ETA - In house.

[Tindebass]

Leste nettopp en lang men utrolig god artikkel fra A Blog To Watch, om historien bak ETA og hva det betyr for klokkeindustrien.

Da jeg begynte å bli interessert i klokker var det nok først og fremst design (utseende) som appellerte. Dette gikk raskt over til fascinasjon over de kompliserte urverkene som lå bak. Men i starten forstod jeg knapt forskjellen på quartz, mekaniske og automatiske urverk. Må ydmykt inrømme at det har gått en del penger til klokker jeg ikke en gang orker å se på i dag. Så hva har skjedd? Jeg har nok modnet litt med tiden, kanskje har den økte kunnskapen skjerpet vurderingsevnen. Men i dag gikk det opp for meg at jeg i tillegg føler på et snev av ignoranse. Etter å ha brukt litt tid på å lese meg opp på hisorien i klokkeverden går det opp for meg at den er mindre enn først antatt. Det er kanskje ikke sånn at en klokke som ikke inneholder in-house verk er så useriøs som man noen ganger vil ha det til. De aller ferreste lager alt i sine egne urverk utelukkende med egenproduserte deler, slik jeg delvis oppfattet. Samme selskap som lager balanser ETA leverer også til Patek og listen bare fortsetter. Selvfølgelig er det etabert mange motemerker som selger klokker altfor dyrt og lever av knallhard markedsføring og design (Bell & Ross, U-Boat... GRØSS) men det er mange veldig stødige leverandører som tar den nærmest uslåelige kvaliteten ETA leverer mot pris og videreutvikler og produserer kunstverk og smykker vi aldri hadde hatt glede av hadde det ikke vært for nettopp ETA.

For alle som ikke føler de har full kontroll på ETA og alt som har foregått de siste 100 årene så anbefaler jeg på det sterkeste å lese artikkelen i linken nedenfor, kanskje det vil forandre måten du tenker på urverk for alltid? Uansett er det utrolig god lesning med et solid innblikk i klokkeverdens historie.

A Brief History Of ETA: THE Swiss Watch Movement Maker | aBlogtoWatch

PS. KJØR DEBATT (her er det nok mye å lære av hverandre)

 

[Bilanz]

Takk for interessant artikkel. Ja, mye av in-house/manufaktur vs. ETA diskusjonen er etter min mening marketing drevet.
Min ferielektyre om dagen er Chronos sin nye SportUhren katalog som dumpet i postkassen rett før ferie. 1400 sportsklokker og de fleste med ETA verk. Også i det man vanligvis tenker på som eksklusive merker. En rask alfabetisk gjennomgang gir følgende bilde: Den dyreste modellen med ETA verk, riktignok modifisert men i stål ,var denne modellen fra Bovet til knapp 30'000 Euro

odellen br

Videre i alfabetet viser at Breitling bl.a Avenger og mange av Bentley for Bentley bruker ETA verk. Bulgari og Bucherer (CFB) tar fort opp til 10'000 Euro for ETA2894 verk, bl.a. i CFBs Patravi Traveltec , riktignok modifisert. Chopard har vel med unntak av L.U.C. modellene ETA verk. Til og med Hublot har ETA verk i mange av Big Bang modellene , til godt over 20'000 Euro (uten edelmetall)
IWC er et annet annerkjent merke som fremdeles kjører med ETA2892 i bl.a. den nye Aqyatimer Deep Three modellen til 16'800 Euro.
Til slutt tar jeg med Ulysse Nardin som har ETA2892 i en rekke modeller opp mot 10'000 Euro.

Så spørsmålet blir om ikke det er andre teknologikomponenter enn urverket som bestemmer prisen og som gjør det verdt å betale premium for det som for mange tross alt er masseprodusert industrivare fra ETA selv om den har høy kvalitet.

Det jeg synes er interessant å reflektere over , og som katalogen gir utmerket innsikt i, er hvor mange relativt ukjente merker det finnes til rimelig pris med den samme ETA teknologien i bunn .

 

[acnorway]

Veldig viktig å skille mellom ETA rett fra fabrikk og modifisert ETA. Modifiser ETA kan for eksempel bety at kun tannhjul og balanse er ETA-produserte mens alt av broer, komplikasjoner og hovedplate er av eget design. Det sistnevnte stiller i min bok ganske så likt med in-house.

 

[Bilanz]

Veldig viktig å skille mellom ETA rett fra fabrikk og modifisert ETA. Modifiser ETA kan for eksempel bety at kun tannhjul og balanse er ETA-produserte mens alt av broer, komplikasjoner og hovedplate er av eget design. Det sistnevnte stiller i min bok ganske så likt med in-house.

