Jeg har hatt et mildt sagt ambivalent forhold til (moderne) Seiko de siste årene. På den ene siden syns jeg de har levert til dels flotte og kule klokker til en meget fornuftig penge, mens jeg på den andre siden har opplevd elendig/dårlig ytelse av urverkene som regelen heller enn unntaket. Det kan ødelegge gleden.
Nylig kjøpte jeg en Seiko Alpinist 1959 "Deep Lake" SPB249. En klokke som har gått under radaren min, men som virkelig leverer utrolig mye klokkeglede for pengene. I det minste i utgangspunktet og med sitt ytre, hvor man finner masse flotte detaljer. På innsiden finner man 6R35 - og faktisk er vel klokken den kanskje billigste (rett under 10.000) man får med 6R-urverket på innsiden. Verdt å nevne er at urverket også er å finne på klokker som beveger seg mot det dobbelte i pris.
Etter noen dagers bruk merket jeg at klokken går alt for fort. Uten at jeg selv orket å måle nøyaktig, var det åpenbart at vi snakket om minst 1-2 minutter per dag. Det er i min verden ikke holdbart for et urverk som sitter i klokker til 20.000 kroner.
Jeg hadde ingen autoriserte AD-er i nærheten, så tok heller kontakt med en jeg vet har skrudd MYE Seiko for å høre om råd. Han kunne fortelle at dette var svært kjent materie og at hans erfaring med moderne Seiko sammenfalt helt med min. ALT for mye olje i urverkene og etter hans erfaring spesielt i fjærhuset. Han mente det kunne forklare mye av problemet - og jeg ba han ta en titt og fikse!
På timegrapheren ser man at nøyaktigheten per dag ikke er gæern i det hele tatt, men denne har ikke rot i virkeligheten. Legg merke til amplituden i liggende posisjon. Her snakker vi altså om en FLETT ny klokke som gjør 236..
På innsiden av fjærhuset trenger man ikke lupe for å se ansamlingen med "skjit". En seig mørk gusje. Dette er etter mitt skjønn ganske uforståelig i en helt ny klokke, men noe "min mann" har opplevd på svært mange moderne Seiko han har skrudd i prisklassen under 20 - 25.000 kroner. Etter en rask rens og montering er vi plutselig på en amplitude på 290 - og uhøytidelige målinger viser nå et avvik på noen sekunder per dag. HELT innafor og vel så det!
Jeg forstår ikke hvordan slikt kan passere hos et respektert firma som Seiko? Det er jo åpenbart ikke delene/urverket som er problemet, men slurv, dårlig kvalitetskontroll, dårlig opplæring eller feil bruk av olje/fett som gir horrible resultater? Legger ved noen bilder for å vise forskjellen. Hadde det vært et engangstilfelle hadde det vært "slikt som kan skje", men her snakker vi altså om noe som nesten virker å være mer regelen enn unntaket?
Anyways. STRÅLENDE fornøyd med klokken nå, men slik kan det da umulig skulle være rett ut fra fabrikken?
Nylig kjøpte jeg en Seiko Alpinist 1959 "Deep Lake" SPB249. En klokke som har gått under radaren min, men som virkelig leverer utrolig mye klokkeglede for pengene. I det minste i utgangspunktet og med sitt ytre, hvor man finner masse flotte detaljer. På innsiden finner man 6R35 - og faktisk er vel klokken den kanskje billigste (rett under 10.000) man får med 6R-urverket på innsiden. Verdt å nevne er at urverket også er å finne på klokker som beveger seg mot det dobbelte i pris.
Etter noen dagers bruk merket jeg at klokken går alt for fort. Uten at jeg selv orket å måle nøyaktig, var det åpenbart at vi snakket om minst 1-2 minutter per dag. Det er i min verden ikke holdbart for et urverk som sitter i klokker til 20.000 kroner.
Jeg hadde ingen autoriserte AD-er i nærheten, så tok heller kontakt med en jeg vet har skrudd MYE Seiko for å høre om råd. Han kunne fortelle at dette var svært kjent materie og at hans erfaring med moderne Seiko sammenfalt helt med min. ALT for mye olje i urverkene og etter hans erfaring spesielt i fjærhuset. Han mente det kunne forklare mye av problemet - og jeg ba han ta en titt og fikse!
På timegrapheren ser man at nøyaktigheten per dag ikke er gæern i det hele tatt, men denne har ikke rot i virkeligheten. Legg merke til amplituden i liggende posisjon. Her snakker vi altså om en FLETT ny klokke som gjør 236..
På innsiden av fjærhuset trenger man ikke lupe for å se ansamlingen med "skjit". En seig mørk gusje. Dette er etter mitt skjønn ganske uforståelig i en helt ny klokke, men noe "min mann" har opplevd på svært mange moderne Seiko han har skrudd i prisklassen under 20 - 25.000 kroner. Etter en rask rens og montering er vi plutselig på en amplitude på 290 - og uhøytidelige målinger viser nå et avvik på noen sekunder per dag. HELT innafor og vel så det!
Jeg forstår ikke hvordan slikt kan passere hos et respektert firma som Seiko? Det er jo åpenbart ikke delene/urverket som er problemet, men slurv, dårlig kvalitetskontroll, dårlig opplæring eller feil bruk av olje/fett som gir horrible resultater? Legger ved noen bilder for å vise forskjellen. Hadde det vært et engangstilfelle hadde det vært "slikt som kan skje", men her snakker vi altså om noe som nesten virker å være mer regelen enn unntaket?
Anyways. STRÅLENDE fornøyd med klokken nå, men slik kan det da umulig skulle være rett ut fra fabrikken?
Redigert:
