Hei alle sammen,
jeg er forholdsvis ny på sonen, men interessen for klokker har vært til stede siden jeg var liten gutt. Hele denne tiden har jeg latt meg fascinere av klokker av alle slag. I min uvitenhet var det i begynnelsen fancy digitalklokker med gud vet hva av funksjoner som skapte beundring og fascinasjon.. helt til en dag det dukket opp en Rolex i familien. Min far kungjorde at denne klokken trengte neimen ikke batterier, og ikke bare det, den gikk faktisk av seg selv bare man hadde den på armen. Etter dette har jeg nok vært mer eller mindre tapt i klokkeverdenen. Tidligere har en slik interesse ikke latt seg realisere av finansielle hensyn, men ettersom årene har gått og studentlivet er en svunnen tid kunne jeg endelig ta meg tid til å sikle mer på lekre klokker. Nevnte Rolex er fortsatt i min eie og er en Oyster Perpetual date anno ca. 1965. Den fikk seg nylig en overhaling hos Bjerke og går nå, ja, kremt, som en klokke. Siden har det blitt andre klokker, bl.a. en Rolex Daytona. Meeeen.. det er ikke dette jeg skal snakke om i dag. Men først en liten historie
For ikke så alt for lenge siden, ved en av mine visitasjoner i kjelleren til Bjerke snakket jeg med en hyggelig fyr. Jeg var der ens ærend for å kikke på et par Rolexer da han forsiktig spurte meg om jeg hadde hørt om Panerai. "Joda" svarte jeg avvisende. Dette merket var jeg overhodet ikke interessert i. På tross av min åpenbare mangel på interesse for merket ga han seg ikke og snakket varmt om det. Herregud tenkte jeg i mitt lille sinn. De klokkene skjønner jeg meg ikke på. Han viste meg et par. Så vidt jeg husker var vel en av dem en Rosegull Radiomir av et aller annet slag. Pen klokke ja, men fortsatt var jeg ikke interessert. Og slik gikk det. Jeg glemte det hele inntil jeg kom på den samtalen en dag og begynte å surfe nettet for å lese meg opp litt på Panerai. Et lite frø var sådd. Min alltid like forståelsesfulle samboer (aka matmor), ja hun er faktisk det, kom forbi og lurte på hva jeg drev med. "Ser på klokker" svarte jeg i min egen verden. "Bombe" svarte hun, "men de klokkene der var skikkelig lekre" (hun har sans for detaljer). "Hmmm" tenkte jeg, og deretter "javisst er de det". Jeg kunne etter det ikke helt forstå at jeg ikke hadde oppdaget det tidligere. Prøving måtte til. Første gang muligheten åpnet seg var på ferie på Rodos. Jeg prøvde en haug av forskjellige Panerai. Til min overraskelse syntes jeg faktisk at jeg kunne gå med en 44 mm kasse på armen. Allikevel, kjøpsfølelsen var ikke til stede og jeg kjente for lite til de forskjellige modellene til å gjøre et forpliktende kjøp. Glad og fornøyd gikk jeg allikevel derfra med en diger katalog under armen. Min samboer må ha ristet på hodet, for resten av kvelden leste jeg klokkekatalog på hotellrommet
Igjen var jeg tilbake i kjelleren hos Bjerke. Hadde lest meg opp på modeller og ville kikke igjen. Både 312 og 359 hadde pekt seg ut under min research, og alas, de hadde begge klokkene inne så jeg fikk prøve dem. Fortsatt syntes jeg de passet bra, men kjøpsfølelsen var ikke helt til stede. Iherdige forsøk fra selgeren hjalp ikke. Smiger og lovnader om (forholdsvis) laaaange ventetider hvis jeg ikke bestemte meg nå hjalp ikke på min avgjørelse om å se det an. Jeg var veldig i tvil hvilken modell jeg skulle gå for. Både 312 og 359 var vakre klokker. Ulempen var at de begge hadde ting jeg likte (og mislikte). Tilbake i tenkeboksen og titting på bilder. Til slutt skulle en tur til Spania være avgjørende. Jeg hadde allerede funnet ut at Alicante hadde en offisiell Panerai forhandler og det klødde på håndleddet etter et nytt praktverk. Jeg hadde mer eller mindre bestemt meg for å kjøpe en klokke hvis muligheten (og rabattene) bød seg
Jeg dro med meg samboer i leiebilen og kjørte en times tid inn til Alicante by. Trange gater og enda trangere parkeringshus gjorde meg lettere stressa. Dessuten har de siesta midt på dagen så det begynte å haste litt hvis jeg faktisk skulle klare å rekke denne butikken uten å vente i timesvis i solsteken. Historien ville det til at jeg rakk butikken i tide. Vi ble tatt svært hyggelig imot av en hjelpsom mann som snakket godt engelsk. Joda, Panerai hadde de, og ikke bare det, de hadde jo en hel bråte av dem. Han hentet først vel 5 klokker og spurte om vi ville ha noe å drikke. Kaffe ble servert og vi fikk tid til å se på klokkene i ro og fred. Med jevne mellomrom kom han bort og spurte om det var noe vi lurte på og hentet stadig flere klokker. Til slutt hadde jeg bestemt meg. Jeg skulle ha en klokke, men kriteriet var at det skulle bli billigere enn i Norge, ellers var det lite vits. Forhandlingen startet og etter noe frem og tilbake fikk jeg tilbud om en pris jeg var svært godt fornøyd med. Jeg sa "JA", jeg tar den, og mannen sprakk opp i et smil og tok meg i hånden. Deretter litt papirarbeid, betaling, snarvisitt innom tollen på Gardermoen og i dag sprengferske bilder.
