Erik Ødegaard viser frem det eldste kjente norsk-signerte lommeuret.
Det er noen år siden jeg hørte fra Erik Ødegaard sist. Selv om urmakermesteren overlot verkstedet i Sarpsborg til Urmaker Torp i 2019, har han fortsatt et stort engasjement for faget, tradisjonene og historiene bak klokkene. Gjennom årene har innspillene fra Erik alltid vært velkomne – og oftere enn ikke av den lærerike sorten.

Filen jeg fikk tilsendt før helgen var intet unntak. I en 30-minutters video med den passende tittelen «En nasjonalskatt», presenterer Erik det som trolig er Norges eldste signerte lommeur av en norsk urmaker.
Lommeuret tilhører i dag den kjente advokaten Cato Schiøtz, og er et stykke norsk klokkehistorie de færreste har sett før. Spesielt interesserte vil nok likevel kunne dra kjensel på urets skaper – Peder Jensen Nøttestad (1693-1763).
Norges første fagurmaker
Av Erik omtales Nøttestad som landets første fagurmaker, og han skal ha vært den første norske urmakeren som dro til England for å lære faget. For å sette tidsperioden litt i perspektiv, tilhørte Nøttestad samme generasjon som de anerkjente horologene George Graham og John Harrison, som i seg selv er et hint om at verdens «klokkehovedstad» på denne tiden ikke var Sveits.
ANNONSE
Hvor Nøttestad gikk i lære er imidlertid et foreløpig ukjent kapittel. Ukjent er også graden av egenproduksjon, som ligger bak «Nøttestad-uret». Ifølge Erik, som har restaurert uret, kan enkelte komponenter med høy sikkerhet antas å være fremstilt av dedikerte spesialister. Sånn sett var ikke klokkeproduksjon på 1700-tallet så forskjellige fra det vi ser i dag.


I videoen, som er filmet og klippet av klokkeentusiast Per Magnar Teigen, får vi se et lommeur utført i en typisk britisk stil. Og i tråd med tidsperioden er det snakk om et spindelur, med en fascinerende snekke og kjede-mekanisme (også kjent som fusée).
Estetisk har lommeuret en luksuriøs og overdådig karakter – og ikke bare sett med dagens øyne. Erik forteller at uret sannsynligvis ble kjøpt av en velstående herre, og benyttet til finere anledninger som en «skrytegjenstand».



Foredrar om Abraham Pihl
Hvis norske urmakertradisjoner og historie er noe som gir mersmak, er det samtidig verdt å vite at Erik Ødegaard er aktuell med foredraget «Presten som innførte sekundene i Norge – Abraham Pihl og norsk astronomi før universitetet ble grunnlagt».
Arrangementet er gratis og finner sted 24. februar på Observatoriet i Oslo. Etter foredraget blir det omvisning i deler av Observatoriets vitenskapelige fløy, med mulighet for en nærmere kikk på noen av de eldste urene i universitetets samling.
Mer informasjon og påmelding til arrangementet er tilgjengelig på nettsidene til Universitetet i Oslo her.
ANNONSE