Personlige favoritter og høydepunkter fra 2022 – og noen tanker om det som kommer.
Tidssonen runder av klokkeåret med redaksjonens personlige oppsummeringer av 2022.
Årets favoritter
Da oppdraget om å skrive en årsavslutning kom, var min umiddelbare tanke at 2022 hadde vært litt kjedelig hva angikk nylanseringer. Utstyrt med en stor kopp kaffe, med pepperkaker attåt, begynte imidlertid prosessen med å gå gjennom årets nyheter. Og jo mer jeg tittet i bakspeilet, jo flere godbiter fant jeg.
På slutten av kaffekoppen er dermed konklusjonen klar: 2022 har bydd på mye klokkesnacks. Å velge ut noen få er dermed vanskeligere enn forventet, men la meg forsøke.
Første hederlige lansering tar oss tilbake til et av årets definitive høydepunkter – returen til Genève og en fysisk utgave av Watches & Wonders-messen. Etter en snarvisitt for å se hva Rolex dro frem fra ermet, tok jeg raskt turen til et av mine favorittmerker; A. Lange & Söhne.
ANNONSE
De hadde dessverre gjort om standen sin fra å minne om en hjemmekoselig tysk stue til å ligne et begravelseslokale, men utstilt i det ene monteret fant man godbiten Richard Lange Minute Repeater. En fantastisk klokke for kresne kjennere, som seiler opp som en drømmeklokke.
Videre nedover i messehallene var også våre franske venner hos Cartier og Hermès, som har fått for vane å imponere meg, så også i år. Førstnevnte med den smått magiske Cartier Masse Mystérieuse og sistnevnte med den vidunderlige Arceau Le temps voyageur. Begge åpenbare bevis på at de franske merkene er mestre på å matche design med teknisk finesse.
Årets råeste (og mest uoppnåelige) lansering var det imidlertid Ferdinand Berthoud som stod for, med sin Chronomètre FB 2RSM.2-1. Det er mye mulig det villeste jeg har hatt på håndleddet (sammen med FB 2RE)- og en klokke som blåste meg av banen. Definitivt ikke en klokke for alles smak, men jeg elsket den – og finishen på urverket kan knapt beskrives.
Andre nylanseringer som kanskje ikke sprengte originalitetsskalaen, men som likevel fortjener hederlig omtale, inkluderer Grand Seikos Spring Drive-motoriserte utgave av «White Birch»- SLGA009, Rolex Day-Date i platina med riflet bezel, Jaeger-LeCoultres evighetkalender i Polaris-familien og Audemars Piguets jubileumsutgaver av ikonet Royal Oak (med de ulike 16202 som de kanskje aller flotteste).
Årets høydepunkt
Det føltes nesten religiøst å gå inn i Palexpo da Watches & Wonders 2022 slo opp dørene. Etter et par års fullstendig pause (digitale utgaver teller ikke), var det rett og slett helt fenomenalt å være tilbake i mylderet av armbåndsur og folk. Et deilig kaos, hvor det å treffe folk – og snakke om klokker – føltes langt viktigere enn klokkene i seg selv.
Et definitivt (og ikke klokkerelatert per se) høydepunkt var når IWC inviterte til konsert med Hans Zimmer, som jeg har vært stor fan av siden jeg var i tenårene. En fantastisk opplevelse jeg neppe vil glemme.
Utover høsten ble det også tydelig at pandemien ble mer og mer glemt. Det åpnet for ulike arrangementer og turer, herunder en liten rundreise i Sveits nå i månedsskiftet november/desember, sammen med sjefen selv, Haraldsen, og den norske importøren Nortime (som i 2023 skifter navn og blir en del av Feras). På menyen stod besøk hos flere produsenter, herunder Fortis som jeg publiserte en sak om på selveste julaften.
Reiser langt av gårde er dog ikke alltid nødvendig for å finne masse klokkeglede. I den forbindelse går det ut et stort klapp på skulderen til forumets egen Ronerling, som trommet i stand en herlig GTG i Oslo i november. Her ble det samlet noen utrolige klokker, og ikke minst masse hyggelige Tidssonen-brukere og øvrige klokkefolk.
«Min klokke» i 2022
Klokken jeg har valgt å trekke frem som «min klokke» for 2022 er ikke den med mest armtid, men som likevel gir litt ekstra glede de gangene den bæres. En herlig Daytona som minner meg om de gamle «Big Red»-utgavene med sin sølvfargede panda-skive.
Dette er en klokke som stod igjen som min favorittlansering fra Rolex tilbake i 2017, og som fortsatt er blant de virkelige godbitene i deres rikholdige katalog. En klokke som kombinerer det elegante med det sportslige, godt hjulpet av OysterFlex-remmen.
Tanker om 2023
Jeg må innrømme at jeg er lei av urolige og uvanlige tider som følge av et verdensomspennende virus eller en sinnsyk diktator i øst. Konsekvensen er en liten pessimisme for hvilke konsekvenser det hele vil få for vår herlige hobby, som tross alt er en uviktig parentes i slike sammenhenger, bare så det er nevnt.
På den ene siden ser vi en flukt av personer som kun investerer uten reell klokkeinteresse, men på den andre siden vil nok de fleste av oss oppleve at strømregninger og huslån tar bort handlingsrom for etterlengtede utskeielser på klokkefronten. Det kan fort også påvirke produsentene til å ta mer forsiktige og kjedeligere valg. La oss ikke håpe det!
Egne klokkekjøp preges av at man er ekstremt privilegert hva angår muligheten til å prøve mye ulike klokker på samlinger og messer. Det gjør at jeg kan ta veloverveide valg som jeg vet passer min smak, uten behov for å kjøpe og selge for å teste ulike ur. For egen del står fortsatt nye Submariner igjen som et nært perfekt hverdagsur, som jeg har ønsket meg siden lansering. Ønsket var det samme i fjor, men 2022 ga meg ingen Rolex Submariner 126610LV. Kanskje vil 2023 være bedre i så måte.
Ellers er det mange andre godbiter der ute – på begge ender av skalaen – som frister. Noen oppnåelige uten at Eurojackpoten går inn, andre ikke. Audemars Piguet Royal Oak, Fortis Stratoliner, Tudor FXD, Lange Zeitwerk Luminous (as if) og Patek Philippe 5726 er bare noen av mange gode eksempler. Jeg vet også at Blancpain har hintet frempå noe om jubileumsmodeller for Fifty Fathoms, som virker spennende. Om noen av de nevnte realiseres, vil imidlertid bare tiden vise!
Følg meg på @jorgen.erdahl.
ANNONSE
