «OMEGA» og PLOPROF» på hver sin rem.
Både denne og mesh lenka er veldig komfortabel. I tillegg kan jeg anbefale en ISOfrane strap. Disse er ekstremt myke, lukter vanlilje og ser veldig bra ut. 600m versjonen kom jo på ISOfrane og mesh.
Konklusjon
PloProfen er en nøye gjennomtenkt dykkerklokke. De har ikke oversett noe. Jeg er veldig imponert over de som designet den på slutten av 60-tallet. De trosset alt som fantes av klokkenorm. Omega må ha visst at dette var en klokke de ikke kom til å selge i bøtter og spann. Allikevel var det ikke snakk om kompromisser med tanke på design.
Går du med en liten PloProf i hodet, så tenk gjerne ekstra nøye før et eventuelt kjøp. Mange selger klokken etter kort tid fordi de enten går lei av det designet eller fordi den er for stor/tung. Jeg dykker på fritiden, og må innrømme at jeg hadde ikkje kjøpt den om jeg ikke dykket. Den funker i små doser i det daglige, men det er under vann den er verdt pengene. Jeg har vært gjennom mange dykkerklokker de siste to årene. Noen vet jeg er blodfan av Sinn og Rolex. PloProfen er den eneste dykkerklokken som tilfredsstiller alle kravene mine til lesbarhet og sikkerhet.
PloProf – The Holy Diver!
(Tekst av Sponon. Bilder av Sponon og Omega)
ANNONSE
