Alt vi vet om den norske Heuer 1550 SG «Luftforsvaret» samlet på en plass.
Heuer Luftforsvaret er en myteomspunnet klokke som er omtalt på nettet og i media de siste 10 årene. Denne artikkelen er et dypdykk i modellen som antakelig er det viktigste uret i norsk luftfarts- og klokkehistorie.
Sveitsiske Heuer/Leonidas, kjøpt opp av TAG Group i 1985, har lang historie knyttet til produksjon og leveranse av klokker til militære styrker i flere land. Heuer Flyback Chronograph ref. 1550 SG ble utviklet av Heuer og levert til det tyske flyvåpenet (Luftwaffe) i 1967/68 og ble etter hvert benyttet av luftforsvaret i både Jugoslavia og Norge.
Under den kalde krigen behøvde de vesttyske styrkene en klokke som kunne løse piloters behov og valget falt på 1550 SG. Modellen har derfor fått kallenavnet «Bund» (forkortelse for Bundeswehr) blant samlere og entusiaster. For mer detaljert informasjon om Heuer Bund anbefales denne artikkelen av W. A. Manning.
Gjennom et innkjøp fasilitert av NATO ble Heuer Luftforsvaret utlevert til det norske Luftforsvaret (RNoAF) på tidlig 70-tallet, muligens for å standardisere materiell på tvers av land. Denne norske versjonen av 1550 SG har i ettertid blitt kjent i samlermiljøet som «Heuer Luftforsvaret».
ANNONSE
Historisk bakgrunn
For å forstå historien til Heuer Luftforsvaret må klokken sees i sammenheng med tiden den ble utlevert. Norge var med i NATO fra starten i 1949. I ly av USAs atomparaply bygde Norge opp et forsvar for å møte en mulig sovjetisk invasjon.
Fra slutten av 1970-årene begynte sovjeterne å bygge ut baser for Nordflåten på Kola-halvøya. Flåtens øvelsesmønster i Norskehavet viste klart at Norge sto i fare for å falle bak Sovjetunionens forsvarslinjer til sjøs og at mulighetene for amfibieangrep langs norskekysten økte. I denne situasjonen fikk Norge gjennom ulike programmer bistand fra USA og NATO til å bygge ut infrastruktur og få tilgang til mer moderne forsvarsmateriell.
Russisk ubåt i Norskehave tatt fra en P-3 Orion. Foto: Kapt. Per De Lange.
De første Heuer Luftforsvaret ble utlevert i 1972 og modellen ble gradvis utfaset på midten av 80-tallet. 718 skvadron på Sola flystasjon var etter sigende de første i Norge som fikk utdelt klokken. Modellen ble hovedsakelig utlevert til operativt mannskap på jagerflyene F-5 Freedom Fighter og F-104 Starfighter, overvåkingsflyet for antiubåtkrigføring Lockheed P-3 Orion, samt Bell- og Sea King-helikoptre. I tillegg til piloter ble klokkene levert til enkelte crewkategorier som våpensystemoperatører, navigatører og maskinister.
Noen av flymannskapene beholdt klokkene sine frem til pensjon og de ble dermed benyttet videre i privat regi på mer moderne materiell som F-16 og C-130 Hercules.
Heuer «Luftforsvaret»
Heuer 1550 SG ble anskaffet av Luftforsvaret som en «tool watch» slik at piloter blant annet kunne bruke dem til tidtaking når de navigerte i luften. Uret måler 42 mm i diameter, 13 mm i tykkelse og var meget stort for sin tid. Det har store arabiske tall på skiven, og både tallene og viserne har lume som gjorde det mulig for pilotene å lese av tiden under nattflyvning. Kronen og knappene på uret har store dimensjoner, noe som gjorde det mulig å trekke opp eller benytte knappene selv med pilothansker.
Det er flere fysiske forskjeller mellom modellene Heuer Bund og Luftforsvaret. Den mest åpenbare er inngraveringene på baklokket og mellom remfestene på klokken. Den norske modellen har inngravert «LUFTFORSVARET» på baklokket, samt et serienummer og årstallet klokken ble utlevert første gangen.
Av de klokkene man har identifisert i dag, så kan man se at det ble utlevert klokker fra 1972 til 1978. Klokkene ble tilbakelevert ved endt tjeneste, slik at allerede inngraverte klokker ble utlevert på nytt frem til midten av 80-tallet, selv om praksisen varierte fra avdeling til avdeling. Mellom remfestet klokken 6 er det inngravert «1550 SG» og mellom remfestet klokken 12 er det inngravert det samme serienummert som på baklokket.
