En trofast følgesvenn

Medlem
30. sep. 2008
Innlegg
75
Jeg kom til å tenke på det for noen dager siden da jeg postet et bilde av min citizen diver som jeg fikk til konfirmasjonen min for nærmere 12 år siden.
Fra konfrimasjonen har klokken vært med på det meste jeg har foretatt meg.
Den har vært en følgesvenn igjennom 12 år, først I form av å være min eneste klokke, og derfor være med på alt, for deretter å bli “nedgradert” til beater og til å være med på aktiviteter deretter ( de aktiviteter som man som oftest husker).
Etter å ha mimret kommer jeg på at klokken har vært med på så og si alle av mine “første gang”- opplevelser, dykker-skolen i marinen med medfølgende tjeneste, teknisk dykking, rafting, surfing, klatring, reising , skyting, jakt, fiske osv osv…..
Men den hardeste påkjennelsen fikk den vel dagen etter at jeg mottok den og skulle teste hva den var god for……. “Vanntett til 200m star det på den” sa en kompis “og dybdemåler” fortsatte han. Han hadde nylig fått båt med tilhørende ekkolodd til sin “store dag” . Ut I båten bar det for å fiske med klokken som "agn"….. Joda klokken var vanntett til 200m og joda dybdemåleren og ekkoloddet samsvarte tilfredsstillende, men som fiske-krok funket den ikke så bra……

Er det noen andre på forumet som har en klokke som har fungert som følgesvenn gjennom tykt og tynt I flere år, og som gjerne bærer preg av det??? En som aldri står i fare for å bli flippet?

Post gjerne bilder!!!

9bceee71.jpg
 
Her er min Certina DS Pilot

En klokke jeg fikk til min konfirmasjon for 6 år siden(ish)

Har vært med meg hver dag og hvert minutt frem til januar i år da jeg kjøpte meg en Breitling. Klokken ligger nå i skapet og skal aldri i verden flippes. Dvs fordi jeg hadde fått 500kr for den og fordi det er en fin klokke som jeg er blitt glad i.
788cc2d9.jpg


Klokken har fått et batteribytte og blitt polert en gang, men nå ligger den i skapet og teller sekunder for seg selv.
 
Her er klokken som egenhendig har skylden for denne klokkesyken vi alle lider av.
Dykkerbezel som aldri har rotert, ikke skrukrone. Men utrolig komfortabel.

c348a37e.jpg


Ble kjøpt da jeg var student for den kongelige sum av 1000,- En formue for meg den gang men den varte i ca 10 år. Da hadde den vært gjennom alt jeg gjorde siden jeg aldri tok den av. En dag etter en dukkert i sjøen la jeg merke til dugg på innsiden av glasset. Den stoppet kort tid etter.
Jeg tok den naturligvis tilbake til urmakeren som hadde skiftet batteriet og klaget min nød til ingen nytte. (står jo tross alt 100m water resist) Så innkjøp av ny klokke ble bestemt, men først måtte jeg jo bare kikke litt på internett for å se om det var noen varp å gjøre. Resten er historie.
 
Min trofaste følgesvenn av en klokke, kjøpte jeg hos en urmaker i Fredrikstad da jeg var 17. Prisen var over 2000kr, som jeg husker at jeg synes var veldig mye. Den får faktisk noe tid på hånden idag også, men det er svært begrenset.

Uret har vært gjennom førstegangstjeneste, utenlandstjeneste, studentårene og har også vært med i arbeidslivet:) Det skal også sies at den nærmest ikke var av håndleddet! Den ble utsatt for alle mulige prøver og tester, men allikevel finnes ikke en skramme i glasset. Safirglass er uvurdelig. Klokken tikker og går fortsatt, så alt er som det skal. Dette er en klokke som jeg virkelig er glad i :D

IMG_3559.jpg
 
Det må bli denne. 8 år på håndleddet og har aldri vært av lenge nok til at urverket stanser (med unntak av et par turer til urmakeren). Den har fulgt meg på padleturer, skiturer og jaktturer, i mygghelvete og spikfrost, på strandferier og storbyvandring og i bryllup og begravelser. Sangen fra urverket har dysset meg i søvn hver eneste kveld, den har daglig tvunget meg til å huske dagens dato, og den har timet riene temmelig omtrentlig ved et par barnefødsler.

Den har et utall hairlines, men ingen større skader, merkelig nok.

Parallelt har jeg hatt ganske mange andre kvalitetsklokker, men ingen har vart lengre enn noen timer i slengen på håndleddet. Jeg tror jeg innerst inne er en "1-watch man"...:grin:

xIMG_2044.jpg
 
Jeg har denne medtatte røveren. Kjøpt på mannskapssjappa ombord på det amerikanske flaggskipet til NATOs stående atlanterhavsstyrke STANAVFORLANT (tror det var krysseren USS Thomas S Gates) dengang jeg deltok der. Klokka var i daglig bruk i flere år, og jeg har svømt, klatret, reist, herjet og festet med den.

Den har aldri sviktet, og beholdes i dag av nostalgiske årsaker. I dag får den ikke så veldig mye tid på håndleddet, men det hender seg innimellom.

Dette er Casio DW6100:
20090325_G-shock.jpg
 
Det må bli denne. 8 år på håndleddet og har aldri vært av lenge nok til at urverket stanser

Dette i seg selv er ganske imponerende...
Explorer I er kanskje en av de minst kompliserte Rolexene, men likevel en av de flotteste. Av og til (for ikke å si veldig ofte) gjør det seg uten dato på skiva
 
TAGen i midten var det første "skikkelige" uret jeg kjøpte, TAG Heuer 2000. Jeg var en fattig student, tror jeg brukte 4000 på den. Og syntes jeg hadde brukt en masse penger. Gikk nok med denne i en 10-års tid før jeg kjøpte min første Rolex. Og da var det gjort.

Et flott ur, selv jeg nå synes det er litt lite for et sportsur. Den hvite skiven er dog fortsatt nydelig :) . En trofast følgesvenn, men har kanskje fått litt lite tid på hånda de siste årene.

Klokkebilder130.jpg
 
Til tiårsdagen min fikk en uhyggelig dyr klokke. En seiko-dykker til 2-3tusen, fikk den av besteforeldrene mine og har
fått mye juling opp igjennom. Den har blitt degradert til beater, men blir brukt til stadighet.

Nå modernisert på zulu:
001.jpg
 
God historie trådstarter, jeg hadde kliss lik citizen diver med sort skive. Ga den bort i Bulgaria 1996 desverre. Ble veddet under en fotballkamp "street match" på gata en sen kveldstime. :D

Før den var det en Sector, som noen hadde fått agenturet på i norge.
208434380.jpg
kosta ikke mye (2.600) men var en fin klokke den gang..
 
Denne Casio diveren kjøpte jeg for sparepengene mine da jeg var 15 år (snart 23 år siden...). Jeg hadde fått dykkerkurs i konfirmasjonsgave fra mine foreldre, og brukte resten av pengegavene til dykkerutstyr. Dette var den gangen da de fleste brukte dykkerklokke og hadde dykkertabellen i hodet. Klokka var med på en del dykk, før den en dag forsvant.. Jeg var med på en fotballturnering og måtte ta av klokka, da den ble ansett som et særlig farlig redskap på banen. Da jeg skulle hjem var klokka borte fra benken der jeg hadde lagt den.

7år senere....

Jeg sitter på en fest i Oslo med en del folk fra hjembyen min. Plutselig ser jeg at en av gutta sitter med hen helt lik klokke på armen. Flirende sier jeg; "Jøss, det er jo klokka mi!". Hvorpå han blir litt rar.. Jeg forteller historien om klokka jeg mistet noen år tidligere, og han blir enda mer rar. Plutselig tar han av seg klokka og gir den til meg! Han forteller om da han fant klokka liggende på gulvet og at ingen meldte seg som eier til sekretariatet i løpet av kvelden. Han hadde derfor fått beholde klokka. Det ble et svært gledelig gjensyn fra min side:D

Klokka er per i dag til intensivbehandling hos urmakeren etter et nervøst sammenbrudd

3e965631474ed4b600a5ebd082f53436_zps9bc1e9e8.jpg
[/IMG]
 
P1191179_zpsf76018f7.jpg


Den var nok aldri ment som en beater, men denne Seiko Perpetual Calendar Titanium har virkelig vært med på det meste. Dykking, klatring, festing, studier, soving. Den har stort sett vært på håndleddet fra jeg kjøpte den en gang på 90-tallet til mai 2012 da jeg begynte med litt kraftigere Seikodykkere.

Den blir nok aldri solgt, den har vært med på litt for mye til det. Ikke tror jeg at jeg hadde funnet noe kjøpere heller. ;)