Jeg kjøpte for noen måneder siden en Rolex Milgauss med grøntglass. En klokke jeg har vært svært fornøyd med. Jeg har vært forholdsvis flink til å ikke bruke den når jeg jobber eller på andre sett bruker hendene i klokkefiendtlige miljø. Nå for drøye to timer siden holdt det ikke lenger. Jeg skulle ha av bremsene på golfen som liksom en siste ting før jeg tok kvelden i verkstedetl. På armen satt selvfølgelig godklokken...
Med tersen strammet med mye moment og sammenbitte tenner for å hindre at naboene fikk høre for mye vondt om veisalt og rust prøvde jeg å lirke av skiven. Jeg hørte et smell og kjente at noe rappet godt til i armen. Jeg brukte litt tid på å summe meg før jeg skjønte hva som hadde skjedd. Tersen hadde knekt i ene armen og denne armen traff midt på urkassen. Siden det kun er noen måneder siden jeg tok av gipsen på andre hånden var jeg mest stresset iforhold til brudd. Det gikk bra sånn sett, er bare rød og hoven. Milgaussen reddet nok armen min fra en verre skjebne men den tok nok sin død av innsatsen. Kassen er nesten flatklemt klokken seks og nedover mot lugsen, glasset er sprukket og verket orker jeg ikke å tenke på.
Bilder kommer når jeg får mot nok til å ta den fram igjen, nå ligger den på likstrå i skuffen i gangen og jeg på sofaen med skotsk røykvann til trøst. Må en tur innom bjerke for vurdering i løpet av uken tenker jeg.
Dumme dumme meg.
Med tersen strammet med mye moment og sammenbitte tenner for å hindre at naboene fikk høre for mye vondt om veisalt og rust prøvde jeg å lirke av skiven. Jeg hørte et smell og kjente at noe rappet godt til i armen. Jeg brukte litt tid på å summe meg før jeg skjønte hva som hadde skjedd. Tersen hadde knekt i ene armen og denne armen traff midt på urkassen. Siden det kun er noen måneder siden jeg tok av gipsen på andre hånden var jeg mest stresset iforhold til brudd. Det gikk bra sånn sett, er bare rød og hoven. Milgaussen reddet nok armen min fra en verre skjebne men den tok nok sin død av innsatsen. Kassen er nesten flatklemt klokken seks og nedover mot lugsen, glasset er sprukket og verket orker jeg ikke å tenke på.
Bilder kommer når jeg får mot nok til å ta den fram igjen, nå ligger den på likstrå i skuffen i gangen og jeg på sofaen med skotsk røykvann til trøst. Må en tur innom bjerke for vurdering i løpet av uken tenker jeg.
Dumme dumme meg.
