Personlige favoritter og høydepunkter fra 2023 – og noen tanker om det som kommer.
Tidssonen runder av året med redaksjonens personlige oppsummeringer av 2023.
Årets favoritter (og skuffelser)
Da jeg i fjor skulle skrive noen linjer om året som var gått, var førsteinntrykket at året hadde vært både slapt og kjedelig. Det viste det seg for øvrig ikke å ha vært.
For 2023 er uansett inntrykket er ganske annet, for allerede før jeg satte meg ned foran skjermen med varm julegløgg i koppen, var det mange høydepunkter (og også noen større eller mindre skuffelser) som stod klart frem fra et svært begivenhetsrikt klokkeår. For årets artikkel har jeg i den forbindelse valgt å konsentrere meg om de etablerte merkene, selv om det definitivt også finnes høydepunkter fra mange frittstående og høyst eksklusive aktører.
For meg kom et av de virkelig store høydepunktene allerede første uka av januar da Blancpain dro i gang sin 70-årsfeiring av modellserien Fifty Fathoms, og i den forbindelse avduket Blancpain Fifty Fathoms 70th Anniversary Act 1. Endelig var entusiastene hørt, for nyheten kunne by på en moderne Fifty Fathoms i en redusert urkasse på 42,3 millimeter. Det plasserte den svært nær en sweet spot for mange som finner hyllemodellen på 45 millimeter for stor, meg selv inkludert.
ANNONSE
Med kun 210 eksemplarer på verdensbasis var det imidlertid snakk om en ganske sjelden og raskt utsolgt juvel, men som trolig (les: forhåpentligvis) danner presedens for flere modeller i samme kassestørrelse fremover. Den første direkte etterkommeren skulle imidlertid vise seg å bli en langt billigere variant i samarbeid med Swatch, som fortsatte trenden som MoonSwatch startet året før.
De utgavene kan selvsagt umulig sammenlignes med originalen, men har gjort jobben som markedsføringsobjekt vel så godt for Blancpain som noen tidligere reklamekampanje i selskapets historie. Da er jeg langt mer kritisk til den dustete taktikken med ulike MoonSwatch-utgaver i begrenset opplag som de har lansert ved jevne mellomrom gjennom året. Det kan de bare slutte med.
Kort tid ut i det nye året var det også duket for nok en utgave av gigantmessen Watches and Wonders i Genève, som alltid byr på fantastiske klokker, kunnskapsrike mennesker og generelt markerer et enormt høydepunkt på klokkekalenderen. Årets utgave var intet unntak, selv om antallet besøkende var kraftig økt og plassen for presse tilsvarende redusert. Det gjorde kanskje arbeidsforholdene våre dårligere, men påvirket i liten grad lanseringene.
En av mine største, og samtidig mest uventede, favoritter var Jaeger-LeCoultre Reverso Tribute Chronograph. En mekanisk avansert Reverso med to dypt ulike ansikter, og hvor den «uavanserte» blå tallskiven vanskelig kan beskrives som noe annet enn slående vakker. Verdt å nevne i positive ordelag er også Tudor, som lanserte flere fine nyheter og hvor min personlige favoritt var den raffinerte varianten av Black Bay, som virkelig løftet modellen til det bedre. Små endringer som understreker at i klokkeverdenen teller selv de minste detaljer og millimeter på totalopplevelsen.
Også mitt møte med Zenith DEFY Skyline Skeleton var av det positive slaget for alle som liker uhindret innsyn til mekanikken og jeg utfordrer deg til å finne en bedre skjelettert klokke i samme prisklasse. Apropos skjelettert; Vacheron Constantin Traditionelle Tourbillon Retrograde Date Openface var også helt fantastisk, men opererte både to og tre prisklasser over sitt sporty motstykke fra Zenith. Verdt å nevne fra samme produsent er også den nye Overseas Moon Phase Retrograde Date, som jeg valgte å bruke som pynt på årets kalender.
Messen bød også på en rekke andre godbiter, som alle imponerte, men samtidig skuffet litt på ett eller flere punkter. Eksempler er A. Lange & Söhne som dro frem Odysseus Chronograph som utvilsomt er en teknisk godbit, men som opplevdes noen knepp for stor. IWC Ingenieur er en annen gjennomført og flott klokke, men hvor en vel stiv pris fortsatt står igjen som smått sjokkerende – og kanskje som et lite symbol på bransjens overdrevne tro på egen fortreffelighet når økonomien har vært rekordsterk.
En annen skuffelse, ikke bare på messen, men året sett under ett, var Grand Seiko. Det japanske merket har gjort det rekordbra i USA de siste årene og virker nå å tro at en blåkopi av den amerikanske taktikken bare er å rulle ut i Europa, til rungende applaus. Det betyr høyere priser og langt færre forhandlere. På veien tror jeg de fort mister entusiaster både på salgs- og kjøpssiden – og når man i tillegg lanserer en lite vellykket Tentagraph med modulært urverk, til en pris godt over en Rolex Daytona, er man etter min mening helt på villspor.
Etter at lysene er slukket i messehallene kom det også flere høydepunkter, ettersom den nye normen for de fleste merker er å spre godbitene gjennom hele kalenderåret. Her velger jeg å trekke frem den kuleste moderne Daytonaen (Daytona Le Mans) noen sinne, som med sine historiske nikk og lansering på høsten bryter med Rolex-kutyme på flere punkter. Legg til at man også på denne har innsyn til urverket, så er det nesten for mange endringer på en gang – i det minste for konservative meg som liker at giganten med kronelogo er både forutsigbar, litt kjedelig og forsiktig.
