Ja, hva skal en nå si...? Dette er ikke et ur som kommer til å vekke oppsikt her, alle har sett modellen før. Skroll ned til bilder, eller bli for historien.
Faktisk vurderte jeg å la vær å lage en unboxing-tråd, og har ventet i det lengste. Jeg unboxet egentlig denne forrige tirsdag, og kanskje det var like greit å vente, for nå vet jeg hva jeg skal si:
Jeg elsker dette uret.
Og det er ikke selvsagt.
Fem år tilbake, jeg får noen gamle klokker av far, og samleren i meg blir trigget. Dessverre har jeg en rekke andre hobbyer som ofte hindrer meg i å spare til de aller villeste klokkene. Så jeg kjøper litt rimelige automatiske, og dagdrømmer om å ha disiplin nok til å kjøpe drømmeuret.
Men hva er nå drømmeuret? Vel det var i hvertfall ikke Rolex. Alle har jo Rolex, og den der rare bobla på krystallen, hva er greia med den? Og det er jo bare folk som vil vise seg fram som har Rolex, sant?
i 2013 drar jeg og en kompis til New York, og setter av en hel dag til å prøve klokker, noe som fører til denne: https://www.reddit.com/r/Watches/comments/1dg13x/trip_report_new_york/
Og jeg ser jo tydelig hvilke ur jeg likte. Girard Perregaux 1945, Breguet XXI, AP RO15400. Case closed? Vel i 2013 endte jeg opp med å bruke pengene mine litt mer fornuftig - deriblant på en ny leilighet - og interessen for klokker ble lagt litt på is.
Helt til i vår.
Jeg har ikke fått barn, jeg har heller ikke oppnådd vanvittige suksesser på andre områder, men jeg har gjort mitt beste, og har så langt hatt et godt år på mange områder. Så jeg bestemte meg for å bruke litt av tullepengene på meg selv. Tiden var inne for å skaffe seg et fint ur, men prosessen måtte startes på nytt, for noe har jammen skjedd siden 2013. Prisene har skutt i været, og en Royal Oak, som jeg hadde hatt råd til i 2013 har nå nesten doblet seg i pris.
Så jeg setter i gang med å prøve ulike kandidater, saumfarer nettet for videoer, bilder og omtaler. Mens dette foregår, skaffer jeg meg litt albuerom ved å kjøpe et ur til min samboer. Et ur som trolig hadde fortjent en egen unboxing-tråd, men det lar jeg være opp til henne.
Selv ser jeg at det er mange av de samme modellene fra 2013 som frister. Jeg drar til Thune, som nå fører GP - og jammen sitter ikke 1945 som et skudd fremdeles. Det samme gjør nå 1966. Jeg vurderer også JLC Master Control, Chronograph og Breguet XXI som jeg får sett på nært hold i Stockholm. Jeg får også prøvd en viss modell fra Rolex. Men det er liksom Rolex. Hva om noen legger merke til det? Hvilke signal sender jeg ut?
Ja, hva var det egentlig jeg så etter i et ur?
Jeg ville ha noe ryddig, gjerne et som viste litt igjen på håndleddet, men ikke noe som tok overhånd, jeg ville ha lenke, jeg trengte ikke kronograf, jeg ville gjerne ha sort skive, jeg ville ha true in-house, jeg ville ha dato, ville ikke ha en dykkerklokke, men heller noe som kunne passe like bra i alle anledninger.
JLC MC ble for liten, og lenken faller ikke i smak. XXI ble for kronograf, 1945 på lenke ble for dyr, 1966 ble for dressur.
Det var vel bare ett alternativ da.
Jeg kjøpte dette av en GG her på sonen, som kunne fortelle meg at jeg ville komme til å like denne bedre og bedre. Og det stemmer. 116300 vokser på meg. Jeg liker den mer og mer for hver dag.
Den sitter perfekt på håndleddet, akkurat passe stor, uten å dominere armen min. Proporsjonene på alt fra bredden på bezelen til lugs er perfekte. Kvalitetsfølelsen er ekstrem. Selv om lenka føles lettere enn for eksempel den på Overseas, merker jeg at det er ordentlige, robuste saker. Alt ved Datejust 2 oser kvalitet, jeg er rett og slett overrasket. Trodde før at Rolex kun var hype, men nå skjønner jeg hva greia er.
Med sort skive og staver har den akkurat den rette blandingen av sporty og classy, noe som gjør at den kan brukes i nesten alle situasjoner jeg til daglig befinner meg i. Detaljene på og rundt skiven gjør mer enn nok opp for manglende innsyn til urverket. Her er det virkelig nok til å holde meg fanget hver gang jeg stirrer ned på klokka.
Og signaleffekten? Vel, ingen har sagt noe enda.
Vel, en elev spurte meg om jeg hadde fått ny klokke, og jeg svarte ja. Så det er der vi er. Tviler på jeg får noen som helst kommentarer i jobbsammenheng.
Lyser herlig i mørket. Den grønnfargen <3
Bikkja er fornøyd. Det er jeg også.
Faktisk vurderte jeg å la vær å lage en unboxing-tråd, og har ventet i det lengste. Jeg unboxet egentlig denne forrige tirsdag, og kanskje det var like greit å vente, for nå vet jeg hva jeg skal si:
Jeg elsker dette uret.
Og det er ikke selvsagt.
Fem år tilbake, jeg får noen gamle klokker av far, og samleren i meg blir trigget. Dessverre har jeg en rekke andre hobbyer som ofte hindrer meg i å spare til de aller villeste klokkene. Så jeg kjøper litt rimelige automatiske, og dagdrømmer om å ha disiplin nok til å kjøpe drømmeuret.
Men hva er nå drømmeuret? Vel det var i hvertfall ikke Rolex. Alle har jo Rolex, og den der rare bobla på krystallen, hva er greia med den? Og det er jo bare folk som vil vise seg fram som har Rolex, sant?
i 2013 drar jeg og en kompis til New York, og setter av en hel dag til å prøve klokker, noe som fører til denne: https://www.reddit.com/r/Watches/comments/1dg13x/trip_report_new_york/
Og jeg ser jo tydelig hvilke ur jeg likte. Girard Perregaux 1945, Breguet XXI, AP RO15400. Case closed? Vel i 2013 endte jeg opp med å bruke pengene mine litt mer fornuftig - deriblant på en ny leilighet - og interessen for klokker ble lagt litt på is.
Helt til i vår.
Jeg har ikke fått barn, jeg har heller ikke oppnådd vanvittige suksesser på andre områder, men jeg har gjort mitt beste, og har så langt hatt et godt år på mange områder. Så jeg bestemte meg for å bruke litt av tullepengene på meg selv. Tiden var inne for å skaffe seg et fint ur, men prosessen måtte startes på nytt, for noe har jammen skjedd siden 2013. Prisene har skutt i været, og en Royal Oak, som jeg hadde hatt råd til i 2013 har nå nesten doblet seg i pris.
Så jeg setter i gang med å prøve ulike kandidater, saumfarer nettet for videoer, bilder og omtaler. Mens dette foregår, skaffer jeg meg litt albuerom ved å kjøpe et ur til min samboer. Et ur som trolig hadde fortjent en egen unboxing-tråd, men det lar jeg være opp til henne.
Selv ser jeg at det er mange av de samme modellene fra 2013 som frister. Jeg drar til Thune, som nå fører GP - og jammen sitter ikke 1945 som et skudd fremdeles. Det samme gjør nå 1966. Jeg vurderer også JLC Master Control, Chronograph og Breguet XXI som jeg får sett på nært hold i Stockholm. Jeg får også prøvd en viss modell fra Rolex. Men det er liksom Rolex. Hva om noen legger merke til det? Hvilke signal sender jeg ut?
Ja, hva var det egentlig jeg så etter i et ur?
Jeg ville ha noe ryddig, gjerne et som viste litt igjen på håndleddet, men ikke noe som tok overhånd, jeg ville ha lenke, jeg trengte ikke kronograf, jeg ville gjerne ha sort skive, jeg ville ha true in-house, jeg ville ha dato, ville ikke ha en dykkerklokke, men heller noe som kunne passe like bra i alle anledninger.
JLC MC ble for liten, og lenken faller ikke i smak. XXI ble for kronograf, 1945 på lenke ble for dyr, 1966 ble for dressur.
Det var vel bare ett alternativ da.
Jeg kjøpte dette av en GG her på sonen, som kunne fortelle meg at jeg ville komme til å like denne bedre og bedre. Og det stemmer. 116300 vokser på meg. Jeg liker den mer og mer for hver dag.
Den sitter perfekt på håndleddet, akkurat passe stor, uten å dominere armen min. Proporsjonene på alt fra bredden på bezelen til lugs er perfekte. Kvalitetsfølelsen er ekstrem. Selv om lenka føles lettere enn for eksempel den på Overseas, merker jeg at det er ordentlige, robuste saker. Alt ved Datejust 2 oser kvalitet, jeg er rett og slett overrasket. Trodde før at Rolex kun var hype, men nå skjønner jeg hva greia er.
Med sort skive og staver har den akkurat den rette blandingen av sporty og classy, noe som gjør at den kan brukes i nesten alle situasjoner jeg til daglig befinner meg i. Detaljene på og rundt skiven gjør mer enn nok opp for manglende innsyn til urverket. Her er det virkelig nok til å holde meg fanget hver gang jeg stirrer ned på klokka.
Og signaleffekten? Vel, ingen har sagt noe enda.
Vel, en elev spurte meg om jeg hadde fått ny klokke, og jeg svarte ja. Så det er der vi er. Tviler på jeg får noen som helst kommentarer i jobbsammenheng.
Lyser herlig i mørket. Den grønnfargen <3
Bikkja er fornøyd. Det er jeg også.