Sant nok, men når ETA modellbetegnelsen gjengis som utgangspunkt for modifiseringen tenker jeg at det er mer enn bare tannhjul og balanse som stammer fra ETA, ofte utvidelse av den opprinnelige komplikasjonen, men ja, jeg ser heller ikke den store forskjellen hva gjelder industrialiseringsgraden mellom feks. et Rolex basisverk som produseres i 100'000 enheter og et ETA verk av høyere kvalitetsklasse.

 

[Grendel]

Og uten at jeg kan bevise det, så er det også en forskjell hva produsentene selv mener om "in house" som egentlig er (mindre?) modifiserte ETA.

Det blir litt vanskelig når man snakker med en AD og får høre at "Nei, dette er <Klokke produsentens> helt og holdent egenproduserte verk. Det heter Caliber XXXX". Klokken koster 9 lapper og du vet at dette ikke er riktig....

Men, det er en del av moroa og hyggen å lete frem hva som er hva.

 

[acnorway]

Sant nok, men når ETA modellbetegnelsen gjengis som utgangspunkt for modifiseringen tenker jeg at det er mer enn bare tannhjul og balanse som stammer fra ETA, ofte utvidelse av den opprinnelige komplikasjonen, men ja, jeg ser heller ikke den store forskjellen hva gjelder industrialiseringsgraden mellom feks. et Rolex basisverk som produseres i 100'000 enheter og et ETA verk av høyere kvalitetsklasse.

Modifiseringen kan absolutt være av ulike grader, men for å ta noen ekstreme eksempler; IWC 3770 Grand Complication. Kronograf, evighetskalender og minute repeater. Baseverk: Valjoux 7750.

Christiaan van der Klaauw Planetarium. Viser planetenes posisjon i solsystemet. Baseverk: ETA 2824-2

Og for å ta et mer edruelig eksempel til slutt så er jo Omegas gamle cal 2500 co-axial et modifisert ETA 2892.


Videre lsesestoff:
Her er en artikkelen om som omhandler hvilket modifiseringer Speake-Marin gjør på sitt cal FW2012: A 12-month Review of Peter Speake-Marin's Piccadilly - www

 

[acnorway]

Et annet eksempel er Longines sitt cal L698. Dette er et ETA A07 L21. Grunnverket er altså et ETA A07 mens L21 betegner varienten/modifiseringen som er gjort på grunnverket. Akkurat ETA A07 L21 er det kun Longines som bruker og det har vel således blitt laget for Longines (som selvfølgelig er en del av Swatch Group). I mine øyne er da dette et ganske unikt verk og overhodet ikke det samme som å slenge et "rett fra fabrikken" ETA 2824 inn i en pyntet kasse

 

[Bilanz]

Kan ikke si annet at jeg støtter Longines Retrograde L698 argumentet da jeg har akkurat den avbildete modellen
IWC modellen er forøvrig helt nydelig uansett verkets opprinnelse. I forhold til diskusjonen om ETA modifisert og hva det betyr virker det som produsentene skiller mellom eksplisitt å angi eksempelvis ETA2892 som opprinnelse med IWC tilleggsmodul slik som i IWC eksempelet jeg brakte over:

og å eksplisitt 'brande' det som et in-house verk slik som i denne IWC Aquatimer Chrono modellen (IWC89365 verk)

Og prisen ser heller ikke ut til , som i eksemplene over til henholdsvis 16'800 vs 9950 Euro, å være en indikasjon på hva som er 'ekte' in-house eller ETA modifisert. Så ETA opprinnelse er like bra som In-house da - eller?

Dessuten forfølger jo ETA en strategi med å begrense distribusjonen til 3.part som vel skal bringe merket vekk fra 'commodity' segmentet som 'alle' har tilgang på , til mer up-market som Swatch Group og utvalgte andre kan dra nytte av.

 

[UJU]

Det å foretrekke in-house fremfor ETA trenger ikke å ha noe som helst med kvailiteten å gjøre.
Hvis fremste formål med en klokke var å vise tiden med minst mulig feilmargin ville vi diskutert quartzklokker her inne.
Som nevnt så uendelig mange ganger før er det kun følelser som driver frem dette in-house hysteriet.
Følelsen av å ha noe som er litt mer unikt. Noe som ikke sitter i "alle" andre klokker. Noe som gir illusjonen av å ikke være masseprodusert.

Tilbake til dette med såkalte modifikasjoner. Her er det nok en god del av de nevnte illusjonene ute å går.
Denne artikkelen tar for seg det fenomenet. Den har vært linket til flere ganger før, men fortjener å hentes frem med jevne mellomrom for nye lesere.
Kan leses med en smule skepsis da den ikke akkurat er særlig vitenskapelig oppbygd, men interessant læll.

