Da var det min tur å bli forsøkt svindlet/ranet?, hva vet jeg hva de prøvde på. Jeg beklager på forhånd om dette blir uforståelig, men skal prøve å forklare og advare så godt jeg kan. De på finn.no som mottok min rapport om svindel skjønte ingenting i alle fall. Uansett slik skjedde det;
Jeg våknet opp lørdags morgen med en respons på en ØK annonse om noen komplette sommerhjul jeg er på jakt etter. Startet høflig og med, grei til finn å være, info om hjulene og stand på dekk og felg. Etter en kort diskusjon om pris ble vi enige om å møtes på Majorstuen kl. 15:00. Litt stress for meg med kids og annen luftbåren fare som vi prøver å holde oss unna om dagen, men tømte bilen og kjørte nedover mot byen. Der var det ingen "finn bruker" (kommer tilbake til hvorfor fyren kalles dette) på 45 minutter. Sendte da en melding for å høre hvor han ble av, hvor jeg da fikk svar 16:05 om ny tid på samme sted kl. 17:30. Kan si jeg var noe irritert og ba han ryke og reise.
Så kommer han tilbake til meg hvor han beklaget virkelig og ga meg sitt telefonnummer hvor han skulle kjøre hjulene hjem til meg og jeg skulle få 2K i rabatt om jeg ombestemte meg. Tenkte at egentlig hadde jeg bare kjørt en bomtur til byen og gikk på agnet og sa ja men at jeg ønsket å møte han på togstasjonen i nærheten av der jeg bodde kl. 19:00, og ga han en over middels nøyaktig beskrivelse av hvor jeg kom til å parkere. Rett før kl. 19 sender han en melding om at han var på plass hvor jeg tenkte så flott. Kommer så til stedet men der var det hverken hjul eller fyr. Jeg ringer han for å finne ut hvor han var og han stod selvfølgelig parkert på andre siden av togstasjonen. Han sier at det var broren hans som leverte hjulene og beklaget igjen. Kjører så over på andre siden og snakker med vedkommende. Han ønsket så å kjøre et annet sted til Shell da han stod parkert på en busslomme. Tenkte så at dette begynte å bli litt merkerlig, så sa at han bare skulle følge etter meg da jeg visste om et sted med lys slik at jeg kunne se stand på det jeg skulle kjøpe. Han kjørte motvillig tilbake, men var tydeligvis ikke godt kjent i området.
Vi parkerte på en ansatt parkeringsplass borti gata og han åpnet bagarsjerommet. Der lå hjula pakket i poser med pakk utenpå felgene. Jeg vil se de, sier jeg og han noe motvillig igjen åpner opp en av baggene. Helt feil felger og billig kinadekk selvsagt. Ikke disse jeg skal ha sier, jeg noe han rister på hodet av og sier det er en god pris for de. Det driter jeg greit i tenkte jeg, da det kun er en type felgsett jeg er interessert i. Han sier da at han skal ringe kompisen sin, altså min kontaktperson som skal være hans bror, for å sjekke hva som har skjedd. Han sier han da skal ringe til Patrick og lurer på om jeg vil snakke med han. På telefonen hans står det Olav og ikke Patrick og en nordmann med halvgebrokken norsk snakker helt panisk i andre enden. Hvor er dere? Hva har skjedd? Beklager jeg har pakket feil. Hvor er dere? Her er det mange bokser som ikke tikker av riktig, så spør han da hvordan han skal løse dette og om han virkelig har de hjula jeg ser etter. Han blir noget irritert og sier at han skal innom jobben i morgen, altså søndag, for å pakke riktig for så å levere dem til meg for tredje gang. Ok sier jeg og setter meg i bilen og kjører unna. Da jeg kjørte derfra kjører jeg i en retning der jeg ser stedet nesten hele veien hjem, hvor jeg ser fyren står med sneipen i kjeften og gestikulerer i flere minutter. Jaja, tenkte jeg. Vi prøver igjen i morgen.
Dagen derpå, altså søndag, sender jeg fyren igjen en beskjed på meldingstjenesten på finn hvor jeg lurer på når han skal levere hjulene. Fyren i andre enden var svensk og skjønte ingenting da han hverken hadde bil eller hjul. Han satt dessuten i hjemmekarantene så han hadde ikke snakket med meg før eller planer om å gå ut v døra. Herregud tenkte jeg og konfronterte fyren. Det viste seg at kontoen hans var hacket av disse svindlerene. Merket da at jeg var glad jeg hadde pakket batong i døra på bilen for sikkerhets skyld kvelden før.
Forsøkte da å sjekke nummeret på vipps, ulike nummersøk og via hjemmelshavere i eiendomsregisteret. Nummeret er 986 80 671 og fyren heter som sagt Patrick/Olav. Saken er sendt til finn.no og rapportert der, så får jeg se hva de gjør. Ingen skade skjedd for min del økonomisk, kun tid gått tapt, men blir greit irritert av sånne typer. Skriver dette som et varsel for andre, spesielt ved forespørsler på kjøps annonser tror jeg, om å sjekke motparten i mente før noe møte. Jeg trodde at etter hundrevis av handler at jeg hadde kontroll, noe jeg tydeligvis ikke hadde. Jeg lærte noe i går i alle fall og tror jeg slapp billig unna. #besafe godtfolk!
Jeg våknet opp lørdags morgen med en respons på en ØK annonse om noen komplette sommerhjul jeg er på jakt etter. Startet høflig og med, grei til finn å være, info om hjulene og stand på dekk og felg. Etter en kort diskusjon om pris ble vi enige om å møtes på Majorstuen kl. 15:00. Litt stress for meg med kids og annen luftbåren fare som vi prøver å holde oss unna om dagen, men tømte bilen og kjørte nedover mot byen. Der var det ingen "finn bruker" (kommer tilbake til hvorfor fyren kalles dette) på 45 minutter. Sendte da en melding for å høre hvor han ble av, hvor jeg da fikk svar 16:05 om ny tid på samme sted kl. 17:30. Kan si jeg var noe irritert og ba han ryke og reise.
Så kommer han tilbake til meg hvor han beklaget virkelig og ga meg sitt telefonnummer hvor han skulle kjøre hjulene hjem til meg og jeg skulle få 2K i rabatt om jeg ombestemte meg. Tenkte at egentlig hadde jeg bare kjørt en bomtur til byen og gikk på agnet og sa ja men at jeg ønsket å møte han på togstasjonen i nærheten av der jeg bodde kl. 19:00, og ga han en over middels nøyaktig beskrivelse av hvor jeg kom til å parkere. Rett før kl. 19 sender han en melding om at han var på plass hvor jeg tenkte så flott. Kommer så til stedet men der var det hverken hjul eller fyr. Jeg ringer han for å finne ut hvor han var og han stod selvfølgelig parkert på andre siden av togstasjonen. Han sier at det var broren hans som leverte hjulene og beklaget igjen. Kjører så over på andre siden og snakker med vedkommende. Han ønsket så å kjøre et annet sted til Shell da han stod parkert på en busslomme. Tenkte så at dette begynte å bli litt merkerlig, så sa at han bare skulle følge etter meg da jeg visste om et sted med lys slik at jeg kunne se stand på det jeg skulle kjøpe. Han kjørte motvillig tilbake, men var tydeligvis ikke godt kjent i området.
Vi parkerte på en ansatt parkeringsplass borti gata og han åpnet bagarsjerommet. Der lå hjula pakket i poser med pakk utenpå felgene. Jeg vil se de, sier jeg og han noe motvillig igjen åpner opp en av baggene. Helt feil felger og billig kinadekk selvsagt. Ikke disse jeg skal ha sier, jeg noe han rister på hodet av og sier det er en god pris for de. Det driter jeg greit i tenkte jeg, da det kun er en type felgsett jeg er interessert i. Han sier da at han skal ringe kompisen sin, altså min kontaktperson som skal være hans bror, for å sjekke hva som har skjedd. Han sier han da skal ringe til Patrick og lurer på om jeg vil snakke med han. På telefonen hans står det Olav og ikke Patrick og en nordmann med halvgebrokken norsk snakker helt panisk i andre enden. Hvor er dere? Hva har skjedd? Beklager jeg har pakket feil. Hvor er dere? Her er det mange bokser som ikke tikker av riktig, så spør han da hvordan han skal løse dette og om han virkelig har de hjula jeg ser etter. Han blir noget irritert og sier at han skal innom jobben i morgen, altså søndag, for å pakke riktig for så å levere dem til meg for tredje gang. Ok sier jeg og setter meg i bilen og kjører unna. Da jeg kjørte derfra kjører jeg i en retning der jeg ser stedet nesten hele veien hjem, hvor jeg ser fyren står med sneipen i kjeften og gestikulerer i flere minutter. Jaja, tenkte jeg. Vi prøver igjen i morgen.
Dagen derpå, altså søndag, sender jeg fyren igjen en beskjed på meldingstjenesten på finn hvor jeg lurer på når han skal levere hjulene. Fyren i andre enden var svensk og skjønte ingenting da han hverken hadde bil eller hjul. Han satt dessuten i hjemmekarantene så han hadde ikke snakket med meg før eller planer om å gå ut v døra. Herregud tenkte jeg og konfronterte fyren. Det viste seg at kontoen hans var hacket av disse svindlerene. Merket da at jeg var glad jeg hadde pakket batong i døra på bilen for sikkerhets skyld kvelden før.
Forsøkte da å sjekke nummeret på vipps, ulike nummersøk og via hjemmelshavere i eiendomsregisteret. Nummeret er 986 80 671 og fyren heter som sagt Patrick/Olav. Saken er sendt til finn.no og rapportert der, så får jeg se hva de gjør. Ingen skade skjedd for min del økonomisk, kun tid gått tapt, men blir greit irritert av sånne typer. Skriver dette som et varsel for andre, spesielt ved forespørsler på kjøps annonser tror jeg, om å sjekke motparten i mente før noe møte. Jeg trodde at etter hundrevis av handler at jeg hadde kontroll, noe jeg tydeligvis ikke hadde. Jeg lærte noe i går i alle fall og tror jeg slapp billig unna. #besafe godtfolk!