Hva slags service forventer du?

Medlem
15. mars 2009
Innlegg
2.253
Sted
Asker
Temaet har vært diskutert mange ganger, senest for noen dager siden da schmelck fikk servert champagne på Wempe når han kjøpte sin nye Panerai!

Jeg synes imidlertid dette alltid er brennaktuelt, og tror også at vår samlede kjøpekraft over tid kan påvirke norske AD til å yte bedre service. Når det er sagt er dette ikke en tråd for å henge ut noen forhandlere, så jeg har valgt å anonymisere de aktuelle forhandlere;)

Jeg har inntrykk av at norske forhandlere (generelt) tror de selger et produkt og ferdig med det. De vet selvfølgelig betydningen av et skikkelig serviceapparat og fagfolk, men etter å ha kjøpt noen klokker hos norske AD har jeg enda ikke blitt solgt en opplevelse. Urmaker XXX i Sandvika som jeg forøvrig alltid opplever MEGET god service hos, har jo en butikk som ser ut som en Bjørklund-sjappe.

Vel tilbake til historien, jeg bestemte meg for å gå til innkjøp av et nytt ur. Det er bare to forhandlere av dette merket i Norge, så jeg tok meg en liten ringerunde. Uret fra Schaffhausen ble lansert på Bazel i fjor (hvis jeg ikke tar feil), men det har vært litt ventelister og jeg tror enda ikke det er levert noen nye i Norge.

Tok først en telefon til forhandleren i Oslo. Fikk der beskjed om at de ikke visste hvor lang leveringstid det var på uret, og at IWC var litt trege med å svare på henvendelser. Hvis jeg ringte tilbake om en ukes tid skulle de nok ha et svar til meg... WTF!!!? Jeg har ikke engang rukket innom butikken før vedkommende presterer å gi meg ræva service.

Overrumplet over meldingen hiver jeg meg på telefonen til Stavanger. Her får jeg beskjed om at de har hatt uret i bestilling i over et år, men at han kan gjøre noen undersøkelser om hvorvidt det er mulig og få det inn litt kjapt. Han noterer min mail og telefon, og i dag tidlig ligger det en mail og venter på meg om at han har uret i butikken i løpet av noen dager.

Dette starter så langt, langt før champagneservering og det er åpenbart store forskjeller også i Norge. Jeg har hørt mye bra om Oslo-forhandleren i dette eksempelet, og ved neste korsvei skal de få en mulighet til, men dette var langt under det nivået jeg forventer.

Ikke at det er problematisk for meg å ta opp telefonen om en uke, men hvorfor ikke gi meg merverdien i å følge det opp for meg. Samtidig får jo forhandleren en HELT GRATIS mulighet til å selge meg et produkt OG gi meg god service én gang til! Det er helt uforståelig for meg.

I forhold til debatten om AD vs gråmarkedet er dette også et poeng. Hvor ligger merverdien ved å handle hos denne AD da?

Uansett, kred til Rogaland - bedre lykke neste gang Oslo!
 
Service varierer fra butikk til butikk. Dette gjelder ikke bare urforretninger, nordmenn er vel ikke akkurat verdensberømte for å yte god service! Mitt inntrykk er at det kommer veldig an på hvem man snakker med i de ulike butikkene. IWC forhandleren i Oslo har jeg stort sett hatt gode erfaringer med, men dette er som sagt personavhengig. Hvis man sammenligner service i utlandet som feks London blir man i enkelte butikker tatt meget godt imot. Selv om man bare i utgangspunktet skal ta seg en kikk. Jeg tror her den store forskjellen ligger på Norge og resten. Når jeg går hos urmakere i Norge og vil ta en nærmene kikk, får man i beste fall et "hei". I andre land som feks Sverige eller England jobber de virkelig for at du vil kjøpe en klokke den dagen! De har rett og slett dyktige selgere! Det virker for meg at enkelte urforretninger i Norge ikke gidder og engasjere seg før de vet helt sikkert at du skal legge igjen pengeri butikken!

Uansett, er det en Galapagos du sikter til Mogens?:) Så på den hos Jarl Sandin i Gøteborg i helga og den er fet!!
 
Bra innlegg Mogens, og temmelig overrasket over en viss AD's respons, til deres fordel vil jeg derfor skyte inn at de gangene jeg "fysisk" har vært innom butikken har fått meget god service. Ikke bare vist rundt og fått "ta og føle" på noen av nykommerne, men tilogmed endt opp med et lengre foredrag og visning av video fra diverse klokkefabrikker nedover i europa i tillegg til besøk hos Riva-fabrikken i italia (båt altså....)..

Men enig Mogens, dette holder ikke mål. Det er sikkert en student som har fått sommerjobb eller noe...
 
Dessverre virker det som om endel av betjeningen i urmakerforretninger har et fullstendig likegyldig forhold til produktene de selger. Jeg forventer ikke at enhver butikkansatt skal være like skrullete opptatt av klokker som dette forumets medlemmer, men et minimum av kunnskap og interesse bør være tilstede når man velger å jobbe hos en urmaker. Dersom jeg skal kjøpe en dyr klokke vil jeg helst gjøre det av noen som ihvertfall later som om det gjør en forskjell for dem om jeg blir fornøyd. Min erfaring er at innehaveren eller urmakeren i butikken vanligvis gir bedre service, mens endel av de ansatte like gjerne kunne solgt melk.

Eksempel 1 fra en AD: Gammel 5513 skal leveres til service. Klokken er på Natorem. En eldre, kvinnelig ekspeditør ser svært skeptisk på klokken, og spør om den er original. Det forsikrer jeg at den er, hvorpå hun spør hvorfor jeg har tatt den av lenken. "Fordi jeg foretrekker den slik, og fordi lenken er utslitt", svarer jeg med et stadig mer anstrengt smil, mens hun upåvirket av mine sjarmforsøk fortsetter å spørre om klokken er kjøpt i utlandet, hvordan jeg kan vite at den er ekte osv. Etter å ha tilstått min årelange klokkesamlemani, samt vist henne at jeg er en hyppig kunde i butikkartoteket og ydmykt ønsker å få lov til å bruke enda flere kroner hos dem, tar skrukkøglen motvillig imot klokken med et fnysende "men uten lenken er den jo IKKE originaaaal". Det hører med til historien at jeg hadde en lengre, hyggelig prat med innehaveren da jeg kom for å hente uret.

Eksempel 2 fra samme sted: Service på eldre Rolex igjen. En tyggegummityggende uengasjert parogtyveåring tar imot klokken, registrerer at den ikke ser helt lik ut som dagens modeller og spør: "Har du garantikort?" "Nei", smiler jeg. "Kvittering, da?" "Nei, klokken er like gammel som deg (men holder seg bedre, tenker jeg for meg selv), det finnes hverken garantikort, kvittering, boks eller noe annet". Den unge damen himler med øynene og sier oppgitt at da kan hun nok ikke ta imot den. Vel, jeg gir meg ikke så lett, og spør pent hvorfor det er slik. "Fordi du ikke har garantikort", sukker hun, og det slår meg at med de store trøtte øynene og tyggende kjevene ville hun passet bedre på en kløvereng enn i en klokkebutikk. (Jeg skal avstå fra billige poenger om jur siden dette er et seriøst forum) På dette tidspunkt er heldigvis innehaveren ferdig med sin andre kunde, kommer den uskjønne til unnsetning og uten å vite det redder henne fra å bli kvalt med sin egen tyggis. Han vil slevsagt gledelig ta imot både klokken og pengene mine, og jeg blir så glad over å få snakke med ham at jeg nesten forlater butikken med en spell ny GMT på håndleddet. Kanskje det er det som er salgsstrategien.

Forøvrig er jeg sjeleglad for ikke å bli servert champagne i klokkeforretninger. Jeg har engang gått rundt i en større dansk jaktforretning med svært hyggelig ekspeditør som skjenket glass på glass med rødvin men ellers lot meg være i fred. Jeg gikk inn for å kjøpe en fløyte, men endte opp med å trenge bærehjelp for å få varene - og meg selv - tilbake til hotellet.
 
Dessverre virker det som om endel av betjeningen i urmakerforretninger har et fullstendig likegyldig forhold til produktene de selger. Jeg forventer ikke at enhver butikkansatt skal være like skrullete opptatt av klokker som dette forumets medlemmer, men et minimum av kunnskap og interesse bør være tilstede når man velger å jobbe hos en urmaker. Dersom jeg skal kjøpe en dyr klokke vil jeg helst gjøre det av noen som ihvertfall later som om det gjør en forskjell for dem om jeg blir fornøyd. Min erfaring er at innehaveren eller urmakeren i butikken vanligvis gir bedre service, mens endel av de ansatte like gjerne kunne solgt melk.

Dette tror jeg du har helt rett i. Men det er (IMO ihverfall) rimelig å stille større krav til en urmaker som i hovedsak forhandler dyre klokker, enn en forhandler med hovedsortiment på rimeligere ur. Jeg forventer ikke å bli båret på gullstol hver gang jeg stikker nesa inn hos en urmaker, men at det er noen som er bittelitt interessert i meg og mitt ærend er vel knapt for mye forlangt.

Alle som har ansatte vet hvor vanskelig det er å finne flinke folk, men når det gjelder service på dette nivået er det like mye snakk om rutiner.
 
MEGET aktuelt tema...

Hei,

-Ja det synes nå også jeg.

Som jeg har gitt uttrykk for før på dette forumet, har jeg kjøpt/kjøper jeg sjeldent finere ur i Norge.
Dette av varierende grunner,men mye går på vareutvalg/tilgjenglige merker/gode opparbeidede kundeforhold over lengre tid, MEN ikke minst kundeservice og OPPLEVELSEN av urkjøpet.

Jeg kan likevel ikke være helt alene her inne som har bevandret diverse butikker eller BOUTIQUES i det være seg Singapore, Hong Kong eller Bangkok (Asia) ??
Foruten den geografiske beliggenheten, er det er en grunn til at mange av de store butikkene i disse områdene (og sikkert mange andre store byer i Verden også ) innreder STORE arealer og tilpasser alt fra stoler og bord til belysning,treverk og tepper for selve KJØPSOPPLEVELSEN av uret.

Det burde være ganske opplagt - og her kan jeg tale for flertallet - at de produktene vi kjøper/interesserer oss for her inne er produkter vi IKKE TRENGER.
Enten vi snakker om en enkel mekanisk Longines til 5000 kr eller en RM til 3 mill., er de i prinsipp like unyttige i forhold til hva de "er". (Tiden ser vi/finner vi over alt - det vet alle her inne i allefall :))
I den sammenheng kan jeg nevne at det er FLERE år siden jeg IKKE har blitt tilbydt enten vann, kaffe/te, leskedrikker ELLER Champis ved klokkekjøp - uten at dette i seg selv er avgjørende for et kjøp for min del. (Men det pynter selvfølgelig på det hele!)

SÅ - tilbake til begynnelsen - her blir jo hele poenget KJØPSOPPLEVELSEN - OPPLEVELSEN AV Å EIE NOE SPESIELLT, UNIKT,FINT, HÅNDTVERKET OSV.
Rettere sagt FØLELSER , FØLELSER OG ATTER FØLELSER. Selv om man kan se tegn på bedring og tilpassning etter beste evne, så er normenn (forhandlere av luksusvarer i Norge generellt), rett og slett ikke gode på dette.

Dette gjelder også delvis hele Skandinavia IMHO, men man skal ikke lenger enn til Stockholm før man føler at finere klokker/ur straks kan finnes i en mer "internasjonal" atmosfære.

Her kunne jeg fortsette i det lange og brede, men stopper med denne lille utblåsningen nå... :)


BT
 
Er helt enig i at selve kjøpsopplevelsen kan forbedres på flere punkter.
Når man kjøper en (altfor) dyr og tildels eksklusiv klokke bør det legges vekt på total inntrykket.

Uansett, for meg er det aller viktigste at de følger skikkelig opp hvis det skulle være noe galt med klokken etter et kjøp.
De må så gjerne bære meg inn på gullstol, servere sjampis mens de slår salto i bastskjørt rundt meg, men dette betyr nada hvis servicen er lavmål hvis det skulle gå galt.
 
Jeg forventer mye!
Men, som for dere andre, er erfaringene delte.
Noen favoritter er Protid Kjell Larsen, Protid Christensen og Protid i Tromsø.
Hos sistnevnte kjøpte jeg to ur til barne for et par år siden.
Åpenbart ikke noen stor handel, men jeg ble behandlet som om jeg brukte 40k.:D
Urmaker Enger i Bygdøy Alle er svært hyggelige og serviceinnstilte.
Egentlig, når jeg tenker meg om har jeg ikke alt for mye å utsette annet enn noen småepisoder.:D
 
Enig att kjöpsopplevelsen er meget viktig, trenger heller ikke for meg väre goodies-pakker eller flott atmosfere. Viktigst for meg er hyggelig, solid selger som er intressert i mine önsker og spörsmål og jeg ikke föler pröve lure meg på en urimelig sum penger. som noen sagt för.. first buy the seller, then buy the watch.

Att en norsk rolex AD eksempelvis tar en telefon og sier de fått inn en klokke de vet jeg er intressert i, og att de automatisk gir meg en rabatt uten å spörre er gull :D:D
 
Er helt enig i at selve kjøpsopplevelsen kan forbedres på flere punkter.
Når man kjøper en (altfor) dyr og tildels eksklusiv klokke bør det legges vekt på total inntrykket.

Uansett, for meg er det aller viktigste at de følger skikkelig opp hvis det skulle være noe galt med klokken etter et kjøp.
De må så gjerne bære meg inn på gullstol, servere sjampis mens de slår salto i bastskjørt rundt meg, men dette betyr nada hvis servicen er lavmål hvis det skulle gå galt.


Det tror jeg vel vi kan være enige I alle sammen, men det er nærliggende å tenke at en som ikke gidder å ring meg tilbake for et potensiellt salg på 55' ikke ligger våken om natten når klokken må på garantireperasjon...


Forøvrig har baklengs salto I bastskjørt blitt mer og mer vanlig hos de store forhandlerne I Sør-Amerika:D
 
Jeg forventer mye!
Men, som for dere andre, er erfaringene delte.
Noen favoritter er Protid Kjell Larsen, Protid Christensen og Protid i Tromsø.
Hos sistnevnte kjøpte jeg to ur til barne for et par år siden.
Åpenbart ikke noen stor handel, men jeg ble behandlet som om jeg brukte 40k.:D
Urmaker Enger i Bygdøy Alle er svært hyggelige og serviceinnstilte.
Egentlig, når jeg tenker meg om har jeg ikke alt for mye å utsette annet enn noen småepisoder.:D

Jeg har ingen erfaring med Christensen eller Tromsø, men hos Kjell Larsen er det alltid hyggelig å stikke innom. De ringer alltid tilbake med svar på leveringstid eller andre spørsmål de ikke kan ta på stående fot.

Historien din bekrefter jo også nettopp at det ligger i innstilling og rutiner. Kjell Larsen har jo i hovedsak "rimelige" ur i butikken, med Breitling og Omega på "topp".

Men de har skjønt at det betaler seg med vennlige smil og god service, og det gjelder alle de ansatte.
 
Glemte forsåvidt å nevne at Otteren i Stavanger hadde en klokke "event" ifjor vinter.
Tyttebærpoliti med gjesteliste i døra, servering av julebrygg og eventpriser for alle som handlet den kvelden.:D
Det er sånne ting som gjør klokkekjøpene til noe mer enn en typisk handletur på Rema.

Bare se på bilforhandlerene. De står gjerne på hodet for deg en god stund for å få til et salg.
Da mange klokker ligger i samme prisleiet som en god bruktbil skulle det bare mangle at de la seg litt ekstra i selen for å gi en god opplevelse.;)
 
I Norge er det vel ikke mange som forventer champagne eller andre feinschmeckerier ved å entre en finere butikk. Den trauste nordmann er vel fra gammelt av vant til å stå med luen hånden i slike situasjoner og kreve helt minimalt.

Tilbud om en kopp kaffe og kunne sette seg ned i et eget rom og studere de klokkene jeg vil i fred og fordragelighet, synes jeg er fantastisk. Det er deilig å slippe å stå ved en travel handledisk med mange forstyrrende elementer. En slik service får jeg hos min AD. Når de også er villig til å slå litt av på prisen i tillegg til at kunnskapsnivået er høyt, så fører det til at jeg handler der.

Det er vel ikke usannsynlig at vi entusiaster er den vanskeligste kundegruppen å tilfredsstille for butikkene. Det er klart at en 20år gammel ekstrahjelp fort kommer til kort , spesielt når debalsac og andre her kommer inn med sin kunnskap ned til hvert minste tannhjul. Selv en urmaker kan få problemer da. Min erfaring fra norske butikker er at det er veldig opp og ned med kunnskapen hos betjeningen, men det går vel an å spørre om å få prate med urmakeren i butikken dersom man har tenkt til å gå litt dypere til verks.

Det viktigste for meg er hvor stort utvalg de har i butikken + kunnskapsnivået.
 