Ikke alle gjenlevende norske modeller har «matching numbers» mellom baklokket og remfestene. Årsaken er at Luftforsvaret selv utførte service og vedlikehold på klokkene ved Luftforsvarets Forsyningskommando (LFK) på Kjeller. Service på klokkene ble utført av en systemteknikker som vedlikeholdte og fikset klokker som var defekte. LFK hadde detaljerte servicehefter fra Heuer som de jobbet etter. I denne prosessen har man trolig kannibalisert klokker man hadde tilgjengelig, satt de sammen og ulike baklokk kunne ende opp på «feil» kasse.
En annen forskjell mellom Bund og Luftforsvaret er selve urskiven. Bund ble levert med fem ulike skiver, den norske modellen ble derimot kun levert med en «T-only-skive» hvor en liten «T» for tritium kan skimtes rett over 6-tallet. Det er sannsynlig at klokkene ble inngravert i Norge løpende ifm. utlevering til de forskjellige skadronene, årsaken er at serienummer og årstall ikke alltid stemmer kronologisk med andre klokker og serienummer fra samme årstall.
I tabellen i slutten av denne artikkelen ser det ut som om serienummer og årstall er kronologisk inngravert. Dog finnes det et par unntak som ikke kommer kronologisk. Man kan f.eks. se at modellene med serienummer 899x/76, 920x/76 og 903x/76, skulle hatt gravering fra ca. 1974, men har fått gravering fra 1976. Trolig er dette overliggere som ikke ble utlevert sammen med sine kullinger fra 1974.
Serienumrene på klokkene forteller oss ca. når klokkene ble utlevert, men ikke når de kom til Norge eller når de ble produsert. Modellen 1550SG som ble levert til andre land som Tyskland og Jugoslavia, har også tilsvarende serienummer mellom hornene. Det finnes i dag svært lite informasjon rundt årstallene de øvrige 1550SG ble produsert og utlevert.
«Luftforsvaret» er en såkalt flyback-kronograf. I motsetning til en vanlig kronograf, hvor tidtakingsmekanismen må stanses før den kan nullstilles, kan en flyback nullstilles og startes med ett knappetrykk selv når kronografen går, noe som gjør den hendig for å ta tiden i flere korte intervaller.
Kassen er laget av rustfritt stål og har en børstet overflate. Konstruksjonen av kassen er tradisjonell og følger designet fra tidligere kronografer. Kassen er konstruert i to deler, med fire skruer som holder den sammen.
På innsiden sitter et manuelt Valjoux 230 urverk som har 48 timers gangreserve og en frekvens på 18.000 halvsvingninger i timen. Verket har også en «hacking»-funksjon som betyr at sekundviseren stopper når du trekker ut kronen for å stille klokken. Dette var nyttig da pilotene hadde et behov for å stille sine klokker helt nøyaktig, eller for å synkronisere flere klokker samtidig.
Den innebygde klokken i F-5 Freedom Fighter var ifølge noen piloter ikke nøyaktig nok da klokken oftest hadde et avvik på 2-3 minutter per time. En pilot har uttalt at under operasjoner krevdes det helt nøyaktig synkronisering av flyene, bl.a. når de hadde øvelser på nøyaktig ”time on target”. Kravet kunne være at man var flere fly i en flight og at alle skulle være på målet i et tidsvindu på 10 sekunder.
Nøyaktig innstilte klokker kom godt med når CF-104 Starfighter opererte sammen i luften. Foto: Digitaltmuseum.no
Klokken ble levert på en såkalt «Bund-rem» i sort skinn. Det spesielle designet på remmen hadde flere praktiske formål; en cockpit kan være svært kald eller varm, og klokkens metallbakside kunne dermed føles ubehagelig mot huden til piloten. I tillegg ville remmen i tilfelle brann kunne en beskytte pilotens håndledd mot flammer for å unngå brannskader.
Årsaken(e) til ufasingen
Det har tidligere blitt skrevet at noen piloter følte at det mekaniske urverket ikke var like nøyaktig som kvartsurverk, og at dette var årsaken til at modellen ble gradvis utfaset på midten av 80-tallet. Andre piloter har derimot uttalt at de var meget fornøyde med kvaliteten, og at uret tålte G-krefter godt både i tynn luft og stor høyde.
Den mest sannsynlige årsaken til utfasingen var kostnadene knyttet til service og vedlikehold. Luftforsvaret brukte i 1978/79 ca. 40 000 NOK på årlig vedlikehold av urene, som tilsvarer ca. 160 000 NOK i 2020. Det var dermed økonomisk for Luftforsvaret å erstatte Heuer Luftforsvaret med den enklere kvartsklokken Junghans 633.60. For mer detaljert informasjon om klokkens tekniske spesifikasjoner anbefales denne tekniske håndboken for 1550 SG utarbeidet for det tyske Luftwaffe.
Original Junghans 633.60 fra Luftforsvaret. Foto: Lasse Coucheron (@007laco)
Få gjenværende eksemplarer
Gjennom en nesten 10 år lang periode har en norsk klokkeentusiast på Tidssonen-forumet sporet opp og utarbeidet en oversikt over antall gjenlevende Heuer Luftforsvaret (se tråden her).
Det er identifisert 52 kjente eksemplarer, og basert på samtaler med tidligere piloter er det estimert at det at det ble utlevert ca. 200 ur totalt sett. Flertallet av klokkene som ble utlevert ble tilbakelevert til Luftforsvaret ved endt tjeneste og dessverre destruert ved utfasing. En som tjenestegjorde i Wingops på Rygge fortalte at de i 1984 knuste innleverte klokker med hammer da urene ikke skulle benyttes lengre.
Noen piloter fikk derimot beholde klokkene gjennom hele yrkeskarrieren i Luftforsvaret, andre kan ha skrevet taps- og skademelding (TS). Til slutt endte klokkene opp i skuffer og skap der de ble mistet eller glemt med årene. Det dukket også opp en Heuer Luftforsvaret på et militært overskuddslager på starten av 2000-tallet, antakelig har denne ligget glemt på et forsvarsdepot frem til klokken ble solgt.
Et fåtall av klokkene har blitt beholdt av den opprinnelige piloten helt frem til i dag. Noen av disse har blitt solgt til samlere med skriftlig proveniens, bilder, patches og i helt spesielle tilfeller med pilotens hjelm. Datagrunnlaget er foreløpig noe begrenset, men disse «komplette pakkene» har vist seg å være svært ettertraktede og en «holy grail» blant samlere.
Heuer Luftforsvaret er en sjelden klokke gitt det lille antallet som eksisterer i dag, men det som virkelig gjør klokkene unike er de ulike historiene knyttet til hver enkelt av dem. Med andre ord; hvis en klokke kunne prate er det antakelig en Heuer Luftforsvaret du ville ønske å tilbringe en kveld med i baren.
En klokke spekket med historier
Flere av klokkene ble brukt av piloter på F-5 Freedom Fighter og F-104 Starfighter, et av de mest spektakulære jagerflyene noensinne produsert. Starfighteren satte to verdensrekorder på 70-tallet, både som verdens raskeste fly og det flyet som kunne fly høyest. Pilotene på denne tiden hadde nerver av stål, både F-5 og F-104 var vanskelig å fly og vedlikeholdet var ikke alltid på topp. 13 av 45 norske Starfightere (29 prosent) gikk tapt, mens 6 norske piloter og en flytekniker mistet livet i havarier.
Frem til 1977 mistet 12 jagerflyvere livet som følge av havarier med F-5 Freedom Fighter i Norge. Dystre tall som viser at urovekende mange unge menn mistet livet alt for tidlig under tjeneste for Norge. Luftwaffe opplevde også store tap med sine Starfightere og flyene fikk smått humoristiske kallenavn som «Witwenmacher», «Fliegender Sarg» og «Erdnagel» – på godt norsk «enkemaker», «flyvende kiste» og «jordspiker».
En av de mer dramatiske historiene er knyttet til klokken 9038/76 som ble utlevert til Løytnant Per Arnvid Kravik på 336. skvadronen, Rygge flystasjon i 1976. Uret satt på håndleddet til Kravik under en flygning 17. februar 1977 hvor flyet, en F5 Freedom Fighter, på grunn av teknisk svikt mistet all forbindelse mellom styrestikka og høyderoret. Dette gjorde at han ble tvunget til å skyte seg ut under svært kritiske omstendigheter.
Etter utskytningen åpnet fallskjermen seg, men det viste seg at utskytningssetet ikke hadde blitt kastet vekk som normalt, men heller viklet seg inn i fallskjermen. Setet hadde revet ut et helt panel i fallskjermen og det var smeltet og brent to store hull i skjermen da den glohete rakettmotoren hadde kommet i kontakt med skjermen. Setet ble hengende i skjermen rett over hodet til flygeren. På en mirakuløs måte klarte Løytnant Kravik å hindre fallskjermen i å klappe sammen, og han landet i en snøfonn rett ved Møsvatn i Telemark. Kravik overlevde hendelsen og klokken ble liggende i pilotens bag urørt i hele 43 år. Deretter ble den ervervet og restaurert av en norsk klokkesamler i 2020.