Videre kan denne artikkelen være god lesing siden vi allerede har vært inne på IWC.
Det at de gir urverkene sine egne referansenummer er forøvrig noe jeg ikke har helt sansen for. Til tross for større eller mindre modifikasjoner. Det at det ikke kommer tydelig frem at urverket ikke er hjemmelaget når en stakkar skal handle klokke er litt shady markedsføring imo. At urmaker/klokkepusher ikke kan svare på dette er intet mindre enn en forbrytelse...

 

[UJU]

Det sitter forresten et ETA-verk i denne lekkerbisken.
Den er så vanvittig fet at det er i grunnen bare å hive in-house hysteriet på dynga og handle.
Men, når den er så fin som den er synes jeg den hadde fortjent et egetprodusert verk uansett. Da hadde den vært perfekt både utenpå og inni.

 

[Tindebass]

To veldig interessante linker der @UJU!

På en måte er det jo litt rart at dette er et tema, med tanke på kvaliteten man tydeligvis får gjennom ETA. Dessuten er det jo en ganske solid tillitserklæring når anerkjente og respekterte merker benytter seg av ETA i sine rimeligere modeller. Det handler vel hovedsaklig om prisen man betaler. At det skal skille flere titusener av kroner på klokker som har samme innmat og ikke noen spesiell bruk av eksklusive materialer.

Men i klokkeverdenen er det jo akkurat det med små detaljer som teller. Man ønsker seg jo og betaler for teknisk kunst og hvis man plutselig finner ut at man har kjøpt en klokke med dønn standard urverk, hvor det kun er laget pent design så blir det fort et tomt kjøp.. Samtidig er det dette som gjør klokker så spennende. De skal for min del, mest, si noe om den som har den på. De skal være tema for felles interesserte, noe som baserer seg på at den som har klokken også har satt seg godt inn i hva han/hun har på armen. Så lenge man har en interessant historie å fortelle med klokken er jo veldig mye gjort.

Har ved flere anledninger dratt opp Bremont, som er et relativt ungt merke. Jeg synes klokkene er et skikkelig friskt pust og virkelig fortjener sin plass. Men disse klokkene benytter ETA 2836-2 verk, beskrevet som modifiserte. Likevel koster de fra Kr 30' og langt oppover. Det er da lett å sammenlikne merket med f.eks. Bell & Ross. Men det er en stor forskjell sånn jeg ser det. Bremont bruker mesteparten av sin energi i å utvikle teknologien i sine kasser. De benytter utelukkende COSC-sertifiserte urverk med egne rotorer. Altså er det kulminert veldig gjennomarbeidede klokker av høy kvalitet med unikt og friskt design. Inspirasjon hentes fra elementene de designes rundt IKKE fra andre klokker.



Bell & Ross lager 100% design, vedlig ofte er inspirasjon hentet fra andre klokker. Bare se på bildene under der @GCSJ gjorde meg oppmerksom på et helt vanvittig kopispill på deres siste lansering i Basel. Ta det kuleste fra Rolex og Panerai og vips har vi en ny modell...





Ikke meningen å henge ut B&R her, det er ment som et eksempel på hva jeg selv mener kan være en "kredibel" bruk av ETA mot andre som lager moteur til "for høy" pris. Poenget mitt er vel at så lenge det ligger litt substans, arbeid og tanke bak klokken så er jeg interessert. Grensen, for meg, går ved bruk av ETA som en rask og enkel løsning bare for å få pakket og sendt et "eget" merke ut i markedet med gode marginer.

 

[Ralph]

Dette er et emne som diskuteres igjen og igjen i diverse klokkeforumer. Med ofte høy temperatur. Denne tråden er til nå en av de bedre innslagene jeg har vært borte i. Kudos til dere alle for kompetente og fine innspill!

Selv så besitter jeg klokker med modifisert ETA, modifisert Selitta og inhouse. Jeg må si at det desidert beste verket jeg har i mine klokker er Rolex 1575, og det verste er den modifiserte Selitta. Den modifiserte ETA og inhouse IWC sidestiller jeg fullstendig.
Nå setter jeg disse i kategori basert på følelsen når jeg trekker klokken, hvor godt automatikken fungerer, hvordan verket holder tiden og hva slags lyder verket lager.
Jeg skal aldri kjøpe et Selitta verk igjen, og når mange sammenligner dette verket jeg har, med ETA(Valjoux) 7750, så blir jeg automatisk skeptisk til disse også.
Selittaen sitter i en IWC (SW500), som var priset identisk med min inhouse IWC (80111), og det sier jo litt om hva man kan få til.

Mine 2 cent er at det nok ikke spiller stor rolle om det er en ETA eller Inhouse. Det finnes dårlige utgaver i begge leire, men jeg kommer alltid til å foretrekke en god inhouse over en god ETA. Rett og slett pga håndverket og tankeprosessen som ligger bak.

 

[acnorway]

Dette er et emne som diskuteres igjen og igjen i diverse klokkeforumer. Med ofte høy temperatur. Denne tråden er til nå en av de bedre innslagene jeg har vært borte i. Kudos til dere alle for kompetente og fine innspill!

Selv så besitter jeg klokker med modifisert ETA, modifisert Selitta og inhouse. Jeg må si at det desidert beste verket jeg har i mine klokker er Rolex 1575, og det verste er den modifiserte Selitta. Den modifiserte ETA og inhouse IWC sidestiller jeg fullstendig.
Nå setter jeg disse i kategori basert på følelsen når jeg trekker klokken, hvor godt automatikken fungerer, hvordan verket holder tiden og hva slags lyder verket lager.
Jeg skal aldri kjøpe et Selitta verk igjen, og når mange sammenligner dette verket jeg har, med Valjoux 7750, så blir jeg automatisk skeptisk til disse også.
Selittaen sitter i en IWC, som var priset identisk med min inhouse IWC (80111), og det sier jo litt om hva man kan få til.

Mine 2 cent er at det nok ikke spiller stor rolle om det er en ETA eller Inhouse. Det finnes dårlige utgaver i begge leire, men jeg kommer alltid til å foretrekke en god inhouse over en god ETA. Rett og slett pga håndverket og tankeprosessen som ligger bak.

@Ralph
Tror du er litt rask på avtrekkeren når du avskriver Sellita fullstendig pga én dårlig erfaring. Hvilket Sellita-verk var det det var snakk om? Har selv hatt en Raymond Weil med et modifisert Sellita SW200 og det er til dags dato den mest nøyaktige klokken jeg har hatt. Gikk på sekundet i alle posisjoner i timegrapheren. Høy kvalitetsfølelse ved opptrekk og rotoren var musestille

Finnes også forskjellige grader på Sellita akkurat som på ETA og enkelte urverk bråker mer enn andre. 7750 er jo ETA og bråker jo stort sett ganske greit...

 

[Ralph]

@Ralph
Tror du er litt rask på avtrekkeren når du avskriver Sellita fullstendig pga én dårlig erfaring. Hvilket Sellita-verk var det det var snakk om? Har selv hatt en Raymond Weil med et modifisert Sellita SW200 og det er til dags dato den mest nøyaktige klokken jeg har hatt. Gikk på sekundet i alle posisjoner i timegrapheren. Høy kvalitetsfølelse ved opptrekk og rotoren var musestille

Finnes også forskjellige grader på Sellita akkurat som på ETA og enkelte urverk bråker mer enn andre. 7750 er jo ETA og bråker jo stort sett ganske greit...

Redigerte inn SW500 over. Dette bråker infernalsk og har en rotor som gjør at hele kassen vibrerer. Greit å høre at SW200 er bedre, og jeg har ingenting å utsette på SW500 når det gjelder å holde tiden og gangreserven. Det er rett og slett følelsen i opptrekket jeg får mark av.

 

[acnorway]

Redigerte inn SW500 over. Dette bråker infernalsk og har en rotor som gjør at hele kassen vibrerer. Greit å høre at SW200 er bedre, og jeg har ingenting å utsette på SW500 når det gjelder å holde tiden og gangreserven. Det er rett og slett følelsen i opptrekket jeg får mark av.

Ser ut som SW500 er Sellita-versjonen av 7750 hvis jeg ikke tar helt feil? Isåfall har det vel kanskje arvet bråket derifra

 

[Ralph]

Ser ut som SW500 er Sellita-versjonen av 7750 hvis jeg ikke tar helt feil? Isåfall har det vel kanskje arvet bråket derifra

Stemmer ifm mine undersøkelser også @acnorway.

Synes det merkeligste er at man kan lage et inhouse verk IWC 80111 og selge klokken til samme pris som et masseprodusert SW 500 verk. Det går riktignok rykter om at platen i 80111 er ETA produsert, men IWC benekter dette. SW500 er et chrono verk, og 80111 har kun dato komplikasjon, men likevel da. Når man da sammenligner klokkene IWC 3910-01 og 3233-01, så er det ingen tydelige forskjeller som kan utligne prisen på andre måter. Her er det tydelig at det "lønner seg" for IWC å bruke Selitta fremfor å bruke ressurser på å lage et skikkelig verk selv.

Nomos har jo også vist den siste tiden at det går an å produsere inhouse til en grei pris.