Etter lengre tid som gjest på forumet, følte jeg det var på tide å bidra. Det lille pushet jeg trengte kom i posten i dag. For; Når noen tar seg bryet med å sette sammen et ur som tar opp i seg elementer fra flere av tidenes ur, så måtte jeg hedre dette initiativet gjennom erverv. Kniven gir et visst hint om opprinnelseslandet.
Mye rart i en svart boks:
Når en i tillegg opplever meget god service, så er veien kort fra drømmerier til kjøp:
Her er den, Tudors "Best of..." som tar opp i seg de fineste trekk ved flere generasjoner dykkerur.
Stamtreet og linjene......:
Sitter godt på hånden gjør den også:
Trodde gulldeltaljene skulle være litt for bling, men synes tvert imot at de gir en flott dybde. Skiven og indeksene gir en fin assosiasjon til brunt brennevin og cigarer.
Lite har vært sagt om minuttviseren, men dens form er indentisk med indeksene, og den rekker akkurat ut til minuttringen. Resultatet er et lett og elegant inntrykk. Timeviseren med sin noe klumpete form gjør det enkelt å skille de to, helt i tråd med intensjonene.
Bezelen kunne hatt skarpere, mer markerte riller ifht anvedelighet, men da hadde nok uret mistet noe av sin karakter som gentlemansdykker.
Til nå er den kun benyttet på lenke. Lenken er noe bredere enn storebroren sin, dvs den smaler mindre mot låsen. Stålet kjennes lett, noe som ikke er noen direkte ulempe. Låsen er relativt bred, men dette merkes ikke under bæring.
Tudor har rundet av kantene på lugsene, noe som gir en meget elegant linje i rett lys, som jeg ikke evner å dokumentere annet enn skriftlig. Etter det jeg forstår kalles dette beveled, og var noe Rolex pleide å gjøre på sine modeller i hine hårde dager.
Det vanskelige nå blir å bestemme om jeg skal dykke ned til 200 meter i smoking, eller om jeg skal ta opphold i en grotte...
Mye rart i en svart boks:
Når en i tillegg opplever meget god service, så er veien kort fra drømmerier til kjøp:
Her er den, Tudors "Best of..." som tar opp i seg de fineste trekk ved flere generasjoner dykkerur.
Stamtreet og linjene......:
Sitter godt på hånden gjør den også:
Trodde gulldeltaljene skulle være litt for bling, men synes tvert imot at de gir en flott dybde. Skiven og indeksene gir en fin assosiasjon til brunt brennevin og cigarer.
Lite har vært sagt om minuttviseren, men dens form er indentisk med indeksene, og den rekker akkurat ut til minuttringen. Resultatet er et lett og elegant inntrykk. Timeviseren med sin noe klumpete form gjør det enkelt å skille de to, helt i tråd med intensjonene.
Bezelen kunne hatt skarpere, mer markerte riller ifht anvedelighet, men da hadde nok uret mistet noe av sin karakter som gentlemansdykker.
Til nå er den kun benyttet på lenke. Lenken er noe bredere enn storebroren sin, dvs den smaler mindre mot låsen. Stålet kjennes lett, noe som ikke er noen direkte ulempe. Låsen er relativt bred, men dette merkes ikke under bæring.
Tudor har rundet av kantene på lugsene, noe som gir en meget elegant linje i rett lys, som jeg ikke evner å dokumentere annet enn skriftlig. Etter det jeg forstår kalles dette beveled, og var noe Rolex pleide å gjøre på sine modeller i hine hårde dager.
Det vanskelige nå blir å bestemme om jeg skal dykke ned til 200 meter i smoking, eller om jeg skal ta opphold i en grotte...
