Jeg har vært her på Tidssonen en stund, og ved siden av å se min egen interesse for klokker utvikle seg, så er det morsomt å merke at den kollektive klokkeinteressen i Norge er økende. Rolex, Omega og IWC har for så vidt alltid vært populært, etter hvert har merker ala Zenith, Breitling og JLC blitt mer og mer vanlig. Etter at de fikk norsk AD har det også dukket opp en og annen Glashütte og Breguet, og det er heller ikke uhørt å se en og annen unboxing av Patek og Audemars. En og annen (men ikke mange) Vacheron, Blancpain og Lange-ur har også vært postet, kommentert og begjært.
Men hva med de andre, mindre high-end-produsentene. Har de tilhengere og/eller bærere rundt omkring på sonen? Jeg tenker på merker som Roger Dubuis, FP Journe, Jaquet Droz, Parmigiani, Franck Muller og Speake-Marin. Selv har jeg forelsket meg i et merke som heter Moser & Cie, men å kjøpe et slikt ur, er jo å be om bråk resalgsmessig. Samtidig er jeg irritert på meg selv over at jeg ikke skaffet meg en Vianney Halter Classic mens de fremdeles var å få tak i, så man vet jo aldri.
Noe som pirrer klokkeinteressen? Kjør debatt!
Moser & Cie Mayu:
Vianney Halter Classic:
Parmigiani Flaurier Pershing:
Speake-marin:
Jaquet Droz - Grande Seconde:
Roger Dubuis - Chronograph La Monegasque:
Men hva med de andre, mindre high-end-produsentene. Har de tilhengere og/eller bærere rundt omkring på sonen? Jeg tenker på merker som Roger Dubuis, FP Journe, Jaquet Droz, Parmigiani, Franck Muller og Speake-Marin. Selv har jeg forelsket meg i et merke som heter Moser & Cie, men å kjøpe et slikt ur, er jo å be om bråk resalgsmessig. Samtidig er jeg irritert på meg selv over at jeg ikke skaffet meg en Vianney Halter Classic mens de fremdeles var å få tak i, så man vet jo aldri.
Noe som pirrer klokkeinteressen? Kjør debatt!
Moser & Cie Mayu:
Vianney Halter Classic:
Parmigiani Flaurier Pershing:
Speake-marin:
Jaquet Droz - Grande Seconde:
Roger Dubuis - Chronograph La Monegasque: