Erling Kagge var den første som nådde «de tre polene». Med ham på turene var en Rolex Explorer II.
9. mai 1994 plantet Erling Kagge føttene på toppen av Mount Everest og skrev seg med det for alvor inn i historiebøkene over verdens fremste eventyrere. Som første person noensinne hadde han tatt seg frem til samtlige av jordklodens «tre poler» – Nordpolen, Sydpolen og Mount Everest.
På alle ekspedisjonene var det én og samme Rolex Explorer II som satt festet rundt håndleddet hans. Klokken – som sammen med Kagges bragder – skulle gjøre han til en av Rolex’ viktigste frontfigurer i en årrekke.
Erling Gjerdrum Kagge ble født 15. januar 1963 i den norske hovedstaden. Kjent som eventyrer, kunstsamler, jurist, filosof, forlegger og forfatter har han mer enn én gang gjort seg bemerket i både det norske og internasjonale nyhetsbildet.
Som en av verdens mest kjente eventyrere var han lenge også et naturlig valg for de store markedsføringskampanjene til verdens desidert mest kjente klokkeprodusent – Rolex. Et selskap med en historisk dyp forankring innen utvikling og produsering av robuste armbåndsur, for ekspedisjoner både over og under vann.
ANNONSE
Nordpolen
I 1990 la Kagge ut på sin første store ekspedisjon til jordens nordligste punkt, Nordpolen. Sammen med Geir Randby (som var jusstudent sammen med Kagge) og daværende nordsjødykker Børge Ousland skulle de nå målet på ski, uten å motta noen form for støtte eller etterforsyninger underveis.
Med startpunkt på Hunt Island i Canada var det en distanse på 800 km, i temperaturer ned mot 50 minusgrader, som skulle tilbakelegges av de tre. Ideen om å klare turen uten støtte hadde Ousland og Randby fått fra National Geographic, som i 1986 hadde skrevet om at bragden hadde vært gjennomført med etterforsyninger fra flydropp for første gang. De erfarne turfolkene hadde blitt trigget av utfordringen, og etter at de litt tilfeldig kom i kontakt med hverandre ble de enige om å gjennomføre forsøket sammen.
– Jeg frøys så jeg grein – Erling Kagge (Intervju med Norrøna Magazine, 2000)
8. mars 1990 satte de tre stavene i sneen og la ut på den strabasiøse turen. Etter ni dager skadet Randby ryggen og måtte bryte. Han ble hentet ut med fly, mens Kagge og Ousland fortsatte. Med dager fullstappet av rutiner, fra soving og matlaging til navigering og skigåing, tar de seg over den gyngende havisen på tur mot polpunktet. Samtidig er også andre ekspedisjoner ute i samme ærend. Da de to nordmennene får beskjed om at de ligger noen dagsmarsjer bak en britisk ekspedisjon, bestemmer de seg for å utvide øktene mellom hver overnatting og strekke hvert aktive døgn lengre.
Etter 58 dager i bitende kulde kommer Ousland og Kagge frem til Nordpolen den 4. mai 1990. Ingen av de andre ekspedisjonene hadde lyktes og de to blir de første til å nå verdens nordligste punkt uten etterforsyninger eller støtte utenfra.
Sydpolen
I underkant av tre år etter turen til Nordpolen satte Kagge ut på nok en ekstrem ekspedisjon. Målet var Sydpolen og også denne gangen skulle turen gjennomføres uten etterforsyninger eller kontakt med omverdenen. Ekspedisjonen skulle Kagge i tillegg gjennomføre alene.
Kagge la ut fra Berkner Island den 17. november 1992 og etter 52 dager på ski, hvor han hadde tilbakelagt en distanse på 1310 kilometer, nådde han verdens sydligste punkt 8. januar 1993. En nesten to måneders ferd, uten noen form for kontakt med andre mennesker og som senere virker å ha vært viktig for Kagges filosofiske fokus på nettopp stillhet og det å «gå».
Bragden ga Kagge en enda mer fremtredende status blant moderne eventyrere og resulterte også i forsiden på International TIME Magazine 1. mars 1993. Kagge selv, som tidligere har gitt ut bok om turen til Nordpolen, skrev boken «Alene til Sydpolen» som ble gitt ut senere samme år.
Selv har Kagge uttalt at turen, til tross for at han var alene i nesten to måneder, var en berikelse og lettere enn turen til Nordpolen, som hadde bydd på enda kaldere temperaturer og vanskeligere isforhold.
Mount Everest
Verdens høyeste punkt er nesten like ugjestmildt som det er høyt. 8848 meter over havet ligger punktet som er nærmest himmelen på denne jord. 29. mai 1953 klatret Sir Edmund Hillary til toppen av Mount Everest, sammen med sherpaen Tenzing Norgay. De to var de første som klarte å bestige fjellet og sammen med engelske Smiths hadde nettopp Rolex levert klokker til ekspedisjonen. Bragden markerte også starten på det som ble selskapets Explorer-familie.
