Lørdag 25. mars – dag 4. Det kan kanskje høres litt pinglete ut, men selv for bloggere og journalister, er Baselworld en veldig hektisk og til dels stressende affære. Det er tross alt nesten 5.000 av oss, som løper rundt med kameraet rundt halsen og laptopen i sekken. Har man ambisjoner om å ikke bare se ting fra utsiden av standene hos de store, må man være på. I flere uker – helst måneder – i forveien.
Bulgari er en av de merkene som kan sies å slite litt med «kred» blant norske entusiaster. Ute i verden har merket imidlertid begynt å bygge et veldig godt rykte blant kjennere, og da spesielt for sin offensive satsing innen haute horlogerie. Det er spesielt den syltynne Octo-serien får blodet til å bruse, for her snakker vi klokker som er temmelig langt fra mote-imaget merket kanskje kan forbindes med.
Årets store nyhet er Octo Finissimo Automatic, som for øyeblikket er verdens tynneste selvtrekkende ur. Kassen i sandblåst titan har en tykkelse på kun 5,15 mm, hvor verket fyller 2,23 mm av disse. Et lite og lett stykke ingeniørkunst, som tydelig understreker hvilken know-how merket faktisk besitter.
ANNONSE
De seneste årene har lørdagen alltid vært litt spesiell, for denne dagen inviterer Patek Philippe til pressekonferanse. Personlig syns jeg Patek er blant de som leverer konsistent solide nyheter på Basel, om i år var intet unntak.
Om jeg kunne velge én klokke fra messen, ville det sannsynligvis blitt evighetskalenderen ref. 5320G. Klokken byr på et 40-talls-inspirert design, men uten at det blir en klisjé. Det er så lekkert så lekkert, med kremfarget lakkert urskive, store arabiske numeraler, og innslag av lume. På innsiden av den 40 mm store urkassen i hvitt gull, sitter det nye selvtrekkende kaliber 324 S Q. Verket er en vri på manufakturets velkjente kaliber 324.
Verdt å nevne, er også nye Aquanaut ref. 5168G. Nå snakker vi for alvor «jumbo», med en diameter på 42,2 mm. De fleste jeg snakket med liker blåfargen, men er litt skeptiske til størrelsen.
Fra en av urverdenens mest beundrede, til en av de mest latterliggjorte. Besøket hos U-Boat ble ikke helt slik jeg hadde forestilt meg, for her har det åpenbart skjedd ting. Det U-Boat jeg husker, er quartz-baserte ur med tvilsom kvalitet, og design for spesielt interesserte. Fortsatt er designet noe for seg selv, men den opplevde kvaliteten har fått seg et betydelig løft. Merket produserer nå også eksklusivt mekaniske ur, og har gått inn for å få et bedre rykte. Barnet i meg ble faktisk mektig begeistret for modellen «Capsule», som er så absurd stor og crazy at den blir kul. Kul på en sånn barnslig og morsom måte.
Hos Victorinox satses det videre på den suksessfulle I.N.O.X.-modellen (se min test av klokken her), som med årene har vokst til å bli en hel kolleksjon. Det er lett å bli overivrig når man først treffer blink, men jeg syns Victorinox har klart å utvide kolleksjonen på en eksemplarisk god måte. To av årets nyheter er spesielt interessante – I.N.O.X. Carbon og I.N.O.X. Titanium Sky High Limited Edition.
Førstnevnte byr på en urkasse i karbonfiber, og er samtidig priset til rundt 10.000 kroner. Ganske sympatisk for noe så spesielt, og rent estetisk syns jeg den er en skikkelig tøffing. Som sine forgjengere, er I.N.O.X. Carbon et quartz-basert ur (men det ryktes om at Victorinox sysler med en mekanisk I.N.O.X.).
Titanium Sky High Limited Edition lages kun i 2.000 eksemplarer, og trekker I.N.O.X.-temaet mot romfart. Om ikke ikke akkurat med klokker, har Victorinox jo en spesiell tilknytning til NASA – selv dette ikke er noe de har mulighet til å reklamere med. Klokken er ustyrt med en spesiell Naimakka-rem, med indre tråd i Technora. Materialet ble for øvrig brukt til å holde Mars-roveren «Opportunity» i sin fallskjerm.
Når vi først er inne på tøffing-klokker, er det umulig å ikke snakke om japanske Casio. Merket bød i år på en veldig sterk line-up, som jeg kommer til å komme tilbake til mer grundig på et senere tidspunkt. Jeg har allikevel lyst til å nevne en godbit, som er noe helt utenom det vanlige.
G-Shock MRG-G2000HT «Kasumi-Tsuchime» er på sett og vis oppfølgeren til fjorårets MRG-G1000HT «Hammer Tone». Her snakker vi om en G-Shock på øverste hylle, hvor ny teknologi og tradisjonell japansk håndverkskunst smelter sammen. Klokken er en «connected watch», som kan kommunisere med smarttelefoner og nettbrett via Bluetooth. I tillegg har den mulighet til å motta tidssignaler via radiobølger, og GPS-signaler.
Vender vi blikket mot det ytre, møtes man av et helt spesielt syn. Krans og midtledd på lenken er finisjert i såkalt «kasumi-tscuchime», som er en tradisjonell japansk hammerteknikk. Kun 500 eksemplarer blir tilgjengelig på verdensbasis, og det ryktes om at 2 av dem vil finne veien til Skandinavia. Prismessig snakker vi om rundt 80.000 kroner.
ANNONSE
