Historisk sett er Rado er veldig interessant merke. De produserte på 50-tallet bruksur med egne verk. Av en eller annen grunn ble disse svært populære i Asia, noe som sikkert er årsaken til at merket selv idag har mange tilhengere i Østen. Finner du en gammel Rado på Ebay, er selgeren som oftest derfra. Det finnes en mengde modeller fra denne tiden, men jeg husker ikke navnet på andre enn Green Horse. Designmessig skiller urene seg ikke mye fra andre ur fra samme epoke, men de er ofte nokså rene i formen og uten unødig jåleri. Pene ur. På et eller annet tidspunkt sluttet man å bruke egne verk, og de fleste eldre Rado`er jeg har sett er utstyrt med AS-verk.
På sekstitallet begynte Rado å eksperimentere med metallegeringer for å gjøre urene hardere og mer motstandsdyktige mot skraper og skader. De introduserte modellen Diastar med tungsten (tror jeg) blandet i stålet. I tillegg til å være mye mer solide enn konkurrerende ur, skillet Diastar seg dramatisk fra alle andre med sin størrelse og uvanlige form. Diastar ble en enorm suksess for Rado, og andre produsenter kopierte og videreutviklet formen. Jeg tror ikke det er noen overdrivelse å si at Diastar var inspirasjonen for mye av urdesignen utover syttitallet - på godt og vondt. Det finnes utallige Diastar-varianter, med forskjellig form og materialer, og jeg mener det ble produsert slike ur langt ut på nittitallet.
Rado fortsatte å eksperimentere med materialer, og det finnes varianter med innslag av granitt og andre steinsorter, keramikk og forskjellige metallegeringer. De var blant de mest innovative når det gjaldt outrert urdesign på syttitallet. Rado var tidlig ute med å bruke stemmegaffelverk (Bulovas Accutron) og etterhvert kvartsverk. Som alle andre sveitsiske produsenter fikk de hard medfart av billigurrevolusjonen og ble på åttitallet et av mange merker under SMH-paraplyen (som idag heter Swatch). Jeg skal ikke skrive en lang harang om hva Swatch har gjort med klokkeindustrien, men det er vel ikke feil å si at det vi oppfatter som kjennetegn hos de forkjellige Swatch-urmerker idag nok er mer et resultat av markedsføring enn realiteter. Rado-merket brukes idag ofte på ur hvor- etter min mening - design har vært viktigere enn funksjon. Kvaliteten tror jeg ikke det er noe å si på - jeg antar det er som andre ur med tilsvarende pris.
Det som de fleste idag forbinder med Rado, er varianter av Ceramica-uret introdusert sent på åttitallet. Man kan like det eller ikke - selv synes jeg det er gyselig - men de får poeng for original design og en uvanlig bruk av materialer. Det finnes også Diastar-inspirerte modeller med automatiske urverk som burde være interessante for dem som liker store ur. Det oser ikke mye av dameur av disse:
Det er mange samlere av Rado produsert før Swatch, og interesserte vil finne mange likesinnede på nettet.
Edit: Jeg fant denne annonsen som illustrerer at Rado engang ikke fokuserte på jålete dameur
: