I forbindelse med økende interesse for Tudor Pelagos ringte jeg AD for å høre på pris, ankomst til Norge osv osv. Den kom til Norge medio september ifølge AD. Jeg spurte så om dette var et ur de automatisk tok inn eller om det måtte bestilles. Siden jeg i årevis har gått med en diger kloss på armen begynner tankene å gå mot å bytte til noe mindre prangende. Her kommer casen; Jeg fikk et uomtvistelig inntrykk av AD at om jeg ville ha uret i hendene måtte det bestilles for å kjøpes. Det blir jo som å kjøpe usett. Uansett hvor mye jeg har sett på det på bilder, video osv er det jo irrellevant i forhold til hvordan det faktisk sitter på armen. Man må da kunne prøve ur før man setter pengene sine på det. Dette kan da ikke være akseptabel politikk. Har jeg vært utsatt for en særdeles progressiv selger eller har vesentligheter gått meg et hus forbi??