cmarcussen
Støttemedlem
Synes det er gøy med både nytt og gammelt. Blir for min del ikke så mye bedre enn dette 
Redigert:
Det kan se ut som om hypen nå er over
- Trådstarter Gin
- Opprettet
Poster dagens podcastepisode her også
Det er nok mange som sitter på overprisede klokker som ikke liker å snakke om hverken boble eller sprekk. Må innrømme at om jeg hadde kjøpt en Daytona til 500 løk hadde jeg nok begynt å få panikk nå.
Kanskje prisene kommer ned på et nivå der klokker blir gøy igjen, og klokkemiljøet består av klokkeinteresserte og helt ribbet for invistorer.
Kanskje prisene kommer ned på et nivå der klokker blir gøy igjen, og klokkemiljøet består av klokkeinteresserte og helt ribbet for invistorer.
Støtter @Qwestern og tenker at to uker i syden med hhv pulsklokke og nyere Tudor-diver gir meg nokså marginal klokkeglede. Å komme hjem til denne førtiåringen som jeg nå etter fem timer på armen ikke engang har tatt meg bryet med å stille gir meg myye nytelse.
I vintage
I
vintage
Oddemann
Støttemedlem
Er det en 82mod?Støtter @Qwestern og tenker at to uker i syden med hhv pulsklokke og nyere Tudor-diver gir meg nokså marginal klokkeglede. Å komme hjem til denne førtiåringen som jeg nå etter fem timer på armen ikke engang har tatt meg bryet med å stille gir meg myye nytelse.
I
Vis vedlegg 300812
Oddemann
Støttemedlem
Tilbake til topic nå karer, vintageprat tar vi i vintagetråden. Her diskuterer vi om boblen har sprukket.
For en som har sittet på gjerdet både klokkemessig og boligmessig siden jeg kom i jobb for 3 år siden hadde det vært ultrasmud om jeg både kunne fått meg en 5-roms på Frogner og 2-3 stålrolexer til totalt halvannen million!
Fredrik4628
Støttemedlem
Det er bare å krysse fingrene for at det faller ytterligere! Slik at flotte sveitsiske ur blir oppnåelig for «alle»
Priser anno 2017/2018 hadde vært fornuftig.
Feks. de annonsene her som jeg fant i arkivet:
"Priser anno 2017/2018 hadde vært fornuftig"
Jada, men disse prisene vil vi aldri oppleve igjen - et par mnd til nå, så øker det skal du se
Jada, men disse prisene vil vi aldri oppleve igjen - et par mnd til nå, så øker det skal du se
I 2008/09 var også prisene på bruktmarkedet akseptable og mye var tilgjengelig. Særlig i USA husker jeg. Det endret seg fort når økonomien kom på føttene igjen
På meg virker det som at verden er i en større brytningstid sammenlignet med dotcom- og finanskrisen. Tror nok markedet er litt tregere med å ta inn over seg dagens type krise (stormaktskonflikt og mer kompleks systemkrise) og at fallet derfor vil gå mer gradvis over tid og i verste fall bli større.
Forhåpentligvis rir vi også av dagens storm ila ett år eller to, men akkurat nå er usikkerheten såpass stor at det sannsynligvis er best å sitte på gjerdet og bygge opp «krigskassen».
Mange går nok ett tøft år i møte. Med dagens råvarepriser( materialer, drivstoff, strøm) og renteutvikling, tror jeg de årlige utgiftene kommer til å stige med >100.000kr (sammenlignet med 2021) for veldig mange, og da er det fare for at vi havner i en litt vond spiral.
Myndighetene kjemper nå hardt for at inflasjonen ikke skal gå videre løpsk, så vi skal nok være fornøyd hvis vi klarer å holde oss på dagens nivå det neste halvåret (som er ille nok).
Blir overrasket hvis ikke hytte-, båt- og klokkemarkedet kommer til å fortsette nedgangen og får seg en rimelig stor trøkk i første halvdel av 2023.
Det er vel best å ta ett år om gangen. Hvis vi skal begynne å prate om laaaang resesjon og parafigmeskifteer det kun fantasien som setter begrensninger for hva som blir den «nye situasjonen»
Lett å si at denne gangen er det annerledes. Mangler ikke på de som hevder det hver gang det blir uro.. Perioden bak oss med så lave renter over så lang tid er ihvertfall unormalt. Men hva slags kompleks systemkrise sikter du til?På meg virker det som at verden er i en større brytningstid sammenlignet med dotcom- og finanskrisen. Tror nok markedet er litt tregere med å ta inn over seg dagens type krise (stormaktskonflikt og mer kompleks systemkrise) og at fallet derfor vil gå mer gradvis over tid og i verste fall bli større.
