Høydepunkter fra klokkeåret som var – og noen betraktninger rundt tiden vi går i møte.
Tidssonen runder av året som var med redaksjonens personlige oppsummeringer av 2023. Les også beretningen til Jørgen Erdahl her.
Årets favoritter (og skuffelser)
Med journalist-hatten på har det ikke vært noen mangel på sterke og bemerkelsesverdige lanseringer. Jeg forstår Jørgens begeistring for Reverso Tribute Chronograph, Daytona Le Mans, Fifty Fathoms, Ingenieur og Tudor. Objektivt solide lanseringer, som med ulike virkemidler treffer godt mot sitt publikum.
På det personlige plan er imidlertid listen vesentlig kortere. TAG Heuer Carrera Chronograph «Glassbox» var en fryd å prøve på håndleddet, og minnet meg om tiden dag TAG Heuer hadde ambisjoner. Ved reintroduksjonen i 2020 var ikke King Seiko kjærlighet ved første blikk, men med nye SJE089 har Seiko finjustert konseptet og skapt en skikkelig flott klokke med særpreg.
Både TAG Heuer og Seiko kan imidlertid kritiseres for prisen, som burde vært lavere for å tiltrekke seg kunder som trenger et lite dytt – inkludert undertegnede. Til sammenligning fremstår Certina DS Super PH1000M som særdeles mye klokke for pengene. En overraskende kompromissløs dykkerklokke med karakter, som bærer det folkelige merkenavnet på skiven.
ANNONSE
Verdt å nevne er også Raymond Weil Millesime, som i alle fall gjennom skjermen ser ut til å være et av fjorårets beste lanseringer i klassen. Forhåpentligvis kommer det en «tett på» utover våren.
Fjoråret var heller ikke fri for skuffelser. Jo mer jeg har fått tenke over den er Lange Odysseus Chronograph en klokke jeg virkelig ikke liker. Den mangler elegansen til søsknene, og estetisk er ikke urverket i nærheten av kronografene vi ellers kjenner fra det tyske merket.
Årets høydepunkter
Som vanlig var Watches and Wonders Geneva en spennende, lærerik og ekstremt slitsom affære. Sistnevnte godt hjulpet av besøksrekord og kritikkverdig organisering. Under messen klinket vi til med daglige episoder av Klokkelandslaget, som er verdt en titt (eller lytt) for innblikk i årets største klokkebegivenhet.
Til sammenligning var Concorso d’Eleganza Villa d’Este en mindre og langt mer eksklusiv affære. Bilutstillingen ved vestbredden av Comosjøen er ikke bare verdens vakreste av sitt slag, men har i en årrekke vært tett forbundet med A. Lange & Söhne. Med unntak av manufakturet i Glashütte er arrangementet kanskje den beste destinasjonen for å bli bedre kjent med det tyske merket.
Samtidig er hverken klokker eller biler i millionklassen nødvendig for genuin klokkeglede. Både de to utgavene av Oslo Swap Meet, samt «min» lokale Watchmeet Østfold var høydepunkter i fjorårets kalender.
Sist men ikke minst var det en stor glede å få utgi min første bok, «50 KLOKKER». Mellom permene er ingen av typiske ikonene, og ingen av historiene du har hørt så mange ganger før. Derimot representerer boken min personlige vri på klokker, med fokus på den litt glemte perioden etter tusenårsskiftet og frem til den brede klokkehypen.
Boken er tilgjengelig hos Norli over hele landet, men kan også kjøpes signert av yours truly i Tidssonens egen nettbutikk her.
«Min klokke» i 2023
Etter en årelang forelskelse fikk jeg muligheten til å anskaffe en personlig grail. På senvinteren kom en A. Lange & Söhne Zeitwerk inn i min lille samling, har blitt brukt med stor glede til både små og større anledninger.
Innkjøpet av drømmeklokken medførte en liten opprydning i min lille samling, men i kjent stil gikk ikke alt som planlagt. For selv om flere klokker gikk ut, kom også noen inn. Blant disse en Jaeger-LeCoultre Duomètre Quantieme Lunaire, som i timer sannsynligvis er klokken jeg har brukt aller mest i året som har vært.
Med fantastisk design både foran og bak – samt en helt intens og vidunderlig foudroyante – bør det ikke være så vanskelig å forstå hvorfor. Dette er Jaeger-LeCoultre på noe av sitt beste.
Andre klokker har også fått lengre streaks på håndleddet. Blant disse en Gérald Genta Arena Retro Sport, Oris ProPilot Coulson L.E. og Citizen Promaster «Fujitsubo», samt en håndfull G-Shock-modeller i mer eller mindre fargesprakende utførelser.
Tanker om 2024
Uten å være for pessimistisk er usikkerhet nok et gang et tema inn i det nye året. Flere av mine kontakter har rapportert om utfordrende forhold i bransjen siden midten av 2023. Faren for at sviktende salg og merker som takker for seg kan medføre dramatiske endringer i landskapet av norske forhandlere er trolig høyere enn på lenge.
Hvorvidt «lille Norge» reflekterer situasjonen globalt er imidlertid et mer komplisert spørsmål enn man kanskje skulle tro. I november kunne den sveitsiske klokkeindustrien skryte av månedens høyeste eksportverdi noensinne, hvor den dyreste kategorien av klokker (over 3.000 CHF) dro mye av lasset.
Inntil videre er det ikke lett å vite nøyaktig hvor klokkemarkedet skal, og hvilke konsekvenser det vil ha. Blir det et år på sparebluss med enkle linjeutvidelser, eller klinker de store merkene til med noe spennende og nytt? Svaret får vi på Watches and Wonders Geneva, som finner sted i midten av april.
På privaten er jeg nokså fornøyd hver gang jeg åpner boksen(e). Samtidig drømmes det jo fortsatt, og akkurat nå troner HYT H2 eller H20, Patek Philippe ref. 5235, Breguet ref. 7047 og noen heftig undervurderte referanser fra Girard-Perregaux, høyest på ønskelisten. Hvorvidt noen av disse drømmeklokkene vil kunne realiseres gjenstår å se.
Med det ønsker jeg å ønske alle lesere et godt nytt år! Og følg gjerne min ferd gjennom det nye klokkeåret på @tidssonen.
ANNONSE