Hvordan i helvete skal jeg komme meg ned igjen? – Erling Kagge på toppen av Mount Everest (Store Norske Leksikon)
På sitt første forsøk lyktes Kagge å bestige fjellet. Selv om fjellet de senere årene har blitt gjenstand for en stadig økende strøm av klatrere er det mange som ikke overlever forsøket på å nå toppen – og den påfølgende nedstigningen. Tanken på hvordan han skulle komme seg ned var også en av Kagges første da han var på toppen, 9. mai 1994.
Med den ekstreme høyden og tynne luften er det sjelden de som kommer opp blir værende lenge på toppen. Normalt snakker vi 10-15 minutter i følge de offisielle kildene. Kagge ble på toppen i halvannen time – uten oksygen. «Det var alt for lenge, men tiden gikk fort. Jeg trodde jeg hadde vært der i en halvtime, men det hadde jeg ikke» sa Kagge selv i et intervju med Nettavisen.
Erling Kagge og Rolex
Kagges ekspedisjoner gjorde at han ble det første mennesket til å nå “de tre polene”. En milepæl som fortsatt er forbeholdt et lite knippe mennesker. Med han på alle turene var en Rolex Explorer II. Klokken hadde Kagge fått levert fra Rolex før ekspedisjonen til Nordpolen. De hadde kontaktet Rolex direkte, som hadde sendt en person for å overlevere klokken personlig til ekspedisjonsmedlemmene.
Gjennom de fire årene hadde klokken også for alvor vist seg som et pålitelig verktøy under ekstreme forhold og kulde. Kagge selv hadde sørget for følgende inngravering på baklokket:
NORTH POLE 1990
SOUTH POLE 1992-93
MT EVEREST 1994
ERLING KAGGE
Kagges egen reim, en vanlig skistropp i de norske fargene, har blitt en nesten like stor legende i klokkemiljøet som selve uret. Kagge selv har forklart at tøystroppen ble brukt av praktiske hensyn, ettersom den ikke frøs når temperaturene ble ugjestmilde.
Etter sin ferd til «de tre polene» ble Kagge virkelig eksponert i Rolex’ markedsføring, med hyppige annonser i store magasiner som National Geographic, Time og Newsweek. Han ble en av selskapets viktigste frontfigurer og ambassadører i det påfølgende tiåret. Kagge selv, som studerte filosofi ved Cambridge University, har fortalt at han gikk fra å være ganske anonym til å få et kjent navn på grunn av den store eksponeringen på denne tiden.
Graveringen som Kagge hadde påført baksiden ble også hyppig brukt av Rolex i markedsføring – gjerne akkompagnert av slagordet «It says Explorer on the front as well».
Selv om Rolex hadde levert klokken direkte til Kagge, var det ikke noen formell avtale mellom partene. I et intervju med Dagbladet i 2003 uttalte Kagge at «Rolex kjørte kampanjer med meg i ti år. Ut over salg av bilder har jeg ikke fått en krone av dem. De mente vi begge ville tjene på at jeg stilte opp. Og de hadde rett. At jeg har fått et så godt navn internasjonalt, er mye på grunn av at Rolex har kjørt annonser over hele verden på alle mulige språk i så lang tid».
Hvorvidt samarbeidet har blitt mer formalisert med årene er ukjent, men i et intervju med DN, uttalte Kagge at «Det er et tapsprosjekt for Urmaker Bjerke hver gang jeg rusler inn der. Jeg har tilgang til gratis Rolex-service hvor som helst i verden», så det er da i det minste noe. Kagge har også vært jurymedlem i Rolex – Awards for Enterprise.
Erling Kagges Rolex Explorer II
Klokken Kagge fikk fra Rolex er en Explorer II ref. 16570. Modellen, som populært omtales som «Polar» på grunn av den hvite skivefargen, ble lansert i 1989 og hadde Rolex’ eget kaliber 3185 på innsiden. Kagges utgave er trolig av den første varianten av denne referansen, på bakgrunn av de gjennomgående hullene for barettene (lug holes).
Klokkemodellen ble produsert i overkant av 20 år, med små og større endringer flere ganger. Herunder ny lenke, fravær av gjennomgående hull i remfestene, samt en større endring på de seneste utgavene hvor man byttet til det nyere kaliber 3186 og fikk «ROLEXROLEXROLEX»-gravering langs den indre bezelringen. Modellen ble deretter erstattet av den nyeste utgaven Explorer II (ref. 216570), som vokste i størrelse til 42 millimeter og som fikk flere tekniske og visuelle endringer.
Selv om Kagge kanskje ikke benyttes like hyppig i dagens markedsføring, finner man han listet opp på de offisielle nettsidene som ambassadør for «Explorer-serien» til Rolex. Og få – om noen – har fortjent å bære selve «oppdagerklokken» til Rolex med større selvfølgelighet enn nettopp Erling Kagge.
Artikkelen er en bearbeidet utgave av en tidligere publisert artikkel på Horae.no. Takk til Kagge Forlag for bidrag og hjelp i forbindelse med research.
ANNONSE
