Etter mange og lange vurderinger bestemte jeg meg endelig å kjøpe meg sub. Har siklet (altfor) lenge på den og trøstet meg med en Omega til nå. Men nå var det endelig min tur.
Fikk pakken levert hjem i dag. Selv var jeg på jobb og fulgte spent med på sporingssidene til posten med oppdateringsintervall på 30 sekunder
Klokken 10.39 kunne jeg endelig lese at pakken var levert og kunne dermed glede meg til endt arbeidsdag.
Da jeg kom hjem ventet pakken på meg. Jeg merket at pulsen økte da jeg så pakken på bordet.
Jeg visste ikke helt om jeg ville åpne med en gang eller vente og holde litt lenger på gledesfølelsen. Klarte imidlertid ikke å vente, og 11 sekunder senere satt jeg der med kniven i hånden og klar for å åpne.
Hjertet hoppet over et slag når jeg så noe hvitt innenfor pakkepapiret. Var det klokken? Var det mer papir?
Kjente tall begynte å dukke opp på det hvite
Og bak det skjulte ga den velkjente kronen seg til kjenne. Hjertet hoppet over et slag til. Under kronen, tenkte jeg. Under kronen...
Men så lett var det ikke. Jeg måtte forsere visittkortet til Jørgensen og kvitteringen. Ikke nå, tenkte jeg og la de til side.
Og da så jeg den herlige grønnfargen av mørk nyanse. Endelig, tenkte jeg. Men vent... det var jo ikke.. det var bare en bruksanvisning. Bort med den og...
Og endelig... der kunne jeg se lokket på herligheten. Bølgene på lokket vekslet på å leke med taklampen og solskinnet som desperat kjempet seg gjennom gardinene. Jeg hørte bling
Lokket ble forsiktig åpnet og man kunne glimte litt av det blanke stålet. Hjertet hoppet over et slag til.
Så... Nå var det bare luft mellom meg og suben. Jeg kunne ta på den hvis jeg ville. Men jeg ville ikke. Jeg ville bare sitte og beundre det fantastiske verket. Hjertet stoppet noen sekunder...
Sekundviseren danset forsiktig rundt på skiven som en ballerina, for å minne meg om at klokken var i live. Hun hilste på meg. Jeg hilste tilbake forsiktig, men høyt nok til at hun på kjøkkenet hørte meg. Hva sa du? ropte hun tilbake. -Ingenting.
Jeg strakk ut pekefingeren for å ta på den, men ble stoppet av en plastring som beskyttet bezelen. Det var en beskyttelse fra fettete pekefingre. Som mine. Jeg vasket hendene.
Første berøring var som en liten orgasme. Jeg var usikker på om hjertet banket lenger. Den var så vakker.
Takk for titten og takk for meg.
Fikk pakken levert hjem i dag. Selv var jeg på jobb og fulgte spent med på sporingssidene til posten med oppdateringsintervall på 30 sekunder
Klokken 10.39 kunne jeg endelig lese at pakken var levert og kunne dermed glede meg til endt arbeidsdag. Da jeg kom hjem ventet pakken på meg. Jeg merket at pulsen økte da jeg så pakken på bordet.
Jeg visste ikke helt om jeg ville åpne med en gang eller vente og holde litt lenger på gledesfølelsen. Klarte imidlertid ikke å vente, og 11 sekunder senere satt jeg der med kniven i hånden og klar for å åpne.
Hjertet hoppet over et slag når jeg så noe hvitt innenfor pakkepapiret. Var det klokken? Var det mer papir?
Kjente tall begynte å dukke opp på det hvite
Og bak det skjulte ga den velkjente kronen seg til kjenne. Hjertet hoppet over et slag til. Under kronen, tenkte jeg. Under kronen...
Men så lett var det ikke. Jeg måtte forsere visittkortet til Jørgensen og kvitteringen. Ikke nå, tenkte jeg og la de til side.
Og da så jeg den herlige grønnfargen av mørk nyanse. Endelig, tenkte jeg. Men vent... det var jo ikke.. det var bare en bruksanvisning. Bort med den og...
Og endelig... der kunne jeg se lokket på herligheten. Bølgene på lokket vekslet på å leke med taklampen og solskinnet som desperat kjempet seg gjennom gardinene. Jeg hørte bling
Lokket ble forsiktig åpnet og man kunne glimte litt av det blanke stålet. Hjertet hoppet over et slag til.
Så... Nå var det bare luft mellom meg og suben. Jeg kunne ta på den hvis jeg ville. Men jeg ville ikke. Jeg ville bare sitte og beundre det fantastiske verket. Hjertet stoppet noen sekunder...
Sekundviseren danset forsiktig rundt på skiven som en ballerina, for å minne meg om at klokken var i live. Hun hilste på meg. Jeg hilste tilbake forsiktig, men høyt nok til at hun på kjøkkenet hørte meg. Hva sa du? ropte hun tilbake. -Ingenting.
Jeg strakk ut pekefingeren for å ta på den, men ble stoppet av en plastring som beskyttet bezelen. Det var en beskyttelse fra fettete pekefingre. Som mine. Jeg vasket hendene.
Første berøring var som en liten orgasme. Jeg var usikker på om hjertet banket lenger. Den var så vakker.
Takk for titten og takk for meg.
Redigert:
