Hei.
Noen har kanskje fått med seg at jeg skrur "litt" på klokker. I den forbindelse har jeg her tenkt å legge ut første prosjekt noensinne, som, etter å ha fungert som "lærebok" i et nytt verk, skal selges.
Dette er en Atlantic. Den er sannsynligvis fra slutten av 50 - tallet, evt begynnelsen av 60 - tallet.
Historikk: Jeg plukket denne opp for litt over en uke siden på finn. Den gikk da i perioder en halv time for fort, og var nede i hele parogtyve minutter, fortsatt på plussiden
Amplitude var på 90
Jeg har undersøkt litt rundt verket, en AS 1700/01 og fant da ut at det (hvis jeg googlet riktig ) ble benyttet i de første Blancpain FF (hvor er gamle schocksmiley når man trenger den).
Dette er det bare å søke rundt selv, og eventuelt komme med innvendinger. Jeg har diskutert dette verket med en av de gode gamle urmakerne i Osloområdet, og han sa det ikke var noe å skryte av (ikke mitt verk konkret altså, men konseptet).
Det er vanskelig å regulere ordentlig, men noen muligheter er det.
Hva har jeg gjort med denne herligheten?
Plukket alt fra hverandre, renset alt, og oljet det hele, inkludert fjæra. Jeg benytter såkalt "korrekte" oljer til dette, og selv om det finnes en diskusjon om hva man kan slippe unna med her, så føler jeg at jeg har gjort alt til punkt og prikke etter boken.
Totalt tre oljer har blitt benyttet til forskjellige deler av verket, og to til fjæra.
Det er automatisk opptrekk, og det virker. Den har stått tre dager i vinder fra null opptrekk, så det fungerer. Den sliter dog noe med å fortsette å trekke når man begynner å få full reserve... Slik som mange gamle automater gjør, men som vi egentlig aldri bryr oss noe om (dette er i hvert fall min sannhet).
Dette var mye info for et lite filleur. Ikke uenig, men dette er en milepel for meg. Slike ur havner - og finnes i, skuffer og skap overalt. Men, det er noe eget å holde på med noe som nærmer seg seksti år, og som fortsatt fungerer. Vi her inne diskuterer ofte flotte vintageur, og selv så er jeg meget tilhenger av disse.
Samtidig så skjønner jeg at mange av de ordinære urene nok ikke var ment å leve evig, og når tidens tann har gjort sitt, så vil man til slutt enten måtte gi tapt, eller begynne å skifte deler i det uendelige. Dette er IKKE gjort her. Det er for eksempel derfor det mekaniske opptrekket ikke er, og aldri vil bli som nytt. Da må man skaffe nye deler, eller lage disse. Som en digresjon kan jeg nevne at dette med deleproduksjon står på tapeten, men gi meg en sjanse`a
Det jeg liker med klokken er at den er relativt stor for epoken, hele 35 dm uten krone. Den har en grei dial, med meget små flekker. Jeg har fått vekk det meste av riper og dype hakk på glasset.
Den har en datomekanisme som snapper lynraskt uten noen som helst forvarsel. Jeg er litt irritert på noen av klokkene jeg har, hvor man ser at datohjul begynner å flytte på seg i noen minutter før selve skiftet faktisk kommer. Dette gjelder nye klokker.
Ved en skikkelig service er det mange som mener at man skal skifte visere. Dette kan jeg skjønne, for de blir litt deformert av å bli tatt av rett og slett. På et ur som dette er ikke dette hensiktsmessig, men jeg måtte stramme de gamle viserne litt. Derfor har jeg latt dato skifte syv minutter på tolv, og med hensikt ikke gjort noe mer med det, da jeg ikke vil plukke viserne av og på noe mer (hvis noen måtte insistere så kan dette dog justeres bedre, men viserne da... viserne...).
Viserne ER slitne, og lar seg restaurere og relume, men det får bli på et annet ur... Denne har fått sin andel pleie.
Kassen er forgylt, og bærer preg av bruk, men jeg synes helt ærlig at det ikke ser nevneverdig sjenerende ut i det hele tatt...
Alt i alt et helt ordinært vintageur, fullstappet av iver og glede... (og ikke klokkemekkers dna, man bruker da hansker må vite )
Her er det mer info enn man trenger i en "ræleklokkeannonse", men helt ærlig, se på det som en mekkepost...
Jeg synes jeg har gjort en grei jobb. Det har gått uforholdsmessig mange timer (dager) til dette, og timeprisen er det så som så med (vi snakker riskorn folkens... RISKORN)... Jeg gjør dette fordi det er moro, men kan jeg få igjen i en hel oljeflaske (på hele 2 ml på de dyreste) så sier man selvfølgelig ikke nei til det.
Det er vanskelig å komme med noen "garantier" på en slik jobb, fordi den ikke er gjort 100% korrekt (nevner igjen, slitedeler skiftes, visere byttes ,kassen kan poleres, glasset byttes ect). Har du dog baller til å kjøpe det, så må jeg ha tilsvarende, og tar det følgelig tilbake til enten videre justering eller om du vil, pengene tilbake. Dette gjelder i tre måneder
Den har fungert aldeles utmerket og går ved vanlig bruk mellom 10 og 20 sekunder for raskt. Amplitude er på 220 pluss... Dette er uansett et ur som ikke så lett vil holde seg regulert, og jeg kunne skrevet en del om dette. Får bli en annen gang
La oss bare si at det har sine begrensninger i forhold til et moderne verk. Disse skruene som sitter i balansehjulet er en morsom mekanisme men uret må være usedvanlig verdifullt i sentimental verdi om ikke annet, før jeg begynner å flytte på disse... Men det er mulig, hey, man kan til og med gå så langt som å sette platinaskruer på den (seriøst, hvis man trenger ekstra tyngde).
Pris for herligheten... er hele 650,- for head only. Kan legge ved skinnremmen som er på foto men da ber jeg om 150,- for den. (Kjøpt på thune i sin tid).
Takk for titten
Se tekst på baklokk
Med skiven ned, de andre verdiene er ikke særlig annerledes ved dagens siste finjustering
Et sammenligningsbilde med et annet kjent ur slik at man får en formening om størrelse
Noen har kanskje fått med seg at jeg skrur "litt" på klokker. I den forbindelse har jeg her tenkt å legge ut første prosjekt noensinne, som, etter å ha fungert som "lærebok" i et nytt verk, skal selges.
Dette er en Atlantic. Den er sannsynligvis fra slutten av 50 - tallet, evt begynnelsen av 60 - tallet.
Historikk: Jeg plukket denne opp for litt over en uke siden på finn. Den gikk da i perioder en halv time for fort, og var nede i hele parogtyve minutter, fortsatt på plussiden
Amplitude var på 90
Jeg har undersøkt litt rundt verket, en AS 1700/01 og fant da ut at det (hvis jeg googlet riktig
) ble benyttet i de første Blancpain FF (hvor er gamle schocksmiley når man trenger den).Dette er det bare å søke rundt selv, og eventuelt komme med innvendinger. Jeg har diskutert dette verket med en av de gode gamle urmakerne i Osloområdet, og han sa det ikke var noe å skryte av (ikke mitt verk konkret altså, men konseptet).
Det er vanskelig å regulere ordentlig, men noen muligheter er det.
Hva har jeg gjort med denne herligheten?
Plukket alt fra hverandre, renset alt, og oljet det hele, inkludert fjæra. Jeg benytter såkalt "korrekte" oljer til dette, og selv om det finnes en diskusjon om hva man kan slippe unna med her, så føler jeg at jeg har gjort alt til punkt og prikke etter boken.
Totalt tre oljer har blitt benyttet til forskjellige deler av verket, og to til fjæra.
Det er automatisk opptrekk, og det virker. Den har stått tre dager i vinder fra null opptrekk, så det fungerer. Den sliter dog noe med å fortsette å trekke når man begynner å få full reserve... Slik som mange gamle automater gjør, men som vi egentlig aldri bryr oss noe om (dette er i hvert fall min sannhet).
Dette var mye info for et lite filleur. Ikke uenig, men dette er en milepel for meg. Slike ur havner - og finnes i, skuffer og skap overalt. Men, det er noe eget å holde på med noe som nærmer seg seksti år, og som fortsatt fungerer. Vi her inne diskuterer ofte flotte vintageur, og selv så er jeg meget tilhenger av disse.