Uten å gjøre listen for lang, fortjener også de ny tallskivene på Jaeger-LeCoultre Polaris Chronograph oppmerksomhet. Det samme gjør et friskt pust i norsk klokkesammenheng i form av DeSander Voyage GMT, samt den nydelige TAG Heuer Carrera Glassbox i gull. Også Blancpain Fifty Fathoms 70th Anniversary Act 3 står igjen som en liten personlig favoritt, isolert sett, men med en pris som rett og slett ikke lar seg forsvare. Og når vi først snakker om pris – i mellomklassen imponerte Longines meg med sine nye HydroConquest GMT.
Årets høydepunkter
Også i år er det de ulike arrangementene som har pekt seg ut som de store høydepunktene i klokkesammenheng. Her får man sett, kjent og prøvd klokker, snakket med kjente og ukjente, truffet menneskene bak produktene – samtidig som man lærer masse nytt, utvider egen horisont og utfordres på egne sannheter.
For 2023 var man også tilbake til normalen, med flere flotte presse-eventer og besøk til det forgjettede land Sveits. Her kan man ikke unngå å trekke frem nevnte Watches and Wonders, men også mitt besøk hos Hublot, samt mitt og Jon Henriks besøk hos Hermès var absolutte høydepunkter. Det samme var møtet med den nye Baume & Mercier-ambassadøren Mats Zuccarello, som jeg har vært stor fan av i en årrekke.
Jeg satte også stor pris på å bli inkludert som en av bidragsyterne i «The Watch Annual 2023«, som hvert år produseres av eminente Justin Hast og hvor overskuddet rutes tilbake til veldedige formål. At ansiktet mitt kom med i Haraldsens ypperlige klokkebok – 50 klokker – settes også pris på som den beskjedne nordlendingen jeg er.
En aldri så liten shout-out går også ut til forumets mange medlemmer (herunder Edzilla, Dr. Skinnywrist, Matsmet, chrbir og mph90) som for alvor viser vei ut av det vante og over i en verden av frittstående produsenter. Det tjener som en inspirasjon for mange (herunder undertegnede) i gleden av å samle på urmakere fremfor urmerker.
Jeg vil også benytte anledningen til å applaudere de mange initiativene innen norske klokkearrangementer og events som har vært gjennomført dette året. Jeg har dessverre ikke fått deltatt på i nærheten av så mange som ønsket, men håper å komme sterkere tilbake, gitt at trenden fortsetter.
«Min klokke» i 2023
Om jeg titter tilbake på min forrige års oppsummering, traff jeg overraskende godt på både planen og forventningene. I starten av 2023 fikk jeg nemlig muligheten til å sikre meg en Rolex Submariner 126610LV og litt senere klarte jeg jaggu meg å få tak i en av jubileumsmodellene fra Blancpain også. Tudor FXD fikk jeg for øvrig også testet skikkelig ifbm. en byttehandel, uten at den denne gang ble værende som en fast del av samlingen.
De to førstnevnte kunne lett vært tildelt plassen for 2023, da begge har fått solide doser armtid og gir meg mye klokkeglede på hver sin måte. Likevel velger jeg å trekke frem en annen trofast traver, som jeg oppriktig mener er noe av det råeste man finner på markedet i kategorien «toolwatch».
«Min klokke» i 2023 tildeles nemlig min Blancpain Fifty Fathoms Bathyscaphe 43 i titan. En skikkelig bruksklokke som tåler alt av juling, veier lite, tåler masse vann, er lettlest, røff og generelt helt rå. I tillegg får man et urverk på innsiden som spiller fiolin med de beste på markedet, både innen presisjon, funksjon og – ikke minst – i graden av finish. Se ikke bort fra at en artikkel om klokken kommer på et klokkenettsted nært deg i løpet av kommende år.
Tanker om 2024
Det er alltid morsomt å drømme om nye tilskudd i egen samling – spesielt i et år man fyller rundt tall – og mange av drømmemodellene fra fjoråret står seg også godt, med et lite nytt tilskudd på ønskelisten i form av Daytona Le Mans.
Patek Philippe 5726 er fortsatt en drøm og det samme er en 16202 Audemars Piguet Royal Oak. Sistnevnte på tross av mitt lett anstrengte forhold til selskapet som svikter i kundeservicen og lanserer fysaker som Royal Oak Concept Tourbillon Spider-Man og samarbeidsmodellen med Travis Scott/Cactus Jack. Samme selskap skal dog ha skryt for sin jule- og nyttårsvideo, som rett og slett er en morsom måte å takke av den avtroppende CEO Bennahmias på.
Spådommer for bransjen som sådan i 2024 føles imidlertid vanskeligere enn på lenge. Økonomien er utvilsomt anstrengt på verdensbasis, og vi har gjennom 2023 sett en kraftig korrigering innen annenhåndsmarkedet. Etter full trøkk i 2023, post covid, sitter man på nytt med en følelse av at forsiktighet fort kan prege bransjen i det kommende året. Det har jeg imidlertid også spådd tidligere, uten å treffe, så la oss håpe på masse morsomt klokkesnacks også i 2024. Vi i redaksjonen skal i alle fall gjøre alt vi kan for å gi dere lesere/lyttere/seere skikkelig bra innhold med ærlige meninger og interessante vinklinger.
Hva nyhetene nødvendigvis blir, har jeg dog ikke så mange spådommer rundt i skrivende stund – utover at jeg håper Edzilla snart får sin etterlengtede Rexhep Rexhepi. Det er på høy tid. Jeg tror også Omega har noe morsomt i ermet, som blir lansert rundt midten av januar…
Følg meg svært gjerne på @jorgen.erdahl på både Instagram og Threads!
ANNONSE