Forhåpentligvis rir vi også av dagens storm ila ett år eller to, men akkurat nå er usikkerheten såpass stor at det sannsynligvis er best å sitte på gjerdet og bygge opp «krigskassen».
Mange går nok ett tøft år i møte. Med dagens råvarepriser( materialer, drivstoff, strøm) og renteutvikling, tror jeg de årlige utgiftene kommer til å stige med >100.000kr (sammenlignet med 2021) for veldig mange, og da er det fare for at vi havner i en litt vond spiral.
Myndighetene kjemper nå hardt for at inflasjonen ikke skal gå videre løpsk, så vi skal nok være fornøyd hvis vi klarer å holde oss på dagens nivå det neste halvåret (som er ille nok).
Blir overrasket hvis ikke hytte-, båt- og klokkemarkedet kommer til å fortsette nedgangen og får seg en rimelig stor trøkk i første halvdel av 2023.
Det er vel best å ta ett år om gangen. Hvis vi skal begynne å prate om laaaang resesjon og parafigmeskifteer det kun fantasien som setter begrensninger for hva som blir den «nye situasjonen»
GrimReaper
Støttemedlem
Ikke vær så negative nå da. Alt blir bra til slutt og invistorene å joggeskoselgerene skal atter en gang få leve herrens glade dager. Don't worry, be happy
Redigert:
Prøver egentlig bare å påpeke at ting er mer usikkert nå enn på svært lenge. Det positive er at man nesten skulle tro at det er en naturlov involvert; vekst og utvikling i det lange løp.
Både dotcom og finanskrisen var vel mer akutte kriser som følge av at mange tapte mye penger på relativt kort tid, noe som naturligvis førte til børskrakk.
Pandemien og krigen mellom Russland og Ukraina er nå to ting, men så har vi også Taiwan konflikten og den økonomiske kampen mellom Kina og USA. I tillegg har vi omstilling i sammenheng med det grønne skiftet.
Det har jo vært en trend i titalls år å flytte produksjon til lavkostland og stole på det frie markedet mtp tilgang til råvarer. Så viser det seg at systemet er litt vel avhengig av situasjonen i Kina og Russland. Nå snakkes det mer om forsyningssikkerhet og redusere avhengighet eller sårbarhet. Det er så fall ikke gratis, og det blir ekstra kostbart når skjer lite planlagt eller kommer litt bardus på som nå.
Når vi i tillegg legger på det grønne skiftet og dertil omstilling, begynner det i mine øyne å bli utfordrende. Ikke minst fordi det først og fremst er vesten som driver dette frem og bærer de økonomiske kostnadene akkurat nå.
Det positive er kanskje at pandemi og Russlandkonflikten akselererer den grønne omstillingen, men verden klarer nok ikke erstatte russiske råvarer på ett år eller to, og da snakker vi ikke bare om olje og gass, men også metaller (stål, jern og you name it).
Inntil da antar jeg at produksjonen og veksten blir litt redusert og prisene dertil høyere. I beste fall snakker vi om at veksten stagnerer. I verste fall snakker vi om resesjon.
Så er det kanskje også et spørsmål om klima og økonomisk vekst er veldig forenelig de neste ti-årene. Hvordan kommer den «grønne» verdensøkonomien til å se ut og hvordan kommer vi til å leve i den? Så kan det hende at Kina og India ikke bryr seg så mye om hva som skjer i den aldrende og mer marginale klimabefolkningen i Vesten.
Forøvrig er jeg veldig enig med @GrimReaper Det gjelder å nyte livet så lenge man kan. For ikke å bekymre seg handler det om å ikke sette seg i situasjoner som medfører bekymringer, eksempelvis bruke mer penger eller tape penger man ikke har
Både dotcom og finanskrisen var vel mer akutte kriser som følge av at mange tapte mye penger på relativt kort tid, noe som naturligvis førte til børskrakk.
Pandemien og krigen mellom Russland og Ukraina er nå to ting, men så har vi også Taiwan konflikten og den økonomiske kampen mellom Kina og USA. I tillegg har vi omstilling i sammenheng med det grønne skiftet.
Det har jo vært en trend i titalls år å flytte produksjon til lavkostland og stole på det frie markedet mtp tilgang til råvarer. Så viser det seg at systemet er litt vel avhengig av situasjonen i Kina og Russland. Nå snakkes det mer om forsyningssikkerhet og redusere avhengighet eller sårbarhet. Det er så fall ikke gratis, og det blir ekstra kostbart når skjer lite planlagt eller kommer litt bardus på som nå.
Når vi i tillegg legger på det grønne skiftet og dertil omstilling, begynner det i mine øyne å bli utfordrende. Ikke minst fordi det først og fremst er vesten som driver dette frem og bærer de økonomiske kostnadene akkurat nå.
Det positive er kanskje at pandemi og Russlandkonflikten akselererer den grønne omstillingen, men verden klarer nok ikke erstatte russiske råvarer på ett år eller to, og da snakker vi ikke bare om olje og gass, men også metaller (stål, jern og you name it).
Inntil da antar jeg at produksjonen og veksten blir litt redusert og prisene dertil høyere. I beste fall snakker vi om at veksten stagnerer. I verste fall snakker vi om resesjon.
Så er det kanskje også et spørsmål om klima og økonomisk vekst er veldig forenelig de neste ti-årene. Hvordan kommer den «grønne» verdensøkonomien til å se ut og hvordan kommer vi til å leve i den? Så kan det hende at Kina og India ikke bryr seg så mye om hva som skjer i den aldrende og mer marginale klimabefolkningen i Vesten.
Forøvrig er jeg veldig enig med @GrimReaper
Det gjelder å nyte livet så lenge man kan. For ikke å bekymre seg handler det om å ikke sette seg i situasjoner som medfører bekymringer, eksempelvis bruke mer penger eller tape penger man ikke harSå denne gangen er det virkelig annerledes?Prøver egentlig bare å påpeke at ting er mer usikkert nå enn på svært lenge. Det positive er at man nesten skulle tro at det er en naturlov involvert; vekst og utvikling i det lange løp.
Både dotcom og finanskrisen var vel mer akutte kriser som følge av at mange tapte mye penger på relativt kort tid, noe som naturligvis førte til børskrakk.
Pandemien og krigen mellom Russland og Ukraina er nå to ting, men så har vi også Taiwan konflikten og den økonomiske kampen mellom Kina og USA. I tillegg har vi omstilling i sammenheng med det grønne skiftet.
Det har jo vært en trend i titalls år å flytte produksjon til lavkostland og stole på det frie markedet mtp tilgang til råvarer. Så viser det seg at systemet er litt vel avhengig av situasjonen i Kina og Russland. Nå snakkes det mer om forsyningssikkerhet og redusere avhengighet eller sårbarhet. Det er så fall ikke gratis, og det blir ekstra kostbart når skjer lite planlagt eller kommer litt bardus på som nå.
Når vi i tillegg legger på det grønne skiftet og dertil omstilling, begynner det i mine øyne å bli utfordrende. Ikke minst fordi det først og fremst er vesten som driver dette frem og bærer de økonomiske kostnadene akkurat nå.
Det positive er kanskje at pandemi og Russlandkonflikten akselererer den grønne omstillingen, men verden klarer nok ikke erstatte russiske råvarer på ett år eller to, og da snakker vi ikke bare om olje og gass, men også metaller (stål, jern og you name it).
Inntil da antar jeg at produksjonen og veksten blir litt redusert og prisene dertil høyere. I beste fall snakker vi om at veksten stagnerer. I verste fall snakker vi om resesjon.
Så er det kanskje også et spørsmål om klima og økonomisk vekst er veldig forenelig de neste ti-årene. Hvordan kommer den «grønne» verdensøkonomien til å se ut og hvordan kommer vi til å leve i den? Så kan det hende at Kina og India ikke bryr seg så mye om hva som skjer i den aldrende og mer marginale klimabefolkningen i Vesten.
Forøvrig er jeg veldig enig med @GrimReaper
Alltid lett å male et beksvart bilde, men sjeldent det faktisk blir sånn.
Resesjoner er jo ikke uvanlig, det er en del av en økonomisk syklus. Det handler vel om tilbud og etterspørsel av klokker, tilbudet har ikke endret seg betydelig de siste årene, mens etterspørselen har eksplodert. Ja sikkert mange som har brent seg ved å kjøpe på topp, men jeg har vondt for å tro at etterspørselen skal mange år tilbake nå pga det vi ser i verden, selv uten Russland i regnestykket.
Jeg vet ikke hvor verden skal, men er fascinert over de som er så skråsikre og leter etter grunner til å få rett. Jeg skulle gjerne kjøpt Rolex stål til under retail.
Men for all del, dette er en synsetråd, så kjør på!
Redigert:
Ja… jeg har brukt begrepene stagnasjon og resesjon og sagt at mange får det tøffere økonomisk det neste halvåret. Egentlig ganske lite kontroversielt. Så jeg er egentlig ikke enig i at jeg har tegnet et beksvart bilde eller sagt noe om dette blir verre en dotcom og finanskrisen.
Innlegger mitt var kanskje mer ett motinnlegg til de som sammenligner med tidligere kriser og sier at historien alltid vil repetere seg på tilnærmet lik måte; at alt vil være i skjønneste orden om ett år. Ingen vet om vi er inne i en 1, 3, 5 eller tiårig resesjon eller om vi er på vei ut av resesjon om et halvt år.
Edit: Situasjonen er forøvrig annerledes i dag enn den var under dotcom- og finanskrisen. Begynner å bli en del år siden vi så lignende spenninger mellom stormakter.
Redigert:
Disclaimer: synsetråd - så da kan jeg spekulere av hjertens lyst.
Jeg er enig i de fleste av OBJ's betrakninger av uroen i verdensøkonomien. I tillegg kan man legge til boligkrisen i Kina. Av den grunn tror jeg klokkemarkedet skal enda lenger ned, kanskje betydelig. Og hvis jeg skal synse enda mer, tror edelt metall kommer til å falle under retail først.
"Vi" som regner oss som klokkeinteresserte har kanskje vanskeligere enn andre for å ta inn over oss at etterspørselen skal ha blitt så mye mindre. Vi bruker ikke profitt/invistering som første setning i en klokkeprat på vors. Men hvis man ser på salgsstatistikk (f.eks på watchchart) de siste mnd er det helt soleklart at mange vil ta gevinst - da antall klokker til salgs har nærmest eksplodert. Det sier meg at det kanskje er flere som har vært med av profittgrunner enn hva oss forumnerdene aner.
Jeg tenker det er to ting som blir spennende å følge med på videre om man er interessert i markedet.
Det ene er hvorvidt antall klokker i brukmarkedet øker eller stabiliserer seg. Altså, er vi nå bare i starten på "full panikk", eller er det bare de mest nærvøse "invistorene" som nå selger unna og resten blir sittende rolig i båten.
Det andre er om man kommer til å se en betydelig mindre ventetid hos forhandlerene. Det kan bety at flere takker nei til sine plasser på listen, enten de sto på listen av spekulative grunner, eller at de er urolige for fremtiden. Ventetiden kan selvsagt også justeres av produsenten hvis de ønsker å regulere markedet på den måten.
Jeg er enig i de fleste av OBJ's betrakninger av uroen i verdensøkonomien. I tillegg kan man legge til boligkrisen i Kina. Av den grunn tror jeg klokkemarkedet skal enda lenger ned, kanskje betydelig. Og hvis jeg skal synse enda mer, tror edelt metall kommer til å falle under retail først.
"Vi" som regner oss som klokkeinteresserte har kanskje vanskeligere enn andre for å ta inn over oss at etterspørselen skal ha blitt så mye mindre. Vi bruker ikke profitt/invistering som første setning i en klokkeprat på vors. Men hvis man ser på salgsstatistikk (f.eks på watchchart) de siste mnd er det helt soleklart at mange vil ta gevinst - da antall klokker til salgs har nærmest eksplodert. Det sier meg at det kanskje er flere som har vært med av profittgrunner enn hva oss forumnerdene aner.
Jeg tenker det er to ting som blir spennende å følge med på videre om man er interessert i markedet.
Det ene er hvorvidt antall klokker i brukmarkedet øker eller stabiliserer seg. Altså, er vi nå bare i starten på "full panikk", eller er det bare de mest nærvøse "invistorene" som nå selger unna og resten blir sittende rolig i båten.
Det andre er om man kommer til å se en betydelig mindre ventetid hos forhandlerene. Det kan bety at flere takker nei til sine plasser på listen, enten de sto på listen av spekulative grunner, eller at de er urolige for fremtiden. Ventetiden kan selvsagt også justeres av produsenten hvis de ønsker å regulere markedet på den måten.