Jeg leser til stadighet på ulike klokkefora uttalelser som "Tredje gang jeg kjøper denne, denne gangen blir det en keeper" o.l.
Hva er det jeg ikke har forstått? Er det slik at man kjøper et ur, tar et "wristshot" og umiddelbart selger videre? Jeg får inntrykk av at det for mange handler om å opparbeide en "skryteliste" over ur man har eid. Enkelte ur kan jo nærmest betraktes som stafettpinner, men 3-4 eiere i løpet en måned(!).
Flere av disse "serieflipperne" er også ofte opptatt av å fortelle om sin klokkeglede. I så tilfelle merker jeg at jeg har misforstått helt alt som har med klokkeglede å gjøre(?). For min egen del handler det om å kjøpe ur man faktisk har lyst på og faktisk beholde og bruke.
Kan noen forklare meg dette fenomenet?
Hva er det jeg ikke har forstått? Er det slik at man kjøper et ur, tar et "wristshot" og umiddelbart selger videre? Jeg får inntrykk av at det for mange handler om å opparbeide en "skryteliste" over ur man har eid. Enkelte ur kan jo nærmest betraktes som stafettpinner, men 3-4 eiere i løpet en måned(!).
Flere av disse "serieflipperne" er også ofte opptatt av å fortelle om sin klokkeglede. I så tilfelle merker jeg at jeg har misforstått helt alt som har med klokkeglede å gjøre(?). For min egen del handler det om å kjøpe ur man faktisk har lyst på og faktisk beholde og bruke.
Kan noen forklare meg dette fenomenet?