Å tørre å bruke en dyr klokke

Medlem
23. mai 2016
Innlegg
2
Sted
Oslo
Har prøvd å søke etter dette i forumet, men fant ikke noe..

Det er mange som snakker om beatere og bruksklokker, og her inne er det mange som bruker f.eks. Rolex'ene sine daglig virker det som.

Selv sitter jeg litt på gjerdet om jeg skal gå for en Grand Seiko, Rolex eller noe i samme prisklasse. Men om jeg da ikke brukte den til daglig, ville litt av poenget vært borte med å ha en skikkelig fin klokke. Og da vil den få riper og hva verre er. Men hvem vil vel ikke ha og bruke en flott klokke? Er det flere som kjenner seg igjen i dette "dilemmaet"?
 
Har aldri vært i tvil om å bruke klokkene mine så mye som mulig til det meste. Slik jeg ser det er det bortkastet å ha en dyr klokke dersom man er redd for å bruke den. Selv bruker jeg Sea-Dweller som beater slik som på jobb, og andre aktiviteter der klokken kan få seg en trøkk og noen riper, så velger jeg å bruke alle andre til hverdags. Passer selvfølgelig på å ta av meg klokken på de verste aktiviteter som arbeid med slegge o.l.
 
Litt av poenget er å løsrive seg fra tanken om klokken som en investering, og å slutte å legge for mye vekt på verdien den til enhver tid måtte ha ved salg.

Dette minner meg litt om en tråd jeg leste på WUS for et par år tilbake. En fyr hadde kjøpt en ny Rolex, og om jeg husker rett så var han også typen som lot plasten være på for å skåne klokken. I en lettere panisk post forklarte han hvordan han hadde lekt med sønnen på 3 år, og hvordan sønnens lekebil hadde dundret inn i klokken slik at den fikk et dypt hakk i siden av kassen. Total krise! Han ville vite om dette lot seg reparere, og om klokken kunne tilbakestilles til "ny" tilstand.

For min del er dette riv ruskende, 180 grader gal måte å forholde seg til klokker på. Ja, man skal ikke gjøre et poeng ut av å være uforsiktig med klokken, man skal være normalt forsiktig da det er en fin gjenstand, men samtidig akseptere at normale bruksmerker og "dings" vil oppstå med tid og stunder. Og det er nettopp dette som gir en eldre klokke sjarm og sentimental verdi. Når en Rolex er helt ny er den helt lik en million andre klokker av samme modell. Det er nettopp ved å være med på livet til den som har den på armen, og merkene som naturlig oppstår som følge, at den blir unik og får en verdi som blir umålbar.

Så i tilfellet til fyren som fikk et hakk i klokka fra lek med sønnen: han burde heller tenke at dette merket vil bli et koselig minne. Tenk så stilig det kunne være om han senere, når sønnen er voksen, kan vise frem klokken med hakket fremdeles synlig, og si at "dette skjedde da du var 3 år og vi lekte med biler!". DET er hele poenget med denne hobbyen etter min mening. Hvordan klokker er brukskunst som er laget for være med på livet. Å være livredd for bruksmerker er dermed i direkte konflikt med hele poenget.

James May sammenfatter egentlig dette poenget på en veldig god måte 25:30 ut i denne episoden av "James May The Reassembler":

 
Redigert:
Litt av poenget er å løsrive seg fra tanken om klokken som en investering, og å slutte å legge for mye vekt på verdien den til enhver tid måtte ha ved salg.

For min del er dette riv ruskende, 180 grader gal måte å forholde seg til klokker på. Ja, man skal ikke gjøre et poeng ut av å være uforsiktig med klokken, man skal være normalt forsiktig da det er en fin gjenstand, men samtidig akseptere at normale bruksmerker og "dings" vil oppstå med tid og stunder.

+1

Er man redd for å bruke en dyr klokke, ja - så er den åpenbart for dyr.
 
For meg var Rolex Milgaussen en meget stor investering. Jeg hadde nærmest angst for hairlines, riper o.l. den første tiden, og pusset og gnikket stadig vekk for å holde den skinnende og nobel. Etter hvert kommer man over dette stadiget, og forstår at klokken skal brukes. Dog bruker jeg ikke den klokken til hardt arbeid som jeg vet kan gi i overkant juling. Da synes i alle fall jeg det er mer fornuftig å skifte til en billigere skapning.

Jeg er også ivrig gitarist, og det samme gjelder med gitarer. Det er grusomt helt til du når punktet hvor ripene, hakkene, sårene og arrene gir redskapet sjel og en livshistorie. Jeg humrer fortsatt godt over hakket i Gibson-gitaren som oppstod fordi jeg skled på min egen øl på scenen.
 
For å håpe at gleden av å bruke et flott ur, oppveier "angsten" for et hakk eller bruks-merke. Husker gammer'n lånte villig vekk sin 1016 til en ung befalsskole aspirant som rett forut hadde avlivet sin egen Casio. Jeg har fortsatt denne 1016, med sine små hakk og sår, et ur som kunne fortalt mange gode historier. Det er slik et ur bør leve, i allfall en sportsklokke ifra Rolex.
 
Dette er nok noe som de aller fleste kjenner på med første "fine" klokke uansett prisklasse. -Jeg har ihvertfall tenkt på dette selv både med en billig Seiko og med en Rolex.

Det er allerede beskrevet godt i svarene du har fått, men klokkene er tross alt laget for å brukes. -Så om tanken på merker/dings fortsatt er uholdbar etter noen dager, så er det kanskje en god idé å kjøpe noe billigere (eller mer robust).
 
Var fantastisk å hente ut splitter ny klokke hos Bjerke. I to timer hadde jeg angst for å smelle klokka inn i betongveggen ved et uhell.

Skjønte hvor toskete det var å være nervøs for noe som kommer en eller annen gang uansett. Brukt den til alt siden, og sannheten er at ved normal bruk så blir det ikke så voldsomt med merker ser det ut som.

Skulle du bli fysisk dårlig av noen riper kan den alltids pyntes opp litt igjen.
 
Eg har en certina quartz som eg fikk av mine foreldre til konfrimasjonen . Den ble brukt kver dag i mange år etterpå , uten hensyn , og bærer sjølvsagt sterkt preg av dette . Eg har vel brukt en god del meir en verdien på å reparere den etterkvert. Den ser fremdeles litt medtatt ut , men det er patina . Dette er dressklokken til virkelig spesielle anledninger for meg , og denne er eg litt redd for . Rolexen er arbeidsklokken . Det er sjølvsagt kjedelig når en får en skikkelig ding i den , men sånn er det og dei skal være bygd til å tåle det.
 
  • Liker
Reaksjoner: Oddemann og 69variant
Støtter travernes innlegg:)
Bruk, men bruk også fornuft!
Eksempelvis er dette en sportsmodell:
3FC7521C-E932-4693-A486-DB60F0C5F6A4.jpeg
 
Enig i mye av det som blir skrevet her, men skal ærlig innrømme at jeg selv ikke HELT har kommet over kneika hvor jeg er 100% komfortabel ved tanken på tydelige bruksriper o.l.
Fikk tak i helt ny sub for 28 dager siden, og har i utgangspunktet vært høvelig forsiktig, men samtidig brukt den hver dag. Skifter naturligvis når jeg feks ligger under bilen med fastnøkler.
Håper (og tror) at jeg blir mer fortrolig med bruken etterhvert som tiden går. Har tross alt ikke planer om salg på denne, den skal uten tvil gå videre til arvinger :rolleyes:
 
Den eneste situasjonen hvor du bør ha betenkeligheter ved bruk av en dyr klokke er om det er trygt mhp ran.
Riper?
Næh...
 
  • Liker
Reaksjoner: Sjø og n0gga
Den eneste situasjonen hvor du bør ha betenkeligheter ved bruk av en dyr klokke er om det er trygt mhp ran.
Riper?
Næh...
Har faktisk ikke bekymret meg et sekund for ran. Vil nok kanskje melde seg i det jeg plutselig befinner meg i et mørkt lugubert strøk i NY. Men i stille og rolige Nord-Norge er dette noe jeg heldigvis ikke trenger å tenke på :)
Som sagt - regner med at jeg "aksepterer" disse bruksminnene mer etter hvert som jeg og klokka blir bedre kjent.
 
Bruker alle mine klokker til alt, utenom rein mishandling (jobbrelatert), det er det kun g-shocken som får æren av. Er enig med @Consigliere, tør du ikke bruke klokken er den for dyr.
 
Jeg har vist til denne lenke før, men gjør det gjerne igjen.
Når et "bruks-ur" etter noen få år blir seende slik ut, syntes noen (som meg) at det ser tøft ut, mens andre er mer glad i å beholde "new-look" - begge deler er innafor.
LENKE TIL : SLITEN PANERAI 372

I utgangspunktet er jeg ikke redd for tyveri av mine ur, holder de jo forsikret.
Derimot har det i det siste på diverse forum, vært omtalt ganske så brutale ran (også av medlemmer her inne) og da nærmest utelukkende av Rolex modeller.
Jeg har derfor sluttet å reise med Rolex på armen, tror Panerai og GS går litt mer "under radaren" til bandittene der ute.
 
  • Liker
Reaksjoner: Simtei, Sjø og n0gga
Den eneste situasjonen hvor du bør ha betenkeligheter ved bruk av en dyr klokke er om det er trygt mhp ran.
Riper?
Næh...

I går trente jeg kontrollert i treningsstudio med min sportsPatek og ble plutselig invitert til en innbandykamp. Da valgte jeg å ha den på armen fremfor å legge den i skapet. Anser treningsstudio som kontrollert fremfor innbandytrening med gamle, sinte menn. Grunnen til å utsette smykket for innbandy fremfor en dårlig skaplås i dårlig sikret garderobe var nettopp begrunnet i redsel for tyveri. Forsikring av en 5711 er bambus. Uendelig ventetid for ny og 50% prisøkning i bruktmarkedet. Hadde jeg visst på morgenen at jeg skulle spille innebandy hadde jeg valgt SD4K. Den klokken tåler mer enn mine og mine motstandere armer.
 
  • Liker
Reaksjoner: DoDe, Sjø og Grendel
Jeg går nok litt mot strømmen og kjøper heller klokker som har litt hairlines og riper. Vil heller kjøpe ei klokke som har sett dagens lys og som har litt historie. De som har klokker som støver ned i bankboks og tas ut utelukkende til wristshots og til gtg flashing, er i min bok de som tenker på denne hobbyen som mer en investering og status enn klokkeglede. Som bildeeksempel fra en gtg i sommer er det slike folk jeg foretrekker å kjøpe klokker av, selv om han ikke selger klokker :)

IMG_0920.JPG
IMG_0951.JPG
 
Klokker skal brukes. Jeg har ingen betenkeligheter med å bruke Rolexen til daglig. Jeg bytter til noe annet når jeg skal skru bil, herje med hammer og sag etc. Rolexen får heller ikke bli med på tur til utlandet etc. Men hva er det man har flere klokker til?

8