Bruktmarkedet

Medlem
22. juli 2016
Innlegg
586
Sted
Jessheim
Jeg har stusset over de som legger ut klokker man har eid i måneder, uker eller i noen tilfeller dager, og selger videre. Klokker som er kjøpt brukt fra før kan man sikkert selge videre til samme pris evt tjene litt på. De som imidlertid hevder å ha hentet ut en ny klokke som de slenger rett ut på nettet er de jeg undrer meg over. Er anger årsaken?

Er man villig til å svi av flere tusen bare for å loggføre eierskap av en klokke, eller er det så store rabatter ute og går at man faktisk tjener på dette også?
 
Meget godt spørsmål. Tror neppe det finnes et entydig svar, og du er vel inne på de fleste alternativer selv.

På de mest ettertraktede modellene, herunder stålmodeller fra Rolex som ofte snus på terskelen(flippes), er det vel ikke så veldig store rabatter å hente fra norsk forhandler.
 
Det er enkelte som kjøper rimelig også, for å selge dyrt. For et par år siden var jeg innom Bjerke og så på en Tudor chronograph. Den var priset ned 50% og fristet med en pålydende 17-laken. Selvfølgelig kom det etter noen dager en "snill" selger på Finn som ville selge den til 25....

8


Edit: Kan jo legge til at han ikke ble spesielt glad da jeg ville være snill og gi han 20 for den, og mente at det var en deal han tjente på...
 
Redigert:
Jeg kjøper helst nytt og hver gang så tror jeg at det er en "keeper" som jeg da har kjøpt:rolleyes:.

Når jeg så har ombestemt meg, eller fått mer lyst på noe annet og må selge igjen for å finansiere nykjøpet - etter noen måneder, uker eller dager. Så har kombinasjonen av "litt" rabatt hos AD, men viktigst en prisoppgang fra produsent, resultert i at bruktprisen da har vært omtrent det jeg selv ga for uret.
Jeg har aldri tjent noe av betydning på å "flippe" etter noen måneder, uker eller dager, men har heller ikke tapt noe av betydning.
"Hobby tradere" som kjøper og selger igjen kort tid etterpå med et betydelig påslag, er i mine øyne noen kviser på klokkeverdens rumpe og bør klemmes tomme for verk og guffe:mad: