Hva symboliserer prisen?

[Entropy]

Jeg er nyskjerrig, si man har en klokke til feks 100k. Av et kjent annerkjent merke, ikke inhouse verk. Hva betaler man for? Er det etterspørsel? Er prisene satt for å tiltrekke seg bestemte kjøpegrupper? Hva koster det ca i råkost og produsere en klokke i dette prissegmentet? Betaler vi for å kunne si prisen til venner, eller betaler vi fordi dette faktisk er tidkrevende nøysommelig håndtverk og forskjellen på en 100k klikke og en 50k klokke er sykt stor?

Kjør debatt?

 

[Guest571]

Jeg må si jeg finner nesten like mye glede i en klokke til 50k som en klokke til 100k, men jeg synes ikke det er så spennede (som mange andre synes) å ha mange klokker i samme prissjiktet. Har man en Rolex til 50k og kjøper en til, så er det ikke SÅÅ langt mellom klokkene. Derfor gikk jeg i siste tilfelle opp i pris når jeg skulle kjøpe meg ny klokke, dette for å få en klokke som ikke var for lik den "ordentlige" klokken som alt var i samlingen.

For min del speiler prisen på min siste klokke materialvalg, urverk og tilgjenglighet. Dette er noe jeg er komfortabel med å bruke penger på.

 

[Entropy]

Enig i at materialvalg og urverk er noe man enkelt bruker penger på. Valg av materiale kan i mange tilfeller forsvarer ytterligere om man kan spå fremtiden.

Men tilgjengelighet føler jeg er litt mer nyansert, for min del. jeg kan betale for en sjelden vintage klokke i strøken stand. men jeg synes det er litt bitter-sweet å betale for en ny klokke kun fordi produsenten har valgt å limitere den. Imho synes jeg klokkens opplagstall bør reflektere etterspørsel mer enn et forhåndsbestemt nummer som 500. Det samme gjelder forøvrig bilbransjen. Lager man bare 100 stk av en Ferrari så blir den utsolgt uansett hvor god eller dårlig den er. Men om en ikke hadde hatt enzoen limitert så ville salgstallene talt på hvor god den bilen var (markedsføringsmessig, bilmessig osv) Det er alltid forskjell på hvor godt folk tar vare på tingene sine, så jeg tror ikke samlerverdien over tid ville vært såret. snarere tvert imot.

Dette er nok en brannfakkel, men jeg tror det er mange som kjøper limiterte modeller fordi de håper på en prisøkning over tid. Men i mine øyne tyder det på at de som velger klokke utifra egen smak, og ikke så mye over mote er de som over tid feks 20 år, vil sitte igjen med klokkene som blir husket.

Men så stiller jeg meg samtidig det spørsmålet, om man har samme urverk, og samme materialvalg.. merker man egentlig forskjell på en 100k Zenith og en f.eks omega til 50k med samme type komplikasjon? Eller er historien og hypen og statusen verdt de 50k ekstra?

 

[HerrUr]

Jeg har sett diskusjon på dette tidligere på et annet forum om Rolex og hva det egentlig koster å produsere en enkelt klokke. Flere der mente ca 10-15% av utsalgspris. Det er sikkert ikke usannsynlig. Det er flere ledd som skal ha betalt og alle ønsker å tjene mest mulig så lenge de får solgt produktet. I tillegg kommer moms.

Inhouse eller ikke, det er ikke sikkert det er så vanvittig mye dyrere med inhouseverk så lenge de produseres og selges i store mengder. Men for mange så henger egen produserte verk høyere enn f.eks ETA-verk, og det føles kanskje bedre å betale i dyre dommer for en stålklokke med inhouse enn ETA.

Om prisen er "riktig" i forhold til dette, tenker jeg egentlig ikke på dette i det hele tatt når jeg skal kjøpe klokke. Jeg kjøper klokker med hjerte og ikke hode. Det er følelser som styrer og ikke fornuft. Hvis fornuften regjerte, hadde jeg hatt kun en klokke med quarts-verk. Dessuten så hjelper det så lite at uret jeg ønsker meg burde koste mye mindre - prislappen er fremdeles den samme.