I gamle dager var verden enkel. Min Panerai ble manuelt trukket opp hver morgen, og sa selv ifra at "nå er det nok trekking, jeg vil ikke ha mer." Etter hvert ble dagens seremoni litt for kjedelig og rutineprget, og automatiske ur overtok. Ingen bekymringer i løpet av en ukes arbeidsøkt med daglig aktivitet, deretter gikk klokka inn i winderen til et par ukers velfortjent hvile fra pliktene på armen.
Men så en dag, etter et par gode TV-filmer og en doven kveld i sofaen, var det slutt på idyllen. Min TagHeuer cal 5, bare et par år gammel, ga opp ånden klokka seks neste morgen. Den var tydeligvis helt utmattet og uten flere kraftreserver ombord. Urmakeren konkluderte etter en rask diagnose: "Alt i orden her".
Selv trakk jeg mine egne konklusjoner etter opplevelsen:
1) Automatiske urverk makter ikke å trekke fjæra helt opp, og de 24 eller 40 timene, eller de tre eller til og med åtte dagene som reklamen snakker om som "kraftreserve", blir akkurat det: REKLAME.
2) Hvis du skulle velge å trekke opp fjæra manuelt, vet du aldri når målet er nådd. Bare unntaksvis kan du høre eller kjenne at en slags clutch eller glipp-mekanisme sier ifra.
3) I valget mellom mekaniske urverk og quartsverk er nok de sistnevnte å foretrekke.
Jeg hører allerede de foraktelige gryntene fra alle puristene og balansefjær-entusiastene her på sonen, som føler seg lokket ut av sin hensovnende 28.800-hertz-styrte døsighet.
Men du verden som jeg forstår dem alle sammen.
Med vennlig hilsen fra en med-asylant.
Men så en dag, etter et par gode TV-filmer og en doven kveld i sofaen, var det slutt på idyllen. Min TagHeuer cal 5, bare et par år gammel, ga opp ånden klokka seks neste morgen. Den var tydeligvis helt utmattet og uten flere kraftreserver ombord. Urmakeren konkluderte etter en rask diagnose: "Alt i orden her".
Selv trakk jeg mine egne konklusjoner etter opplevelsen:
1) Automatiske urverk makter ikke å trekke fjæra helt opp, og de 24 eller 40 timene, eller de tre eller til og med åtte dagene som reklamen snakker om som "kraftreserve", blir akkurat det: REKLAME.
2) Hvis du skulle velge å trekke opp fjæra manuelt, vet du aldri når målet er nådd. Bare unntaksvis kan du høre eller kjenne at en slags clutch eller glipp-mekanisme sier ifra.
3) I valget mellom mekaniske urverk og quartsverk er nok de sistnevnte å foretrekke.
Jeg hører allerede de foraktelige gryntene fra alle puristene og balansefjær-entusiastene her på sonen, som føler seg lokket ut av sin hensovnende 28.800-hertz-styrte døsighet.
Men du verden som jeg forstår dem alle sammen.
Med vennlig hilsen fra en med-asylant.