I mai 2014 ble jeg medlem her på tidssonen, og på høsten, for 3 år og 2 måneder siden kjøpte jeg min første "skikkelige" klokke, min første automatiske, og min første Rolex; Submariner Date 116610.
Siden mai 2014 har jeg postet 953 innlegg her på tidssonen, og jeg har brukt en liten formue på klokker. Takk for det. Ikke det at det er det viktigste, men det er uvisst om jeg har tapt eller tjent penger, da det vet man jo aldri før man har "solgt seg helt ut" - og det håper jeg at jeg slipper noen gang. Halve moroa for min del er også jakten, og for å kunne kjøpe noe må man av og til selge.
Jeg har faktisk vært inn om 57 klokker, flest Rolex (25), deretter Omega(12) og Tudor(8), sammen med 9 andre merker. Over halvparten har kostet under 50k, og kun en håndfull har kostet over 100k. Jeg har hatt en pragmatisk holdning til at de fleste klokker over 100k definitivt ikke er dobbelt så bra/attraktive som noen til halve prisen. Men det er jo galskap vi driver med, og for andre er en klokke til over 5k galskap. Men som mange hobbyer gjør, eskalerer drømmene, målene og innkjøpene - og det har i min klokkereise stadig hendt at jeg har flaks og/eller bare ikke klarer å la vær å slå til på noe jeg har drømt om. Det har altså nå skjedd igjen.
Jeg burde kanskje postet flere innlegg, slik at dette innlegget hadde blitt nummer 1000, da dette på flere måter er "all time high" i min samling, nå i november, den 11. måned i 2017. (Men en skal aldri si aldri, og kanskje det skjer noe enda mer spennende innen 47 innlegg).
Og nå skal jeg slutte å snakke om tall, med ett unntak: Patek Phillippe Nautilus 5711.
Er den verdt hver krone? Nei. (Misforstå meg rett)
Angrer jeg? Overhodet ikke, og jeg håper jeg aldri trenger, eller faller for fristelsen av, å selge denne.
Siden mai 2014 har jeg postet 953 innlegg her på tidssonen, og jeg har brukt en liten formue på klokker. Takk for det. Ikke det at det er det viktigste, men det er uvisst om jeg har tapt eller tjent penger, da det vet man jo aldri før man har "solgt seg helt ut" - og det håper jeg at jeg slipper noen gang. Halve moroa for min del er også jakten, og for å kunne kjøpe noe må man av og til selge.
Jeg har faktisk vært inn om 57 klokker, flest Rolex (25), deretter Omega(12) og Tudor(8), sammen med 9 andre merker. Over halvparten har kostet under 50k, og kun en håndfull har kostet over 100k. Jeg har hatt en pragmatisk holdning til at de fleste klokker over 100k definitivt ikke er dobbelt så bra/attraktive som noen til halve prisen. Men det er jo galskap vi driver med, og for andre er en klokke til over 5k galskap. Men som mange hobbyer gjør, eskalerer drømmene, målene og innkjøpene - og det har i min klokkereise stadig hendt at jeg har flaks og/eller bare ikke klarer å la vær å slå til på noe jeg har drømt om. Det har altså nå skjedd igjen.
Jeg burde kanskje postet flere innlegg, slik at dette innlegget hadde blitt nummer 1000, da dette på flere måter er "all time high" i min samling, nå i november, den 11. måned i 2017. (Men en skal aldri si aldri, og kanskje det skjer noe enda mer spennende innen 47 innlegg).
Og nå skal jeg slutte å snakke om tall, med ett unntak: Patek Phillippe Nautilus 5711.
Er den verdt hver krone? Nei. (Misforstå meg rett)
Angrer jeg? Overhodet ikke, og jeg håper jeg aldri trenger, eller faller for fristelsen av, å selge denne.