Er det bare jeg?!?

Medlem
11. juli 2008
Innlegg
270
Sted
Kalmar
Føler jeg må lufte noen tanker kring et "tvangsbeteende" jeg har i forbindelse med klokker.

Jeg er sikkert i overkant pirkete med mine ur, men jeg klarer ikke av å se fett flekker, støv eller annet som ligger på feks glasset! Som veldig glad i fine klokker finner jeg meg selv se på klokken jeg har på armen for dagen uten å riktig se hvor mye klokken er.......men ser jeg derimot en lille fett flekk eller noe støv så MÅ jeg polere bort det asap!! Uansett hvor jeg er i stort sett.....dvs veldig ofte når jeg sitter i bilkø i Oslo så blir det som regel en pussing av glasset.....ikke helt trafikk sikkert nei.....

Nå har jeg for det meste min PAM 312 på meg, men det er samme beteende uansett klokke....min deepsea søg til seg støv og fett.....for å ikke snakke om min PAM 104!!! AP...same same....

Er det kun jeg som har disse "compulsive disorders"?!?:(
 
....Er nok dessverre ikke bare du som har den "greia" der, Sven Bertil!
Jeg har alltid en microfiber klut i bukselomma (i alle buksene) Praktisk å vaske sammen med buksa :)

Vil du ha noen send meg en PM :)
 
Frik skrev:
....Jeg har alltid en microfiber klut i bukselomma (i alle buksene) Praktisk å vaske sammen med buksa :)

Frik > Aner vi en ny kommende "Lommemann" ? 8)
'
'
Jeg må erkjenne at jeg også liker å gnikke og gnukke på klokkene, men det skjer som regel om kvelden...spesielt bruker jeg noe tid på stell / pleie av remmer.
 
Er alltid ivrig med pussinga i starten, enten det gjelder ny klokke, hagle, mobiltelefon eller hva det måtte være. Siden går det bare èn vei.
Glasset på min Explorer I er for øyeblikket dekket av noe uidentifisèrbart, sikkel fra en ettåring eller muligens havregrøt. Og jeg er helt rolig i sjelen.
 
HVA?? Trodde det bare var jeg som var halvgal her, men det er altså flere, godt å høre :mrgreen:

Nei, fett og støv hører ikke hjemme på en klokke og fjernes umiddelbart med det jeg har for hånden hvor nå enn jeg måtte være.

Verst av alt er riper, og både kasse, rem og glass blir voktet med livet som innsats hvis det kreves for å unngå stygge riper og hakk ;) :D
 
Værst er det når man har noe helt nytt, som jeg har nå.. da pusses det jevnlig og skrekken for riper er alltid overhengende. Derfor tas den ofte av for og utføre "risiko oppgaver" som husarbeid :D Et annet problem er jeg ofte ser på klokken uten og se hva tiden er, men bare av beundring... i møter på jobb kan det se ut for utenforstående at jeg kjeder meg eller har dårlig tid! :)
 
Kjenner meg godt igjen her ja. Verste jeg vet er "smuss" på glasset og polerte områder.
Å få riper/hakk i kassen, lenka, glasset er som et slag på trynet. Og gruer meg til sommeren når klokka blir mer ubeskyttet...

Jeg føler meg naken og ukomfortabel uten klokke, og skifter derfor klokke etter behov. Opp til 3-4 ganger daglig.
 
JoLu skrev:
Er alltid ivrig med pussinga i starten, enten det gjelder ny klokke, hagle, mobiltelefon eller hva det måtte være. Siden går det bare èn vei.
Glasset på min Explorer I er for øyeblikket dekket av noe uidentifisèrbart, sikkel fra en ettåring eller muligens havregrøt. Og jeg er helt rolig i sjelen.

+1
 
Mye enklere å hive klokken etter dagens bruk
Så kan man starte ny dag med helt ny klokke - kan anbefales

Jeg pusser nok også langt over middels. Ikke bare klokker men også pennen, mobilen, pc og alt annet som tar fingermerker

Familien bare rister på hode og ler
 
Det er faktisk flere urmakere som har kommentert at jeg er i overkant pirkete...
Verre enn det blir det vel ikke... :mrgreen: