Amerikanske Fleming gjør sin entré. Med Casper Ruud som ambassadør.
Dersom man er både tennis- og klokkeinteressert har man det siste lille halvåret kanskje skimtet en ukjent klokke rundt håndleddet på Norges tennisyndling, Casper Ruud. En prototype av det edle slaget og hvor merkenavnet Fleming raskt begynte å svirre i kulissene på sosiale medier.
For noen dager siden var det duket for offisiell lansering av Flemings første kolleksjon, som passende nok har fått navnet Series 1 Launch Edition. Tre klokker smidd over samme lest og hvor involvering fra noen av bransjens største profiler og selskaper gjør det ferske merket mer interessante enn man kanskje forventet.
Thomas Fleming og Series 1 Launch Edition
Bak det unge merket står amerikanske Thomas Fleming. En 26 år gammel mann som selv proklamerer sin brennende interesse for armbåndsur som bakgrunnen for etableringen av merket som bærer hans navn. I et intervju med N.Y. Times fra september forklarer Fleming litt om egen bakgrunn, og hvordan det var viktig å ha noe som kunne by på noe nytt og unikt, før drømmen om eget klokkeselskap kunne realiseres.
Historien har vi hørt (så alt for mange ganger) før, men Fleming har valgt en annen tilnærming enn de fleste andre ferske mikromerker, med både bransjeprofiler, materialer og klokkedeler fra øverste horologiske hylle.
ANNONSE
Bruker vi Series 1 Launch Edition som eksempel, finner vi en 38,5 millimeter stor urkasse i enten tantalum (25 eksemplarer), platina (9 eksemplarer) eller rødt gull (7 eksemplarer). De klassiske linjene byr på sirlige detaljer og en delvis skjelettering av remfestene, utviklet av Fleming selv i tett samarbeid med Antoine Tschumi og selskapet Neodesis, før velkjente Efteor har stått for selve produksjonen. Førstnevnte har tidligere arbeidet med selskaper som Harry Winston og Hublot, mens Efteor kan skilte med blant annet A. Lange & Söhne som en av sine mange stamkunder.
Detaljnivået på remfestene og mellomkassen, herunder bruken av børstede og polerte deler, skiller seg også positivt ut, og Thomas Fleming selv fremhever nettopp samspillet dem i mellom som en av klokkens viktigste designelementer. Linjene hentes også frem i både viserne og indeksene, som speiler de skarpe og definerte kantene på remfestene, i det som best kan beskrives som en fusjon mellom klassisk eleganse og moderne skarphet.
Vendes oppmerksomheten mot tallskiven byr platinavarianten på klassisk og håndlaget guilloché, mens utgaven i roségull kombinerer det hele med et tilsvarende håndprodusert hamret mønster. Tantalum-utgaven går på sin side i en litt mer moderne retning, hvor en «frostet» ytre ring får selskap av et senter uført i smykkesteinen aventurin. Det gir et annet uttrykk enn søsknene, med en vakker dybde som sender tankene mot en stjernehimmel.
Produsent for samtlige tallskiver er det Saint Sulpice-baserte selskapet Comblémine. Den anerkjente fabrikanten er kanskje bedre kjent på grunn av sin eier, den finske mesterurmakeren Kari Voutilainen, som av mange regnes blant de ypperste ekspertene på området.
På innsiden av urkassen finner man urverket FM-01, som er utviklet av Jean-François Mojon og hans Le Locle-baserte selskap Chronode. Mojon er kjent som en sjeldent talentfull urverksutvikler, og står blant annet bak mekanikken i de imponerende Arceau Le temps voyageur og Arceau L’heure de la lune fra Hermès. Mojon har i tillegg samarbeidet tett med aktører som HYT, Czapek og MB&F, hvor sistnevntes Legacy Machine N.1 og Legacy Machine N.2 begge står oppført på hans personlige CV.
Det manuelt opptrekkbare verket byr på 7 dagers gangreserve (med en egen gangreserveindikator på baksiden) og en arkitektur som man trolig drar kjensel på om Mojons tidligere arbeider er studert. Urverket byr på tradisjonell finisj hvor både sortpolering og frostede overflater kombineres, og hvor en utstrakt bruk av skjeletterte broer og klober gir mye innsyn til mekanikken.
Enkelte vil likevel peke på at urverkene estetisk er litt industrielle og «grunne» i sitt design, uten den siste dråpen finesse man kanskje ønsker seg når et frittstående mikromerke står på menyen.
Casper Ruud og Emmanuel Gueit
Med Ruud som frontfigur fanges også den norske interessen litt ekstra, men hvordan samarbeidet mellom amerikanske Fleming og nordmannen har kommet i stand sies det merkverdig lite om.
Med sin rangering som en av verdens beste tennisspillere har nordmannen garantert kunnet velge og vrake i sponsorer – også for mekanisk håndleddspryd – og valget om å inngå partnerskap med et sylferskt merke er sånn sett oppsiktsvekkende. Våre forsøk på å få en uttalelse fra merket selv eller Ruud har så langt vært fånyttes.
I intervjuet med N.Y. Times trekker imidlertid Fleming selv frem Ruud som merkets «athletic ambassador», etter inspirasjon fra lignende partnerskap mellom utøvere og merker som Rolex og Richard Mille. Det er en sammenligning som i beste fall kan oppfattes som høyst ambisiøs av unge Fleming, men hvor signeringen av Ruud ganske enkelt må applauderes.
Ruud er likevel ikke det eneste oppsiktsvekkende navnet som assosieres med Fleming, for med seg på laget har Thomas Fleming også fått Emmanuel Gueit, som skal arbeide på kommende modeller fra selskapet. Gueit er trolig best kjent som designeren bak Audemars Piguets Royal Oak Offshore. En modell som nylig feiret sitt 30-årsjubileum og som i sin tid ble redningen for Royal Oak-familiens videre eksistens.
Gueit uttaler selv at han ble fristet av Flemings visjon om å produsere vakre klokker og det som mellom linjene må tolkes som grunnleggerens manglende visjon om å tjene mest mulig penger. Fleming og Gueit skal allerede være i gang med flere modellserier og blant disse skal det også befinne seg en sportsmodell som tåler røff bruk, som tennis.
Førsteinntrykk
Med priser som strekker seg fra 45.500 CHF (tantalum) til 51.500 CHF (platina) er det allerede fra startblokkene klart at Fleming skiller seg ut i mengden av små uavhengige oppstartsmerker. Uvanlig er det også at navnet på urskiven ikke tilhører en visjonær mesterurmaker, men snarere en eier som gjennom å banke på flest mulig eksklusive dører i klokkelandet Sveits har puslet sammen sin egen drøm og klokkevisjon.
Isolert sett er også resultatet både interessant og faktisk overraskende unikt. Fleming klarer kunsten å skille seg ut i mengden, uten å måtte ty til valg som sender klokkene over i det sære eller rare. Med nevnte produsenter på laget er det også vanskelig å se for seg at ikke kvaliteten er på høyde med mange av det aller beste – og Fleming skal ha skryt for åpenheten rundt hvilke underleverandører som bidrar når hans første prosjekt realiseres.
Likevel kommer man ikke unna at det er mangelen på den litt udefinerbare følelsen av romantikk som står igjen som det kanskje største ankepunktet. Her finnes ingen eldre piperøykende urmaker, sittende i sitt atelier i et chalet med torvtak i Jura-fjellene. Er det noe man leter etter vil Fleming skuffe, for her finnes kun en ung mann med penger nok til å plukke de dyreste bitene fra den horologiske godtehyllen, i hensikt å lage sin egen eventyrblanding. For enkelte vil det gjøre klokken uinteressant, mens det for andre vil være tilsvarende uviktig. Jeg tør likevel påstå at ingen potensielle kjøpere vil være likegyldige til historien og konseptet bak – for når prisen bikker godt over en halv million kroner har vi for lengst navigert oss over på følelser fremfor fornuft.
ANNONSE
