Ja er vel godt kjent at jeg er dypt fascinert av Tudor og da spesiellt Pelagos. Om den lever opp til forventningene mine når jeg får tatt på den i en butikk er en annen sak. Det har imidlertid sådd seg et lite frø av tvil i min sjel. Som noen sikkert har fått med seg så samler jeg ikke ur, har min kjære og kommer det nytt i hus må må gamla ut, da kastes på havets bunn. I den forbindelse merker jeg plutselig en liten tvil om det å gå fra en flott Omega og over til en flott Tudor er et lite steg ned om dere forstår.. Hva er det som skjer med meg , er jeg ikke noe annet enn en ubrukelig kommersiell merkehore???