En annen spennende historie er knyttet til Luftforsvaret 9002/74 eid av Kapt. Per De Lange. På starten av 80-tallet var det en stor jakt etter det man mente var en russisk ubåt i Hardangerfjorden. To besetninger med en P-3 Orion utstyrt for antiubåtkrigføring på Flesland fløy døgnet rundt i over en uke. Det må nevnes at inne i en dyp fjord er det mange faktorer som er forstyrrende for sonarsignaler så som fjellvegger som gir falskt ekko, ferskvann blandet lagvis med saltvann som bøyer av lydsignal og forskjellige temperaturer.
Til tross for dette fikk de til slutt angrepskriteria og fikk tillatelse til å slippe 1000 punds dypvannsbomber. De droppet et antall bomber i mønster, men fikk aldri noen bekreftelse på om de traff. For alt vi vet ligger det et ubåtvrak innerst i fjorden? Stavanger Aftenblad skrev: «En periode var det reneste krigsstemning i fjordene i Sunnhordland. Fregatter og Orion-fly opererte med høyeste form for beredskap». De Lange tjenestegjorde videre på oppdrag over hele verden med C-130 Herclues; blant annet Iran-Irak-krigen, Sarajevo, Kosvo og Afganistan frem til pensjonstilværelse i 2004.
Heuer «Luftforsvaret» som samlerobjekt
Interessen for vintage militære ur, og spesielt kronografer, har økt betraktelig de seneste årene. «Alle» kan kjøpe seg en eksklusiv klokke fra forhandler eller på annenhåndsmarkedet, men å sikre seg en klokke med en såpass spesiell historie er ikke dagligdags. Dette reflekteres også i prisutviklingen. I november 2020 under auksjonsuken i Genève gikk Kapt. Riise sin 9233/74 under hammeren hos auksjonshuset Phillips. Etter en budkrig endte prisen på ca. 250 000 NOK (salær inkludert).
Siden det finnes såpass få gjenværende Heuer Luftforsvaret i forhold til Heuer Bund er klokken i seg selv meget ettertraktet, og ur med dokumentert historikk er sjeldent å oppdrive.
Foto: Jonas Eide Leirfall (@vintagekrono)
I 1990 ble den kalde krigen offisielt avblåst da NATO- og Warszawapakt-landene inngikk en omfattende avtale om nedrustning. Et stort antall stridsvogner, krigsfly og helikoptre ble sendt på skraphaugen. Samtidig lever en del av denne historien videre gjennom de gjenværende Heuer Luftforsvaret-klokkene.
Mange klokkeentusiaster drømte nok om en karriere i Luftforsvaret under oppveksten, og med denne klokken på armen kan man lukke øynene og drømme seg bort til en cockpit på oppdrag under den kalde krigen. Det er også de som fortsatt bærer klokken på armen den dag i dag under tjeneste for fedrelandet.
Fakta om Heuer 1550 SG «Luftforsvaret»
Diameter: 42 mm
Tykkelse: 13 mm
Remfester: 20 mm
Kassemateriale: Rustfritt stål
Urskive: Sort
Glass: Buet pleksiglass
Vannresistens: 200 meter (fra fabrikk)
Rem: Bund av svart lær
Urverk: Valjoux 230
Type: Mekanisk, manuelt
Funksjoner: Timer, minutter, små sekunder, kronograf med flyback
Frekvens: 18.000 halvsvingninger i timen
Gangreserve: 48 timer
Oversikt over identifiserte Heuer Luftforsvaret (oppdatert 26. februar 2021):
Kilder:
Deployant.com – Review: The Heuer Bundeswehr 1550 SG
Timeline.watch – 1967 Heuer Bundeswehr fly back
Fratellowatches.com – Leonidas Heuer bund chronographs
Lasse Coucheron – Samtaler med ca. 70 tidligere piloter fra Luftforsvaret
Dagens Næringsliv – «Klokken Heuer 1550 SG er en yndling blant norske samlere»
Finansavisen – «Norsk pilotklokke solgt for 250.000 kroner»
Den Norske Atlanterhavskomité – Atlanterhavskomiteen.no
Materialamt der Luftwaffe – Technisches handbuch 1550 SG (Last ned PDF)
Hodinkee.com – Editorial: The case for bund straps
Digitaltmuseum.no – Historier fra den kalde krigen – ubåtjakt i Andfjorden
Vi menn nr. 22, 1977 – «Jeg ofrer ikke livet for å redde et fly»
Statens havarikommisjon for Forsvaret – Havari 17. februar 1977
Stavanger Aftenblad – Ubåtjakt
Norske militærflyulykker under den kalde krigen – Sondre B. Hvam, NMF
Bodø Luftfartshistoriske forening – Ulykker under Den kalde krigen
Venner av Luftforsvaret
En ekstra takk til Jonas Eide Leirfall (@vintagekrono) for bilder.
ANNONSE
