- Medlem
- 10. sep. 2009
- Innlegg
- 707
Som et lite ferietips til andre som måtte dele mine interesser for klokker, motorsykler og biler, kommer her en kort reiseskilding fra sommerens utflukt. Vi var brukte 8 dager på turen, men kunne med fordel lagt til 2-3 dager med avslapping/fottur i alpene og/eller besøk hos f.eks. IWC/Omega/Rolex/Ducati/Maserati/Ferrari/Alfa. Mulighetene er mange.
Here goes:
Jeg har verdens beste kone. Våre uoverensstemmelser begrenser seg til den årlige ferieplanleggingskonflikten, som vi holder i live i et forsøk på å overbevise oss selv om at vi ikke er samkjørte som kjedelige gamle diamantbryllupsjubilanter. Ritualet er det samme hvert år: Jeg beskylder henne for kun ønske å bli brun, mens hun beskylder meg for alltid å ønske å bruke hele ferien på motorsykkelekspedisjoner. Begge beskyldningene er direkte urettferdige, men for å sikre våre interesser begynner vi i hver vår skyttergrav. Resultatet er stort sett at vi møtes nesten på halvveien og at hun klarer å overbevise meg om at det faktisk er halvveien (noe det selvfølgelig aldri er).
Men ikke denne gang. Hele hennes vår var en lang helvetesuke jobbmessig og den eneste fordelen med det, er at jeg ble ansvarlig for ferieplanleggingen. Ho, ho, ha, ha, ha (ondskapsfull latter)!
Forberedelsene
For å forbli gift tenkte jeg det var best å forsikre meg mot leppehenging, gneldring og surmuling ved å velge et reisemål som statistisk sett har bedre vær enn hjemme. Jeg forkastet også kjapt planene om Route 66 (for langdrygt) og Panamerica (Alaska-Argentina; for langt for denne ferien, men drømmen lever videre). Målet var å få oppfylt tre drømmer; oppleve Therme Vals, kjøre Stelviopasset og besøke Moto Guzzi-fabrikken ved Comosjøen. Da avreisedatoen nærmet seg og lille konen fikk se de aktuelle værmeldingene med regn og tropevarme, ble planen raskt endret fra ren motorsykkeltur til kabriolettur med motorsykkelinnslag. Ja jeg vet, jeg er en tøffel. Størrelse 36.
Bilen
Vi fløy til München og leide bil. Min foretrukne bilutleier hadde supertilbud på M3 kabriolet, men til tross for iherdige forsøk, var dette tilbudet raskt utsolgt. Mtp veiene vi skulle kjøre skulle det vise seg at det var like greit at jeg ikke hadde 420 hester å leke med. Neste alternativ var en Z4, som jeg bestilte. Problemet er at bilutleiere opererer med bilklasser hvor de plasserer Z4, SLK og TT i samme klasse, så Z4en som jeg hadde gledet meg til viste seg å være en frisørbil. Audi TT Roadster. I hvit. Nå skal det sies at den aktuelle versjonen av TT i motsetning til forgjengeren bare ser ut som en frisørbil - den er det ikke. Den har svært gode kjøreegenskaper, er overraskende stiv til å være kabriolet og lyddesignerne har gjort en god jobb med å rette induksjonslyden inn i kupeen slik at man hører den spreke 2-liters turbomotoren under last. Herlig! Så får man heller være overbærende med den Audi-typiske vage styrefølelsen (omtrent som Playstation – null tilbakemelding) og glede seg over den herlig veide girfølelsen og interiørkvaliteten (her er det få som overgår Audi). I tillegg har den vesentlig mer plass i bagasjerommet enn Z4, noe min shoppende kone satte stor pris på.
München
Alltid koselig å gå rundt i München, stappmett og silkebrisen etter Weisswurst, Brezel og litersglass med Kristallweizen, og titte på klokker, biler, motorsykler og livet generelt. Ingen lager ”deftiges essen” som bayerne. Som alle tyske storbyer er det fantastisk vindusshopping for klokker, men jeg finner ikke bildene nå. Husker spesielt en fristende utstilling med Blancpain Fifty Fathoms. Og en himmelsk hjorteforrett i Rathauskeller:
Klokkespotting: Det vanlige utvalget av Submarinere og GMTer, ispedd en Glashütte, en Speedmaster og en Explorer II (på armen til produsenten av Ewan McGregors ”Long Way Round” (anbefales) – han fortalte at de jobber på nytt prosjekt i Sør-Afrika – gleder meg).
Therme Vals
Første stopp etter München var to netter i Therme Vals. Dette er et termalbad/spa bygget i massiv skifer langt inne i enden av den nydelige Valsertal i Sveits. Badet er tegnet av Peter Zumthor og er et valfartssted for arkitekter. Forståelig nok. Dette er et magisk sted. Man blir pleid på alle mulige måter og spiser økologisk mat fra stjernekokker, men det mest fascinerende er arkitekturen. Hvert steg gir et nytt inntrykk. Jeg ville overvurdere mine formuleringsevner om jeg skulle forsøke å beskrive det. Anbefales på det sterkeste. www.therme-vals.ch.
Klokkespotting: Med et stilsikkert klientell var dette også reisens beste sted for klokkespotting. Mye vintage IWC, Omega og Rolex å se.
Stelviopasset
Fra Vals kjørte vi via Julierpasset, Umbrailpasset og Stelviopasset til Bolzano (tre pass på en dag!). Dette er nydelige veier, også for en bortskjemt vestlending, men Stelviopasset er spesielt. Det er som Trollstigen på syre.
Se også video fra Top Gear-gjengen i litt sprekere biler: http://www.youtube.com/watch?v=EZm8VFCKNj4
Mye flotte Ducatier, Apriliaer og en MV Agusta, pluss overraskende mange Harleyer som hadde forvillet seg opp i kurveheimen. Svetten silte i hjelmene deres.
Bolzano
Dette er en tyskspråklig by nord i Italia og hovedstaden i Syd-Tirol. En nydelig gammel bykjerne er omkranset av et forvirrende og heslig industriområde. Veldig gode shoppingmuligheter for klær og sko, men som så ofte i Italia må man lete lenge etter klokkebutikker som fører noe interessant. Det eneste seriøse jeg fant var Eberhardt og Rolex. Når det er sagt spottet jeg en gammel fullkalender Patek Phillipe på nabobordet under lunsjen. Maten og vinen var en deilig miks av italiensk og tysk. Det historiske og ærverdige Parkhotel Laurin lå nydelig til i en oase av en park midt i byen. Med en god bar som serverte nydelige Venerzianere ble det full fest for to.
Varenna
Fra Bolzano til Varenna kjørte vi småveier i fjellene. Utsiktsmessig var de mindre spektakulære enn Stelvio, men til gjengjeld var de helt fantastiske kjøremessig. Der Stelvio stort sett er ’BÅNN GASS – FULL BREMS – 1/10 SEK TITTING PÅ UTSIKTEN – KORT PANIKK FORDI DU HAR NYTT UTSIKTEN LITT FOR LENGE - HÅRNÅLSSVING – GJENTA’, var dette en berg- og dalbane av helt ny asfalt gjennom vinranker, fjelloverganger og klipper. Savnet etter motorsykkel var stort.
Vel fremme i ved Como-sjøen forsto vi godt hvorfor de norditalienske sjøer tradisjonelt er tumleplassen for de rike og pene. Alt man eksponeres for der nede er på grensen til smertefullt vakkert; naturen, arkitekturen, fjellene, Riva-båtene, maten, bilene - til og med fergene og taxibåtene er vakre.
Det er bare turistene som ikke passer helt inn i de estetiske omgivelsene, spesielt de amerikanske. Det var derfor vi valgte den knøttlille byen Varenna fremfor de mer populære Bellagio (usjarmerende fullt av turistnipsbutikker) og Menaggio (nydelig, men overfylt). Den var også nærmere Mandello hvor Moto Guzzi-fabrikken ligger.
Klokkespotting: Rolex som vanlig, litt Breitling, Omega og Eberhardt (store i Italia).
Moto Guzzi
Pilgrimsreisen til Moto Guzzi skulle toppes med leie av Guzzi og en tur rundt Como-sjøen. Den dagen var det selvfølgelig 38 grader og overfylte veier, så vi begrenset oss til èn motorsykkel og fokuserte etterhvert mer på bading og ispauser i skyggen. Nydelig tur, men kjøremessig er det mer interessant i fjellene. Sykkelen var Guzzis nye Bellagio og den var grei og komfortabel for meg, ukomfortabel for passasjer og generelt kjedeligere enn de 30 år gamle Guzziene jeg pleier å kjøre. Jeg er bortskjemt med gode vibrasjoner, gromlyd og spyttende og harkende forgassere, så jeg klarer ikke helt å sette pris på moderne mykvaskede og tannløse EU-sykler. Det er meg det er noe galt med – Bellagioen er uten tvil en bra motorsykkel.
Museumet var fantastisk. Det viser Moto Guzzis seiersrike motorsporthistorie, interessante nyskapninger og nydelige design. Spesielt interessant var det at de hadde bevart Carlo Guzzis kontor helt uberørt som en del av museet. Hele fabrikken er overraskende liten, også for en så ubetydelig produsent som Guzzi.
Det var overraskende få Guzzier å se på turen, også i Mandello, men utenfor fabrikken traff jeg mange andre pilegrimer som hadde kjørt fra Irland, Finland, Danmark, Tyskland, mm. Småflau måtte jeg innrømme at jeg hadde flydd ned (jeg holdt kjeft om frisørbilen).
Den beste fjellovergangen fant vi på tilbakeveien: Splügenpasset nord for Comosjøen var en herlig avslutning. Gå ikke glipp av den dersom dere er i området.
Vel hjemme nøt vi norsk og svensk skjærgård, og fikk til og med kost oss litt på vestlandske veier. Ferier blir ikke så mye bedre enn dette.
Here goes:
Jeg har verdens beste kone. Våre uoverensstemmelser begrenser seg til den årlige ferieplanleggingskonflikten, som vi holder i live i et forsøk på å overbevise oss selv om at vi ikke er samkjørte som kjedelige gamle diamantbryllupsjubilanter. Ritualet er det samme hvert år: Jeg beskylder henne for kun ønske å bli brun, mens hun beskylder meg for alltid å ønske å bruke hele ferien på motorsykkelekspedisjoner. Begge beskyldningene er direkte urettferdige, men for å sikre våre interesser begynner vi i hver vår skyttergrav. Resultatet er stort sett at vi møtes nesten på halvveien og at hun klarer å overbevise meg om at det faktisk er halvveien (noe det selvfølgelig aldri er).
Men ikke denne gang. Hele hennes vår var en lang helvetesuke jobbmessig og den eneste fordelen med det, er at jeg ble ansvarlig for ferieplanleggingen. Ho, ho, ha, ha, ha (ondskapsfull latter)!
Forberedelsene
For å forbli gift tenkte jeg det var best å forsikre meg mot leppehenging, gneldring og surmuling ved å velge et reisemål som statistisk sett har bedre vær enn hjemme. Jeg forkastet også kjapt planene om Route 66 (for langdrygt) og Panamerica (Alaska-Argentina; for langt for denne ferien, men drømmen lever videre). Målet var å få oppfylt tre drømmer; oppleve Therme Vals, kjøre Stelviopasset og besøke Moto Guzzi-fabrikken ved Comosjøen. Da avreisedatoen nærmet seg og lille konen fikk se de aktuelle værmeldingene med regn og tropevarme, ble planen raskt endret fra ren motorsykkeltur til kabriolettur med motorsykkelinnslag. Ja jeg vet, jeg er en tøffel. Størrelse 36.
Bilen
Vi fløy til München og leide bil. Min foretrukne bilutleier hadde supertilbud på M3 kabriolet, men til tross for iherdige forsøk, var dette tilbudet raskt utsolgt. Mtp veiene vi skulle kjøre skulle det vise seg at det var like greit at jeg ikke hadde 420 hester å leke med. Neste alternativ var en Z4, som jeg bestilte. Problemet er at bilutleiere opererer med bilklasser hvor de plasserer Z4, SLK og TT i samme klasse, så Z4en som jeg hadde gledet meg til viste seg å være en frisørbil. Audi TT Roadster. I hvit. Nå skal det sies at den aktuelle versjonen av TT i motsetning til forgjengeren bare ser ut som en frisørbil - den er det ikke. Den har svært gode kjøreegenskaper, er overraskende stiv til å være kabriolet og lyddesignerne har gjort en god jobb med å rette induksjonslyden inn i kupeen slik at man hører den spreke 2-liters turbomotoren under last. Herlig! Så får man heller være overbærende med den Audi-typiske vage styrefølelsen (omtrent som Playstation – null tilbakemelding) og glede seg over den herlig veide girfølelsen og interiørkvaliteten (her er det få som overgår Audi). I tillegg har den vesentlig mer plass i bagasjerommet enn Z4, noe min shoppende kone satte stor pris på.
München
Alltid koselig å gå rundt i München, stappmett og silkebrisen etter Weisswurst, Brezel og litersglass med Kristallweizen, og titte på klokker, biler, motorsykler og livet generelt. Ingen lager ”deftiges essen” som bayerne. Som alle tyske storbyer er det fantastisk vindusshopping for klokker, men jeg finner ikke bildene nå. Husker spesielt en fristende utstilling med Blancpain Fifty Fathoms. Og en himmelsk hjorteforrett i Rathauskeller:
Klokkespotting: Det vanlige utvalget av Submarinere og GMTer, ispedd en Glashütte, en Speedmaster og en Explorer II (på armen til produsenten av Ewan McGregors ”Long Way Round” (anbefales) – han fortalte at de jobber på nytt prosjekt i Sør-Afrika – gleder meg).
Therme Vals
Første stopp etter München var to netter i Therme Vals. Dette er et termalbad/spa bygget i massiv skifer langt inne i enden av den nydelige Valsertal i Sveits. Badet er tegnet av Peter Zumthor og er et valfartssted for arkitekter. Forståelig nok. Dette er et magisk sted. Man blir pleid på alle mulige måter og spiser økologisk mat fra stjernekokker, men det mest fascinerende er arkitekturen. Hvert steg gir et nytt inntrykk. Jeg ville overvurdere mine formuleringsevner om jeg skulle forsøke å beskrive det. Anbefales på det sterkeste. www.therme-vals.ch.
Klokkespotting: Med et stilsikkert klientell var dette også reisens beste sted for klokkespotting. Mye vintage IWC, Omega og Rolex å se.
Stelviopasset
Fra Vals kjørte vi via Julierpasset, Umbrailpasset og Stelviopasset til Bolzano (tre pass på en dag!). Dette er nydelige veier, også for en bortskjemt vestlending, men Stelviopasset er spesielt. Det er som Trollstigen på syre.
Se også video fra Top Gear-gjengen i litt sprekere biler: http://www.youtube.com/watch?v=EZm8VFCKNj4
Mye flotte Ducatier, Apriliaer og en MV Agusta, pluss overraskende mange Harleyer som hadde forvillet seg opp i kurveheimen. Svetten silte i hjelmene deres.
Bolzano
Dette er en tyskspråklig by nord i Italia og hovedstaden i Syd-Tirol. En nydelig gammel bykjerne er omkranset av et forvirrende og heslig industriområde. Veldig gode shoppingmuligheter for klær og sko, men som så ofte i Italia må man lete lenge etter klokkebutikker som fører noe interessant. Det eneste seriøse jeg fant var Eberhardt og Rolex. Når det er sagt spottet jeg en gammel fullkalender Patek Phillipe på nabobordet under lunsjen. Maten og vinen var en deilig miks av italiensk og tysk. Det historiske og ærverdige Parkhotel Laurin lå nydelig til i en oase av en park midt i byen. Med en god bar som serverte nydelige Venerzianere ble det full fest for to.
Varenna
Fra Bolzano til Varenna kjørte vi småveier i fjellene. Utsiktsmessig var de mindre spektakulære enn Stelvio, men til gjengjeld var de helt fantastiske kjøremessig. Der Stelvio stort sett er ’BÅNN GASS – FULL BREMS – 1/10 SEK TITTING PÅ UTSIKTEN – KORT PANIKK FORDI DU HAR NYTT UTSIKTEN LITT FOR LENGE - HÅRNÅLSSVING – GJENTA’, var dette en berg- og dalbane av helt ny asfalt gjennom vinranker, fjelloverganger og klipper. Savnet etter motorsykkel var stort.
Vel fremme i ved Como-sjøen forsto vi godt hvorfor de norditalienske sjøer tradisjonelt er tumleplassen for de rike og pene. Alt man eksponeres for der nede er på grensen til smertefullt vakkert; naturen, arkitekturen, fjellene, Riva-båtene, maten, bilene - til og med fergene og taxibåtene er vakre.
Det er bare turistene som ikke passer helt inn i de estetiske omgivelsene, spesielt de amerikanske. Det var derfor vi valgte den knøttlille byen Varenna fremfor de mer populære Bellagio (usjarmerende fullt av turistnipsbutikker) og Menaggio (nydelig, men overfylt). Den var også nærmere Mandello hvor Moto Guzzi-fabrikken ligger.
Klokkespotting: Rolex som vanlig, litt Breitling, Omega og Eberhardt (store i Italia).
Moto Guzzi
Pilgrimsreisen til Moto Guzzi skulle toppes med leie av Guzzi og en tur rundt Como-sjøen. Den dagen var det selvfølgelig 38 grader og overfylte veier, så vi begrenset oss til èn motorsykkel og fokuserte etterhvert mer på bading og ispauser i skyggen. Nydelig tur, men kjøremessig er det mer interessant i fjellene. Sykkelen var Guzzis nye Bellagio og den var grei og komfortabel for meg, ukomfortabel for passasjer og generelt kjedeligere enn de 30 år gamle Guzziene jeg pleier å kjøre. Jeg er bortskjemt med gode vibrasjoner, gromlyd og spyttende og harkende forgassere, så jeg klarer ikke helt å sette pris på moderne mykvaskede og tannløse EU-sykler. Det er meg det er noe galt med – Bellagioen er uten tvil en bra motorsykkel.
Museumet var fantastisk. Det viser Moto Guzzis seiersrike motorsporthistorie, interessante nyskapninger og nydelige design. Spesielt interessant var det at de hadde bevart Carlo Guzzis kontor helt uberørt som en del av museet. Hele fabrikken er overraskende liten, også for en så ubetydelig produsent som Guzzi.
Det var overraskende få Guzzier å se på turen, også i Mandello, men utenfor fabrikken traff jeg mange andre pilegrimer som hadde kjørt fra Irland, Finland, Danmark, Tyskland, mm. Småflau måtte jeg innrømme at jeg hadde flydd ned (jeg holdt kjeft om frisørbilen).
Den beste fjellovergangen fant vi på tilbakeveien: Splügenpasset nord for Comosjøen var en herlig avslutning. Gå ikke glipp av den dersom dere er i området.
Vel hjemme nøt vi norsk og svensk skjærgård, og fikk til og med kost oss litt på vestlandske veier. Ferier blir ikke så mye bedre enn dette.