Samtidig så skjønner jeg at mange av de ordinære urene nok ikke var ment å leve evig, og når tidens tann har gjort sitt, så vil man til slutt enten måtte gi tapt, eller begynne å skifte deler i det uendelige. Dette er IKKE gjort her. Det er for eksempel derfor det mekaniske opptrekket ikke er, og aldri vil bli som nytt. Da må man skaffe nye deler, eller lage disse. Som en digresjon kan jeg nevne at dette med deleproduksjon står på tapeten, men gi meg en sjanse`a
Det jeg liker med klokken er at den er relativt stor for epoken, hele 35 dm uten krone. Den har en grei dial, med meget små flekker. Jeg har fått vekk det meste av riper og dype hakk på glasset.
Den har en datomekanisme som snapper lynraskt uten noen som helst forvarsel. Jeg er litt irritert på noen av klokkene jeg har, hvor man ser at datohjul begynner å flytte på seg i noen minutter før selve skiftet faktisk kommer. Dette gjelder nye klokker.
Ved en skikkelig service er det mange som mener at man skal skifte visere. Dette kan jeg skjønne, for de blir litt deformert av å bli tatt av rett og slett. På et ur som dette er ikke dette hensiktsmessig, men jeg måtte stramme de gamle viserne litt. Derfor har jeg latt dato skifte syv minutter på tolv, og med hensikt ikke gjort noe mer med det, da jeg ikke vil plukke viserne av og på noe mer (hvis noen måtte insistere så kan dette dog justeres bedre, men viserne da... viserne...).
Viserne ER slitne, og lar seg restaurere og relume, men det får bli på et annet ur... Denne har fått sin andel pleie.
Kassen er forgylt, og bærer preg av bruk, men jeg synes helt ærlig at det ikke ser nevneverdig sjenerende ut i det hele tatt...
Alt i alt et helt ordinært vintageur, fullstappet av iver og glede... (og ikke klokkemekkers dna, man bruker da hansker må vite
) Her er det mer info enn man trenger i en "ræleklokkeannonse", men helt ærlig, se på det som en mekkepost...
Jeg synes jeg har gjort en grei jobb. Det har gått uforholdsmessig mange timer (dager) til dette, og timeprisen er det så som så med (vi snakker riskorn folkens... RISKORN
)... Jeg gjør dette fordi det er moro, men kan jeg få igjen i en hel oljeflaske (på hele 2 ml på de dyreste) så sier man selvfølgelig ikke nei til det.Det er vanskelig å komme med noen "garantier" på en slik jobb, fordi den ikke er gjort 100% korrekt (nevner igjen, slitedeler skiftes, visere byttes ,kassen kan poleres, glasset byttes ect). Har du dog baller til å kjøpe det, så må jeg ha tilsvarende, og tar det følgelig tilbake til enten videre justering eller om du vil, pengene tilbake. Dette gjelder i tre måneder
Den har fungert aldeles utmerket og går ved vanlig bruk mellom 10 og 20 sekunder for raskt. Amplitude er på 220 pluss... Dette er uansett et ur som ikke så lett vil holde seg regulert, og jeg kunne skrevet en del om dette. Får bli en annen gang
La oss bare si at det har sine begrensninger i forhold til et moderne verk. Disse skruene som sitter i balansehjulet er en morsom mekanisme men uret må være usedvanlig verdifullt i sentimental verdi om ikke annet, før jeg begynner å flytte på disse... Men det er mulig, hey, man kan til og med gå så langt som å sette platinaskruer på den (seriøst, hvis man trenger ekstra tyngde).
Pris for herligheten... er hele 650,- for head only. Kan legge ved skinnremmen som er på foto men da ber jeg om 150,- for den. (Kjøpt på thune i sin tid).
Takk for titten
Se tekst på baklokk
Med skiven ned, de andre verdiene er ikke særlig annerledes ved dagens siste finjustering
Et sammenligningsbilde med et annet kjent ur slik at man får en formening om størrelse
Redigert: