De klassiske modellene som 110 produseres enda i USA. Mange av de små er produsert "overseas" men jeg vet ikke siden hvilket år.
Du ser ganske kjapt hva som er hva på prisforskjellen og fit and finish; man får det man betaler for.
Buck fra da de ble produsert i USA var stygge som nøkken men hadde godt stål som tålte å brukes. Jeg har en Buck Goliath fra ’97-98, den eneste foldekniven jeg vet som også duger som øks i et knipetak.
Ja, jeg er helt enig med deg, både om samlerverdi og amatører. Og Plutark.
Poenget mitt er at volumet av kunder hos Breitling sannsynligvis ikke er samlere men glade amatører som blir mugne om de fakler tusen euro på en service og så ser klokka like sliten ut.
Hadde jeg vært vært urprodusent...
Ja hvem vet.
Nå skal jeg være djevelens advokat og anta at de fleste kunder ikke er som oss entusiaster og nerder.
Så vil jeg tippe at det er vanskelig for en urprodusent å legge lista med hvor nerdete man skal være - anbefaler man alle kunder å holde alt originalt kommer folk garantert til...
"Grüss Gott, a Käslebakässemmel bitte."
"Oida. Scharf?"
"Joah... A bisserl, bitte."
"Zwoa Eiro zwanzig, bitte."
Wien er kjent for kaker og sjokolade, men det finnes jo i så mange byer. Der de VIRKELIG skinner er på hurtigmat!