I alle år har vi hatt en gammel bordklokke stående og støve ned: først i huset til bestemoren min, og så i huset jeg vokste opp i. Den har alltid fungert som et rent pynteobjekt. Jeg har aldri hørt den tikke eller slå. Den skal ha vært i slekta i over 100 år.
Fast forward til min mors 70-års dag ifjor. Siden jeg har ramlet inn i klokke-galskapen de siste par-tre åra, så bestemte jeg meg for å få denne klokka i drift igjen.
Leverte den hos Kolbotn Ur, og noen måneder senere var den klar. Det viste seg heldigvis at kun en del var ødelagt, og han hadde en erstatter for den. Utover det fikk urverket full service. Jeg burde ha tatt før-og-etter bilder av de synlige delene av urverket: en matt og støvete fasade forvandlet seg til en skinnende og lekker mekanisme.
Jeg må anbefale Vidar som driver den sjappa: hyggelig kar, ikke dum pris (5000,-), og jeg fikk masse informasjon og bruks-råd om mammas klokke. Det viste seg at det var fra en fransk fabrikant kalt Japy. Det ble selvfølgelig en bred klokkeprat hos ham, og jeg var så heldig å få se et norsk-produsert lommeur fra 1700-tallet (!).
Tilbake til mammas klokke. Jeg pakket den nennsomt fast i passasjer-setet idag, og reiste hjem til de mørke Hedmark-skoger. Jeg rigget den opp over peisen igjen. På med pendel, trakk opp slagverk og urverk (to separate prosesser/"slots", se hullene kl fire og åtte på urskiva).
Rett etterpå ble klokkeslettet omtrent 16:00, og mamma hørte klokka kime ut klokkeslettets fire timer. Hun sa:
"Den lyden har ingen i familien hørt siden 1948."
Gåsehud.
God helg!
Fast forward til min mors 70-års dag ifjor. Siden jeg har ramlet inn i klokke-galskapen de siste par-tre åra, så bestemte jeg meg for å få denne klokka i drift igjen.
Leverte den hos Kolbotn Ur, og noen måneder senere var den klar. Det viste seg heldigvis at kun en del var ødelagt, og han hadde en erstatter for den. Utover det fikk urverket full service. Jeg burde ha tatt før-og-etter bilder av de synlige delene av urverket: en matt og støvete fasade forvandlet seg til en skinnende og lekker mekanisme.
Jeg må anbefale Vidar som driver den sjappa: hyggelig kar, ikke dum pris (5000,-), og jeg fikk masse informasjon og bruks-råd om mammas klokke. Det viste seg at det var fra en fransk fabrikant kalt Japy. Det ble selvfølgelig en bred klokkeprat hos ham, og jeg var så heldig å få se et norsk-produsert lommeur fra 1700-tallet (!).
Tilbake til mammas klokke. Jeg pakket den nennsomt fast i passasjer-setet idag, og reiste hjem til de mørke Hedmark-skoger. Jeg rigget den opp over peisen igjen. På med pendel, trakk opp slagverk og urverk (to separate prosesser/"slots", se hullene kl fire og åtte på urskiva).
Rett etterpå ble klokkeslettet omtrent 16:00, og mamma hørte klokka kime ut klokkeslettets fire timer. Hun sa:
"Den lyden har ingen i familien hørt siden 1948."
Gåsehud.
God helg!
Redigert:
