Blir litt frustrert over ensidig info om sykelønn, det blir alltid vist til søta bror hvor sykefraværet er ca 5% mot ca 8% i Norge ( varierer litt etter kvartal og årstall ). Orker ikke å google meg i hjel for tiendeler, det er prinsippet jeg er ute etter. Svaret fra enkelte er at det må innføres karensdag for det har de i Sverige. Hvis det innføres karensdag så vil det hjelpe lite da kortidsfravær i Norge er på ca 20% og langtidsfraværet er på 80%. Med karensdag så vil det kun pyntes på de 20% ene. Jeg og skjønner at det vil gå ned litt, men tror ikke at det er der problemet ligger. I min jobb så har jeg hatt personalansvar i 20 år og mitt inntrykk er at det ikke er noe misbruk av egenmeldinger, det store fraværet kom ved influensaperioder og en del syke barn. Langtidsfraværet var det lite en syk arbeidstaker eller arbeidsgiver kunne gjøre noe med for det var ofte lang ventetid på det offentlige helsevesen. I Norge så kan vi være sykmeldt inntil 12 mnd, i Sverige så kan arbeidsgiver sparke deg etter 6 mnd og du havner i en annen statistikk ( NAV ). Hvis vi har gjort det samme i Norge etter at en arbeidstaker har vært syk i 6 mnd så ville statistikken vist en stor nedgang i sykefraværet i Norge da 80% av sykefravær er langtids. I Norge så har vi 10 dager med egenmelding for syke barn for hver foreldre pr barn. I Sverige har de 120 dager egenmelding for syke barn. En liten påstand som jeg ikke kan dokumentere, men hvis du blir syk og har karensdag så er det fristende å skrive sykt barn, har forstått det slik at syke barn ikke er med i sykefraværs statistikken. En karensdag vil også ramme de svakeste hvis den innføres. En akademiker tar hjemmekontor, en sterk fagforening / klubb vil forhandle seg fram til betalt sykdom fra første dag. Det er heller ikke opplyst om behandlingstid i helsevesenet for Norge og Sverige. Hvis f.eks en kneoperasjon har en ventetid på 6 mnd i Norge og samme operasjon har en ventetid på 1 mnd i Sverige så vil det påvirke statistikken stort. Sier ikke at det er slik, men det er heller ingen som stiller dette spørsmålet.
Brenna sier at vi skal bruke restarbeidsevnen bedre. Det er fint, men sykefraværet vi øke. For hvis du er 100% ufør og begynner å jobbe f.eks 20% så har du et papir på at du er syk. Dvs at denne personen vil har mere sykefravær enn en frisk arbeidstaker. Da vil statistikken vise et høyere fravær.
Løsningen for å få ned sykefravæet kan være å sparke alle damer ( damer har ca 9% sykefravær og mannfolk ca 4 % ) mellom 20-40 år for de kan bli gravide og vil i perioder bli sykmeldt, sparke alle over 50 år for de har slitasjeskader og har stort sykefravær. Sparke alle delvis uføre for de har et høyt sykefravær. Med disse tiltakene så vil statistikken bli veldig bra.
Ang statistikk for uføre så vil denne ikke gå ned om vi bruker restarbeidsevnen. For hvis du mottar uføretrygd om det er 10% eller 100% så mottar du uføretrygd. Statistikken fra NAV skiller ikke om du er delvis ufør.
En liten konklusjon til slutt er at det ikke er lett å sammenligne to land med forskjellig system.
Brenna sier at vi skal bruke restarbeidsevnen bedre. Det er fint, men sykefraværet vi øke. For hvis du er 100% ufør og begynner å jobbe f.eks 20% så har du et papir på at du er syk. Dvs at denne personen vil har mere sykefravær enn en frisk arbeidstaker. Da vil statistikken vise et høyere fravær.
Løsningen for å få ned sykefravæet kan være å sparke alle damer ( damer har ca 9% sykefravær og mannfolk ca 4 % ) mellom 20-40 år for de kan bli gravide og vil i perioder bli sykmeldt, sparke alle over 50 år for de har slitasjeskader og har stort sykefravær. Sparke alle delvis uføre for de har et høyt sykefravær. Med disse tiltakene så vil statistikken bli veldig bra.
Ang statistikk for uføre så vil denne ikke gå ned om vi bruker restarbeidsevnen. For hvis du mottar uføretrygd om det er 10% eller 100% så mottar du uføretrygd. Statistikken fra NAV skiller ikke om du er delvis ufør.
En liten konklusjon til slutt er at det ikke er lett å sammenligne to land med forskjellig system.