Men, hvilken klokke ble det egentlig?
jeg er forholdsvis ny på sonen, men interessen for klokker har vært til stede siden jeg var liten gutt. Hele denne tiden har jeg latt meg fascinere av klokker av alle slag. I min uvitenhet var det i begynnelsen fancy digitalklokker med gud vet hva av funksjoner som skapte beundring og fascinasjon.. helt til en dag det dukket opp en Rolex i familien. Min far kungjorde at denne klokken trengte neimen ikke batterier, og ikke bare det, den gikk faktisk av seg selv bare man hadde den på armen. Etter dette har jeg nok vært mer eller mindre tapt i klokkeverdenen. Tidligere har en slik interesse ikke latt seg realisere av finansielle hensyn, men ettersom årene har gått og studentlivet er en svunnen tid kunne jeg endelig ta meg tid til å sikle mer på lekre klokker. Nevnte Rolex er fortsatt i min eie og er en Oyster Perpetual date anno ca. 1965. Den fikk seg nylig en overhaling hos Bjerke og går nå, ja, kremt, som en klokke. Siden har det blitt andre klokker, bl.a. en Rolex Daytona. Meeeen.. det er ikke dette jeg skal snakke om i dag. Men først en liten historie
For ikke så alt for lenge siden, ved en av mine visitasjoner i kjelleren til Bjerke snakket jeg med en hyggelig fyr. Jeg var der ens ærend for å kikke på et par Rolexer da han forsiktig spurte meg om jeg hadde hørt om Panerai. "Joda" svarte jeg avvisende. Dette merket var jeg overhodet ikke interessert i. På tross av min åpenbare mangel på interesse for merket ga han seg ikke og snakket varmt om det. Herregud tenkte jeg i mitt lille sinn. De klokkene skjønner jeg meg ikke på. Han viste meg et par. Så vidt jeg husker var vel en av dem en Rosegull Radiomir av et aller annet slag. Pen klokke ja, men fortsatt var jeg ikke interessert. Og slik gikk det. Jeg glemte det hele inntil jeg kom på den samtalen en dag og begynte å surfe nettet for å lese meg opp litt på Panerai. Et lite frø var sådd. Min alltid like forståelsesfulle samboer (aka matmor), ja hun er faktisk det, kom forbi og lurte på hva jeg drev med. "Ser på klokker" svarte jeg i min egen verden. "Bombe" svarte hun, "men de klokkene der var skikkelig lekre" (hun har sans for detaljer). "Hmmm" tenkte jeg, og deretter "javisst er de det". Jeg kunne etter det ikke helt forstå at jeg ikke hadde oppdaget det tidligere. Prøving måtte til. Første gang muligheten åpnet seg var på ferie på Rodos. Jeg prøvde en haug av forskjellige Panerai. Til min overraskelse syntes jeg faktisk at jeg kunne gå med en 44 mm kasse på armen. Allikevel, kjøpsfølelsen var ikke til stede og jeg kjente for lite til de forskjellige modellene til å gjøre et forpliktende kjøp. Glad og fornøyd gikk jeg allikevel derfra med en diger katalog under armen. Min samboer må ha ristet på hodet, for resten av kvelden leste jeg klokkekatalog på hotellrommet
Igjen var jeg tilbake i kjelleren hos Bjerke. Hadde lest meg opp på modeller og ville kikke igjen. Både 312 og 359 hadde pekt seg ut under min research, og alas, de hadde begge klokkene inne så jeg fikk prøve dem. Fortsatt syntes jeg de passet bra, men kjøpsfølelsen var ikke helt til stede. Iherdige forsøk fra selgeren hjalp ikke. Smiger og lovnader om (forholdsvis) laaaange ventetider hvis jeg ikke bestemte meg nå hjalp ikke på min avgjørelse om å se det an. Jeg var veldig i tvil hvilken modell jeg skulle gå for. Både 312 og 359 var vakre klokker. Ulempen var at de begge hadde ting jeg likte (og mislikte). Tilbake i tenkeboksen og titting på bilder. Til slutt skulle en tur til Spania være avgjørende. Jeg hadde allerede funnet ut at Alicante hadde en offisiell Panerai forhandler og det klødde på håndleddet etter et nytt praktverk. Jeg hadde mer eller mindre bestemt meg for å kjøpe en klokke hvis muligheten (og rabattene) bød seg
Jeg dro med meg samboer i leiebilen og kjørte en times tid inn til Alicante by. Trange gater og enda trangere parkeringshus gjorde meg lettere stressa. Dessuten har de siesta midt på dagen så det begynte å haste litt hvis jeg faktisk skulle klare å rekke denne butikken uten å vente i timesvis i solsteken. Historien ville det til at jeg rakk butikken i tide. Vi ble tatt svært hyggelig imot av en hjelpsom mann som snakket godt engelsk. Joda, Panerai hadde de, og ikke bare det, de hadde jo en hel bråte av dem. Han hentet først vel 5 klokker og spurte om vi ville ha noe å drikke. Kaffe ble servert og vi fikk tid til å se på klokkene i ro og fred. Med jevne mellomrom kom han bort og spurte om det var noe vi lurte på og hentet stadig flere klokker. Til slutt hadde jeg bestemt meg. Jeg skulle ha en klokke, men kriteriet var at det skulle bli billigere enn i Norge, ellers var det lite vits. Forhandlingen startet og etter noe frem og tilbake fikk jeg tilbud om en pris jeg var svært godt fornøyd med. Jeg sa "JA", jeg tar den, og mannen sprakk opp i et smil og tok meg i hånden. Deretter litt papirarbeid, betaling, snarvisitt innom tollen på Gardermoen og i dag sprengferske bilder.
Men, hvilken klokke ble det egentlig?
