Platespiller: det er jo kjempekult. Det ene er lyden selvfølgelig, men det jeg liker best med platespilleren er at den begrenser skipping. Man hører faktisk på en side før man må opp å få igang blodsirkulasjonen igjen.
Siden jeg har bestemt meg for å ikke kjøpe noe i år, så tvinger jeg meg til lignende opplevelse ved å la spotifyavspilleren ligge i god avstand slik at jeg ikke har anledning til å bytte uten å jobbe litt for det. Resultatet er at man hører hele album og det gir en herlig ro.
Bil: bil er rekreasjon. Man har selvfølgelig det tekniske aspektet med sylindre, giroverføringer, lyder og rattets evne til å fortelle deg noe om underlaget. Det jeg er mest fascinert over er likevel bilens evne til å skape hyggelige samtaler eller tankeressonnement. Man sitter i en lukket kupe, og man ser stadig endring. Man følger med på det utenfor samtidig som man har en samtale der de vanlige regler for samtaler ikke gjelder. Digresjoner er nærmest det som fører en bilsamtale, fordi det stadig skjer noe der ute man bemerker. Det blir uhøytidelig, og uanstrengt.
Man kjenner ingen skikkelig før man har hatt denne type samtaler.
