Panerista? Paneristi?
Utenfor Italia brukes disse to ordene ofte (feilaktig) om hverandre. Her kommer en forklaring på hvordan ordene skal brukes.
Kortversjon: Panerista er entall, og paneristi er flertall. For en italiensktalende vil det se veldig rart ut når noen skriver «en paneristi». Det blir som å skrive «en båter».
Det er alt du behøver vite. Her er en link til Dagens klokke, hvis du nå har fått nok informasjon om saken.
___________________________________________________________________________________
Hvis ikke:
På nøyaktig samme måte som vi i norsk bruker endelsen -
ist i ord som syklist og pianist, bruker italiensk endelsen
-ista. Nordmenn med ørlitt kunnskap om italiensk språk vil tenke at et substantiv med a-endelse er et hunkjønnsord, og det stemmer som oftest (se under). Ord med
-ista-endelse representerer imidlertid et unntak; de er hankjønn, til tross for at de slutter på
a, i hvert fall så lenge det er snakk om mannlige -ister. Jeg vil mene at det på norsk bør hete
panerist, som i pianist (
pianista på italiensk), men mange synes kanskje det er litt ucoolt, så da blir det vel
panerista/paneristi i stedet, da. Men nå vet dere i hvert fall at om det er snakk om bare én
må han/hun kalles en
panerista, og er det snakk om flere er de
paneristi. (Det er nok også mulig å bøye det i hunkjønn,
panerista/paneriste, hvis det er snakk om
hunkjønnspanerister, men ikke nødvendig).
___________________________________________________________________________________
Mer om italienske substantiver
Italiensk har 2 kjønn, ikke 3 som i bokmål.
(Det finnes jo riktignok mange steder i Norge med bare 2 kjønn, for eksempel Bergen og Oslo vest, hvor hunkjønn ikke brukes. Motsatt finnes det steder i Italia med 3 kjønn (sannsynligvis nedarvet fra latin, som har 3), intetkjønn i tillegg til han- og hunkjønn. Napolitansk er et eksempel.)
Regulære italienske substantiver kan deles inn i 3 hovedgrupper, de som slutter på henholdsvis
a,
o eller
e. Mange vil ha fått med seg at når de slutter på
a er de (normalt) hunkjønn, mens de (normalt) er hankjønn når de slutter på
o. Så er det en stor gruppe substantiver som slutter på
e. Disse kan være både hankjønn og hunkjønn. For eksempel er
dottore hankjønn, mens
televisione er hunkjønn. Ser man
e-substantiver uten artikkel (
la i hunkjønn og
il (eller
lo) i hankjønn) kan man ikke vite hvilket kjønn det er; det må læres.
De var de regulære, men så finnes det som alltid unntak. De blir for omfattende å ta med her, jeg kan bare fort nevne to eksempler,
la radio, og
la mano (=hånd), som begge er hunkjønn; o-endelsen til tross.