Jeg forventer meg ikke champagne, MEN jeg forventer jeg hyggelige, serviceinnstilte og kunnskapsrike selgere. Det siste
er noe som for det meste mangler i Norge.. Jeg syntes det alltid er gøy å handle ting fra selgere som kan gi råd
(ikke bare råde deg til å kjøpe dyrere ting) for å finne det rette produktet for deg. Alt for ofte er det varianter av
den "tyggegummityggende uengasjert parogtyveåringen" som Hopalong nevnte. Jeg tror nordmenn trenger mer yrkestolthet.

En annen uvane mange selgere av litt dyrere ting (klokker, bil osv.) virker å ha er at de "skuer hunden på hårene", det tror jeg de mister noen salg på.
 
Jeg har selv jobbet hos urmaker under studiene, og jeg mener bestemt jeg gjorde det bedre enn mye av betjeningen jeg møter i Oslo. Jeg behandlet alle som om de skulle handle, alt kunne prøves på hånden, kom alltid med forslag om andre ur (opp og ned i prisklasse, gi alltid kunden et valg mellom flere ur, ikke mellom å handle eller ikke handle). Ethvert besøk må anses som en mulighet for å gi kunden et godt inntrykk av butikken, om ikke det blir kjøp nå kommer de kanskje igjen.

I Oslo har jeg alltid blitt møtt på en proff og vennlig måte på Christensen i Paleet og hos Tidemann. Jeg synes det virker som de tenker langsiktige kundeforhold. Bjerke har jeg dessverre blandede erfaringer med, de burde jobbe hardere med å få betjeningen til å følge en felles policy for kundebehandling.

Det at jeg selv ikke ser ut som en fyr med mye penger gjør nok at jeg er litt mer obs på hund/hår-forholdet. Det verste jeg husker var da Bjerke i Bogstadveien åpnet. Jeg dro innom på vei til (urmaker)jobben en lørdags morgen. Jeg var sommerlig antrukket, men ren, pen og edru ;) Det ble servert champagne til folk i døren, men da jeg var på vei bort mot servitøren snudde han megetsigende brettet en annen vei og strenet bort til en eldre mann. Ikke noe champis på meg. Artig nok var det en udugelig gjeng som jobbet hos Bjerke den dagen, for det kom kort tid etter en fyr innom butikken der jeg jobbet for å få kortet inn lenken på Bond-Seamasteren han akkurat hadde kjøpt i Bjerkes nyåpnede filial :D Husker vi gjorde det gratis og ba ham huske på oss neste gang han vurderte ny klokke.
 
Jeg skulle gjerne vært til stede på et jobbintervju i en av Oslo mange finere klokkebutikker. Spør sikkert om alt annet enn klokker og klokke interesse.

Første bud burde være å spørre de man vurderer om de er interessert i klokker, og deretter stille noen enkle kontrollspørsmål hvor 75% av knølhuene garantert faller av. Deretter får man spisse fokuset og vurdere hvor lærevillige og ikke minst lærenemme vedkommende er. Man trenger ikke være utlært, men jeg vet om et par klokkebutikkansatte som har vært i samme butikken i flere år og fortsatt ikke kan en dritt (av en eller annen grunn svært ofte kvinner - jeg tror de aller fleste kvinner, inkludert majoriteten av de som jobber i klokkebutikk, stort sett driter i klokker, men heller har en generell tiltrekning av dyre, blanke gjenstander:D:D).

En evne og vilje til læring kombinert med et minimum av interesse for klokker burde være en forutsetning for å få jobb i klokkebutikk.
 
jeg vet om et par klokkebutikkansatte som har vært i samme butikken i flere år og fortsatt ikke kan en dritt (av en eller annen grunn svært ofte kvinner - jeg tror de aller fleste kvinner, inkludert majoriteten av de som jobber i klokkebutikk, stort sett driter i klokker, men heller har en generell tiltrekning av dyre, blanke gjenstander:D:D).

Kjenner meg igjen der.
Her i byen er det en dame som har jobbet i samme butikken i veldig veldig mange år. Jeg var inne der en gang å så på en Cartier Roadster kronograf og spurte henne hvilket urverk som sto i klokken. Hun kunne da slå i bordet med sin massive kunnskap og årelange erfaring å fortelle meg at det sto et sveitsisk urverk i klokken, hvorpå jeg selvfølgelig ble kjempe imponert.;) Cartier har jo slengt seg på in-house-galeien de også i senere tid men ikke den gang.