Det øser ned ute, snyltegjestene har forlatt all-inclusive-barndomshjemmet og reist tilbake til selvvask-og kjøp-øl-for-egne-penger-studentliv, låvesvalene blir færre for hver dag, hestene er inne fra beite så kona har reansatt meg som dreng og møkkakjører. Med andre ord: Sommeren er på hell, og med den årets sommerklokkeprosjekt.
Med noen få unntak har jeg i mange år prøvd å bruke samme klokke det meste av sommeren - ofte kjøpt for anledningen og solgt til høsten. Det har vært ur fra mange forskjellige produsenter, men noen egenskaper har gått igjen: De skal være relativt rimelige; dels fordi de gjerne vil bli brukt aktivt, men mest fordi jeg som middeladrende alt-var-bedre-før-småbygubbe har utviklet en irrasjonell ide om at folk blir frarøvet dyre armbåndsur såsnart de er utenfor hagegjerdet. De bør også være vanntette, og gjerne også litt mer fargerike enn de vanlige sortskivevariantene jeg pleier bruke. Dessuten bør de være utstyrt med noe mer svettebestandig enn en lærrem. Ingen av kriteriene er imidlertid skrevet i stein, det går mest på innfallsmetoden. Resultatet blir ofte, men ikke alltid, et dykkerur.
Årets sommerur ble ikke et rent dykkerur, men et minimalistisk pilotinspirert: En Sinn 556. Jeg har hatt flere Sinn tidligere; en 104st og en EZM3 samt noen kronografer, men denne har vært på radaren i årevis. Om denne er det er ting å si: Det er en fantastisk klokke. Størrelsen er perfekt; den føles utrolig solid og ordentlig bygget (som alle andre Sinn-ur), den kler alt av remmer, den er både tøff og diskret nok til å kunne brukes til alle anledninger. Den har lugholes (SOM ALLE TOOLWATCHES BURDE HA) og en børstet satinfinish som er både pen og skrapetolerant. Og ikke minst: Den er utrolig lesbar. Mine tilårskomne øyne leser tiden i halvmørke og uten kaffe uten problemer. Det eneste lille negative er datovinduet; det trengs både briller, dagslys og rett vinkel for å lese tallene. Pytt, pytt.
556 er på mange måter en budsjett-Explorer. Jeg liker den veldig godt, så denne havner neppe på K/S-sidene med det første. Jeg tipper den blir sommerklokke 2025 også, hvis den da ikke blir byttet ut med en av samme modell men med mer fargerik skive. Idag har den vært på armen som eneste klokke i nøyaktig tre måneder, men nå blir den lagt i boksen for en stund så ikke oljene stivner helt på de andre. Litt har den fått være med på:
Stadig på tur, med stadig nye remmer. Alt kler den smukke!
I Dolomittene, for anledningen i italienske farger.
Biene var heldigvis rolige nok til et hanskeløst bilde.
I en dansk skogkant ventende på en rådyrbukk.
Beste måte å trimme fuglebikkjene på i båndtvangsperioden
Egner seg også til søppelkjøring!